Skuffet pga "feil kjønn" i magen...:(

[Anonym bruker]

Jeg vet,d høres heelt forferdelig ut!! Er derfor jeg skriver meg som anonym nå,dette skjemmes jeg over og syns d er helt forferdelig at jeg ikke klarer å glede meg over å få en til frisk,velskapt å helt sikkert nydelig gutt...

 

Vi har en gutt fra før, å jeg ønska meg gutt den gangen å fikk det. Denne gangen har jeg hatt et meget tungt svangerskap, forferdelig dårlig form å nå virker det som bekkenløsning kommer i tillegg gitt. Er alene med vår sønn på litt over året fram til juni pga en jobb far driver med frem til da.

 

Denne gangen ønska jeg meg så innmari ei jente,hadde vært så fantastisk med en av hver! og i familien på begge sider er det faktisk bare gutter,jeg er eneste jenta på min side.. Så dere skjønner at forventningene rundt om d nå endelig kunne komme ei jente har vært meget høye, "alle" har håpa å tippa på jente denne gangen..

 

Begynte jo å tro det selv,jentenavnet har vært klart lenge.. Var så klar for å få lillesøster inn i familien nå, få ei lita prinsesse med mine blonde krøller å pappas store øyne...

MEN, UL viste fram en klar å tydelig tisselur og pungen under den..vanskelig å ta feil der gitt.. Smilet jeg hadde i ansiktet av å se på babyen vår ble borte,å siden da har jeg hatt en tung vond klump i magen.. resten av ul-timen ble bare en tåke,og jeg fikk såvidt med meg hva jordmor pekte på å prata om..

 

Er helt nødt til å dele dette med noen,har selvsagt sagt d til kjæresten og han er veldig rolig rundt d,mener d sikkert er normalt å at d går over etterhvert..

Kan noen vær så snill å fortelle meg at dette går over, at det er normalt å tenke sånn? :'(

tårene triller her,føler meg som verdens verste person når jeg nå kjenner den lille guttebabyen sparker å dulter til mamma'n sin mens jeg sitter å skriver ned mine grusomme tanker.. :'(

[Anonym bruker]

hva kan man si? det er lov å ønske seg kjønn, men kanskje litt mer alvorlig å bli så skuffet for noe annet.

 

Håper det går over, for gutten sin del... Se heller alt det positive i det! Ikke minst at barnet er friskt!

[Anonym bruker]

det går over..

håpa på jente med nummer to..

alle til og med JM trodde det var jente, helt til en uke før fødselen..

gikk helt i kjelleren jeg, men i det øyeblikket jeg holdt lille prinsen i armene kunne det ikke spilt mindre rolle hvilket kjønn han var

[Anonym bruker]

Hold det for deg selv. Slike innlegg er en hån mot de som opplever å miste barna sine.

 

Prøv å forestille dg at du mister gutten du har i magen. Hvordan ville det føles? Bra, slik at du kunne prøve å få en jente i stedet? Hvis ikke, gled deg over det barnet du skal få. Er ikke ofte jeg sier slikt som dette, men jeg synes du skal skamme deg. Dette er virkelig toppen av egoisme og smakløshet.

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg blir bare kvalm av å lese sånne ting. Mulig det er normalt, men det går vel kanskje å skaffe seg litt perspektiv? Tenker på de stakkars menneskene som får beskjed om ett sykt barn eller verre er at de ikke kan få barn. Men for all del, du må få føle det du gjør.

[Anonym bruker]

Nei, du, 1925: Toppen av smakløshet er innlegget DITT!

 

HI forteller om hvordan hun føler det, og vet du hva? Jeg skal vedde på at følelsene hun sliter med går fortere over nå.r hun får luftet dem litt her.

 

HI: Jeg er sikker på at du kommer til å elske den lille gutten din, selv om du er skuffet nå

[Anonym bruker]

Nå skal vi ikke hakke på HI.. Du er ikke den første og heller ikke den siste som føler dette.

 

Nå som du vet at det blir gutt, så ta deg en dag på baby shopping, og se hvor mye NYDELIGE klær og ALT som finnes til de små prinsene

Lykke til videre HI, dette går såå bra

 

Fokuser på at du har en gutt i magen, begynn å let navn og dra på shopping.

[Anonym bruker]

Du får en nydelig liten gutt, tenk det! Jeg har selv ei jente. Drømte som førstegangsfødende å bli jentemamma første gangen og sånn ble det. Når jeg en gang blir gravid med nr 2 kommer jeg ikke til å bry meg om kjønn tror jeg. Uansett hvor mye man ønsker seg en av hver. Det viktigste er at barna er frisk..

[Anonym bruker]

Javisst, det er helt ok at en mor sitter og sipper fordi hun skal få en gutt, og ikke en jente "med lyse krøller og store øyne" som hun kan spjåke ut.

 

Noen mennesker burde ikke hatt det privilegiet det er å få barn. Motbydelig innlegg, motbydelig dame. Eller jentunge, vil jeg heller si. Uansett alder.

[Anonym bruker]

Vi hadde store problemer med å bli gravide. Nå har vi etter mye strev og mange skuffelser fått hele to barn som vi er veldig glad i. Det er jenter begge to, og jeg må si at jeg ikke spurte om kjønn en gang da jeg var på ultralyd. Alt som sto i hodet mitt var om alt var ok.

 

Men jeg forstår likevel de følelsene du har. Forventninger er ikke så lett å riste av seg på en flekk. Mitt råd er å øse ut din fortvilelse helt anonymt her inne sånn at det ikke blir allment kjent at du egentlig ønsket deg et annet kjønn.

For når barnet kommer, så vil mest sannsynlig denne følelsen forsvinne som dugg for solen og site igjen som en litt flau flekk i hukommelsen din. Ikke la noen få minne deg på det senere, spesielt ikke sånn at minstegutten hører det etter hvert!!

[Anonym bruker]

Ja, dette er en hån mot de av oss som har mistet. Når jeg leser slikt som dette, koker det i meg. Jeg tenker at jeg unner deg å oppleve å miste også, men jeg håper at alt går bra, for jeg vil ikke den lille gutten din noe vondt. Skjønt det er kanskje ikke så stas å bli født av en mor som ikke vil ha deg fordi hun ikke kan dille og pynte deg?

 

Det er et BARN, for pokker, ingen dukke!!!

[Anonym bruker]

Forstår virkelig ikke hvordan det er mulig å bli skuffa. Hadde sikkert vært koselig å få en av hver, men det er faktisk 50/50. Og noe du burde tatt i betrakning når du ville ha en til. Syns du høres ut som en sutreunge.

[Anonym bruker]

Man styrer ikke hva man føler, og hi kommer neppe til å la disse følelsene gå utover gutten hun venter. De fleste ønsker no aller helst å få begge kjønn, og det syns jeg er fullt forståelig. Morsomt å få oppleve begge deler, men på ingen måte verdens undergang om man ikke får det.

 

Kjære hi; tillat deg å kjenne på disse følelsene,om en liten stund går de over av seg selv

[Tipp topp]

Selvfølgelig er det lov til å bli skuffet når ting ikke blir spom planlagt. Rart med hvordan det er når man har sett noe for seg og så blir det ikke sånn. Men gi det litt tid så kommer du nok til å bli like glad i tanken på en liten gutt.

 

Og ikke bry deg om alle (eller den ene) ekle anonyme. Man har lov å bli skuffet over ting andre ser på som ingenting. Vi har det da så godt i Norge at det stort sett alltid vil være noen som har det værre, så med den tankegangen burde de færreste av oss noen gang bli skuffet.

[Dailis]

Det er bedre at du har det nå enn at det skal komme ved fødsel.

 

Jeg håper og tror du kommer over det og klarer å glede deg over å få en gutt.

Og egentlig så er det vel det beste for barna- to gutter så tett

Har det selv og ser hvor stor glede de gir hverandre.

 

Kom deg i butikken og finn noe aldeles nusselig lyseblått, strikk noe skjønt el.l. så kanskje det hjelper

 

Kan ikke tro at det varer til du sitter der med babyen i armene, men skjønner det må være tungt å kjenne på slike "forbudte" følelser.

[Anonym bruker]

Hun sitter og sipper og griner - GRINER! - fordi hun skal få en gutt! Det er ikke "lov", det er oppførsel som de fleste av oss vokser fra oss før vi forlater barnetrinnet på skolen.

 

Hilsen mammaen til fire av samme kjønn

[Anonym bruker]

Siden HI blir hakket "ihjel" her så velger også jeg å være annonym.

Følte det også slik med førstemann, hadde liksom bare sett for meg ei jente, jentenavnet var klart, å var 100%sikker på at det var ei jente i magen.

Men så kom ultralyden, å vi fikk vite at det var en gutt. Var glad der og da for at alt stod bra til med babyen i magen, men på kvelden da vi kom hjem ble jeg kjempe lei meg og gråt masse. Ble bare så innmari skuffet.

Men så begynte jeg å tenke på at jeg skulle få verdens tøffeste gutt

Begynte kun å se på gutteklær og tøffe gutteting

 

Nå har vi fått nr.2 og det ble en jente, så akkurat der kan jeg ikke sette meg inn i din situasjon. Men kan si det at det va kjempe rart å få ei jente. Var liksom bare vant til gutt, hadde masse gutteklær, så må jo bruke endel penger på jenteklær.

 

Du er ikke verdens verste person, å jeg kan trøste deg med at det går over. Bare tenk på det gode selskapet første gutten din kommer til å få i lillebror Nevøene mine er 2år i mellom, å de sparker fotball sammen, å har veldig mye selskap i hverandre fordi de har jo liksom de samme interessene

Tenk framover og på de positive delene med å få en gutt til

 

[Anonym bruker]

Du fortjener ikke den lille gutten. Og han fortjener noe langt bedre enn deg.

[Tipp topp]

Var faktisk ikke klar over at det fantes lover for når man har lov til å grine. Hun er gravid, hrmonell og ting ble ikke som hun hadde sett for seg. Om en stund er det ikke sikkert at hun en gang skjønner hvorfor hun reagerte sånn, men man har da lov å bli skuffet.

[Anonym bruker]

"Selvfølgelig er det lov til å bli skuffet når ting ikke blir som planlagt" ??? Kanskje det er litt dumt å planlegge å få ei jente eller? Da er det ikke rart man blir skuffet iallefall.

[Anonym bruker]

Enig med deg 19:55. Makan til rasshøl skal man lete lenge etter.

[Anonym bruker]

Første gang jeg skriver innpå dette forumet, og skjønner at det var en utrolig dum avgjørelse midt oppi de forferdelige tankene jeg hadde om meg selv!

Ble ikke så veldig mye lettere av å lese enkelte av kommentarene deres,men tusen takk til dere som faktisk skjønte det med å lufte tankene sine å leste innlegget mitt som de sårbare forferdelige tankene det faktisk er.

Har en lillebror med et alvorlig syndrom som jeg forguder over alt i verden,så dette er jeg vokst opp med, å er selvsagt utrolig takknemlig for nok et barn som hittil ser friskt å velutviklet ut,innlegget handlet ikke om d.

 

Jeg har elsket barnet i magen fra dag en,men nå for tiden føles alt mye tyngre enn noen gang,og det ble nok en dråpe for mye om hele de kjønn greiene.. Føler jeg ikke innfrir alle forventningene til familiene på begge sider med å gi de nok en gutt,ja teite tanker, men regner med de fleste her inne har vært borti hormoner under graviditeten og vonde tanker..

 

Skrev INGENTING om å dulle å dikke me den ønska jenta,men du tolka tydeli helt feil det jeg mente med genene mine å genene til far.. bare påpekte mine lyse lokker å hans øyne,noe likt får barna som regel fra foreldrene..

Sier kanskje mer om deg som person enn meg når du ønsker noen så vondt å miste barnet de bærer på..

 

Det er et helt bevisst valg på å være anonym, og kommer ALDRI til å si dette til noen andre enn kjæresten min for selvsagt skal aldri barnet få høre dette!!

 

Skrev overskriften tydelig slik at de som vet de blir støtt kan la være å gå inn å lese innlegget.. Vi er voksne mennesker her vil jeg tro,med forskjellige tanker å meninger, og det var ikke ment som en hån mot noen,så ikke ta d som d heller!

takk for meg.

[Anonym bruker]

Drit i hva folk sier. Jeg hadde akkurat samme følelsen. Men nå som jeg har fått sønn nummer to tenker jeg ofte "tenk hvis det ikke hadde vært en gutt, da hadde ikke han vært født". Og da får jeg en herlig følelse om hvor glad jeg er idag for at det ble en gutt...

 

Kan love deg du kommer over det, iallefall når barnet er født

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke få flere barn pga medisinske grunner og dette er et hån.

[Anonym bruker]

skjønner ikke greia med gutter.. Hver gang noen griner over feil kjønn, så er det en gutt i magen. Nå har jeg jenter selv,da. og er lykkelig for det. Men hadde ikke vært mindre lykkelig over gutt(er). Hvorfor vil ingen ha gutter?