Hvorfor fikk du barn?

[Anonym bruker]

Ja, og her vil jeg ha mange svar. Ser det er noe ekstremt med "vår" generasjons foreldre, vi skal realisere oss selv og barna havner gjerne som andre pri.. Man skal ha barnevakt omtrent fra fødselen, så mye som mulig og over så lang tid som mulig. Da man endelig har ferie som man kan bruke på ungene, da stikker mor og far for å "pleie kjærligheten".

Barna havner på en automatisk andreplass.

 

Selv fikk jeg barn for å komplimentere livet mitt og vi var klar for det. Festingen er et tilbakelagt kapittel og vi er klare for å gi familien hundre prosent oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

En gang sluntret vi unna kondom.. Og der satt spiren..

 

Nå har vi prøvd i to år uten å lykkes med å få et barn til, så det var nok virkelig meningen at vi skulle få ungen vår den gangen..

[Anonym bruker]

skjerp deg. du er ikke automatisk en bedre mor enn andre fordi om "festing er et tilbakelagt kapittel". klatre ned fra den høye hesten din øyeblikkelig og begynn på et kurs hvor man lærer litt om det og være ydmyk. man kan fint både være mor, ta seg en fest, pleie kjærligheten på ferie, dra på tur med barna, og bruke besteforeldre som pass og samtidig være ei fantastisk mor! nå er jeg så lei av disse nedlatende innleggene om alt og alle!

[Fløtepus&Tigergutt]

Virker nok som endel her inne har fått barn uten at det var helt planlagt. og da er det liksom helt legitimt å ønske seg mer avlastning, alene-ferier osv.

 

Sorry, men da dere valgte å beholde barnet så valgte dere bort å sette dere selv i første rekke!!

[Anonym bruker]

for vi hadde lyst på:-) Vi er unge foreldre på 20 og 23 år så kjenner vi går glipp av mye festing å styr med vennene våre som ikke har fåt barn enda, å savner den tiden engang iblant:-) Men kunne aldri ha byttet ut dette livet med det gamle, Barnet mitt er det beste som har hendt meg!

 

Å vi har ikke "pleiet kjærligheten" enda vartfall, men det er siden jeg ammer:-)

Vil ikke sende bort barnet mitt før det er avvent og klar for det, uansett om jeg går glipp av en kveld med venner!

[Gjest]

Jeg fikk barn fordi jeg hadde lyst til det, fordi det er koselig og trivelig. Det er ikke dermed sagt at jeg har sluttet å være et helt menneske. Jeg liker fortsatt å være alene noen ganger og vet meget godt at sønnen min trives med sin pappa og med sine besteforeldre.

 

Barnet er ikke på andreplass, men at _ingenting_ man gjør, noensinne, skal handle om noen andre enn barnet er jo faktisk litt trist...

 

Jeg er fortsatt kjæreste med faren jeg, selv om vi har barn. Når man slutter å pleie kjærligheten bare fordi man har fått barn er det vel ikke rart at så mange ender opp skilt?? Er det så bra for barna da?

 

Tenk så egosentrisk barna vokser opp til å bli hvis de lærer at foreldrenes liv faktisk ikke dreier seg om noenting annet. Det blir DEN smellen da, når de begynner på skolen eller får seg jobb, og må lære at det finnes andre mennesker i verden med behov som også må tas hensyn til...

[Anonym bruker]

Så du mener at når man får barn er det slutt på fest, morro, kjærlighetsferier og barnevakt? For meg betyr ikke det å få barn at jeg må gi 100% avkall på mitt tidligere liv. Vi er en stor vennegjeng der alle har barn, og vi reiser på ferier sammen og tar oss en fest en gang i mellom. Ofte treffes vi med barna og finner på ting sammen. Vi har vært på fine turer sammen med og uten barn.

Innimellom er barna mine hos beseforeldrene sine på overnatting og da koser kjæresten min (barnas far) og jeg oss sammen med vin og musikk, og masse prating. Om morgenen sover vi lenge, har masse god sex og er fornøyde og uthvilte når barna kommer hjem.

Ville ikke byttet ut livet mitt med noen. Både vi og barna har et godt og rikt liv med mange gode venner og voksenpersoner som betyr enormt mye for oss og barna.

Skjønner ikke den "natzi"-holdningen til HI. For meg virker du som en forsmådd husmor fra 50-tallet....Det å sette bana sine som første pri betyr langt mer enn å forskanse seg i hjemmet sitt og bare være sammen, kun familien hele tiden. Ikke rart familier går i oppløsning da...

[Anonym bruker]

Signerer Gytha over meg.

Stakkars barna til disse mødrene som avslutter kapittelet om eget liv idet de får barn. Det er heller ikke sunt for selve barnet og være mor og fars eneste mening med livet. Og hva med de rundt som er glad i barnet? Hva med å la de slippe til?

Jeg synes det er veldig synd når jeg ser barn på to og tre år som henger så i skjørtekanten på mor at ikke en gang mormor kan blåse på såret, eller ta de med i kiosken etter is. Og barna går glipp av en viktig del. De mister mye av tryggheten man får ved å være komfortabel og trygg hos flere voksne personer.

Alle her har vel hørt at en uthvilt og lykkelig mor er en bedre mor?

Og av og til så trenger mor en middag ute med far, litt "samba" på stuegulvet og tolv timers søvn for å bli uthvilt og lykkelig igjen

 

[GeneralSpringSkalle]

skulle ikke være anonym.

09:38 er

[Anonym bruker]

Ja, stakkars barn som har foreldre som ofrer seg helt hundre for ungene sine. Som alltid påser at ungene har det bra og ofrer seg selv.. Herregud, det er jo sånn det skal være!

Har ett inntrykk av at folk her inne er 18-20 år gamle og bare "meg-meg-meg-meg-meg". Barna er som en leke man kan sette bort til besteforeldrene når man er lei.

[GeneralSpringSkalle]

Jeg er 30, og voksen nok til å skjønne viktigheten i det jeg selv skriver. Jeg har vel heller inntrykk av at det er "nye" mødre i ung alder som løper rundt inne i huset med barnet sitt og oppfører seg som Gollum med ringen.

[Anonym bruker]

jeg fikk vel barn pga jeg ble gravid en gang vi var litt uforsiktig. Så da måtte vi gjøre det beste ut av det, selv om han gikk på skole og jeg ike hadde jobb. Nå har vi tre stk og fester når vi vil og det passer seg, men vi koser oss også med di små og vi elsker dem over alt på denn jord.

Vi prøver å gjøre livet godt å leve både for store og små

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Vi fikk barn fordi vi følte oss klare for oppgaven. For oss var det viktig å ha utdanning/fast jobb, hus, bil og ekteskap på plass først. Og når alderen begynte å nærme seg tredve følte vi begge at tiden var inne for å begynne og prøve :-)

 

Vi har hele tiden vært klar over at vi ikke får noe avlastning eller barnevakt, da jeg ikke har familie, og hans ikke er interessert i sønnen vår. De bor dessuten 170 mil unna, så det ville blitt begrenset selv om dem hadde hatt interesse..

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn fordi hun begynte å vokse der mot alle odds. Jeg var 23 år, samme med faren, og vi var/er begge studenter. Selv om det ikke var planlagt, og vi ikke er gift og har labrador og Volvo, så har vi en fantastisk, og en harlig liten familie. Økonomien er ikke på plass enda, men det kommer seg, men vi er utrolig heldige med vår datters besteforeldre som har hjulpet oss med bosted, og som mer enn gjerne stiller opp som barnevakt så vi kan være kjærester. Det skal sies at på disse åtte månedene, så har det bare skjedd èn gang.

 

Husk på at det er svært sjelden nybakte mødre og fedre drar på fester og slikt hver helg da. Jeg er av den mening at innimellom kan det være gøy (og tilogmed litt sunt) å treffe gamle venner på byen eller på fest, men selv har jeg iallefall alltid i bakhodet at det kommer en dag i morgen, og da skal jeg fungere som mor, og ikke som et slakt. Jeg støtter alle i å kose seg en gang i blant, det er ikke det samme som å ikke ofre seg 100% for barna sine!

[Fløtepus&Tigergutt]

Tror nok HI mener at det virker som det er en utbredt holdning hos mange her at barna ikke skal komme i veien for mor og fars behov for egentid jfr alle de innlegg som handler om besteforeldre som ikke avlaster nok eller ferier uten barn.

 

For meg handler det å ha barn om å ta beslutninger som ivaretar fellesskapets behov mer enn enkeltindividets (les: mine)

Det betyr ikke at jeg ofrer alt for barna mine, jeg ser på det som at alle parter er tjent med at mor og far pleier kjærligheten, trener, er sammen med venner o.l.

 

Familieøkonomien ser jeg på som en pott som alle skal nyte godt av, dvs at jeg ikke syns det er rettferdig at mor og far skal bruke masse penger på en ferie som ikke barna får være med på. Jeg syns også at ferietiden skal brukes sammen, det er jaggu ikke så mange fridager man har i løpet av året. Men det er oss!

Andre tenker nok annerledes, men vi klarer hvertfall å pleie kjæresteforholdet selv om barna er med på ferie.

 

 

[Voilà]

Jeg ble, uheldigvis, gravid, og kunne ikke ta abort...

[Anonym bruker]

Fordi vi hoppet av i svingen, noe som tydeligvis ikke fungerer veldig bra som prevensjonsmiddel;)

 

Har ikke lagt bak med fest og moro med venner, men det kommer i andre rekke. Ja takk, begge deler:) Vi deler på å gå ut med venner og storkoser oss sammen med gutten. Denne ordningen funker veldig bra for oss.

 

Ellers er jeg veldig glad for at jeg både har reist mye, studert i utlandet og har trygg jobb. Gjør det mye enklere.

[Anonym bruker]

Mine barn går ikke for lut og kaldt vann selv om jeg ikke sluttet å eksistere da jeg fikk barn... Selveksistens og kjærlighet til barna går fint an å kombinere.

[Anonym bruker]

Signerer den. Familien 100 %? Tror det er sundt for alle man å fordele oppmerksomheten litt utover. Må være kjedelig å være venn med en som snuru så totalt når barna kommer til verden..

 

hilsen 11:08

[Anonym bruker]

Fordi jeg lå med en mann.

[Anonym bruker]

Ja, det er også en måte å gjøre det på

[Gjest Sauen og ungene]

Vel, førstemann var ikke helt planlagt for å si det sånn...

Men jeg ønsket ikke å ta abort, så da ble det barn. Og det har vi aldri angret på!

Nr 2 fikk vi fordi vi ville ha søsken til eldste, fordi vi ville ha dem ganske lik i alderen og fordi vi hadde lyst på en til.

 

Vi har forøvrig også barnevakt innimellom også. Ser egentlig ikke hva som er galt med det. Vi har ikke barnevakt hele tiden, men kanskje en gang i måneden eller en gang annenhver måned. Jeg er hjemmeværende, så 24 timer i døgnet de resterende 30 dagene i månedene er ungene med meg og/eller pappaen. Tror ikke ungene mangler tid med meg ihvertfall=)

 

ferier tar vi også med ungene, men nå har jeg og mannen vært på en kort tur til praha. Ikke fordi vi på død og liv må være borte fra ungene, men fordi vi syns det er godt å av og til få slappe av, sove en hel natt sammenhengende, bruke tid på hverandre osv. Vi kunne gå på restaurant om kvelden og slappe helt av, uten å tenke på unger som skal mates og ikke vil sitte i ro, leggetider osv.

sex hadde vi også, til en forandring =P

 

Jeg tror ikke ungene har vondt av å innimellom få tilbringe tid alene med besteforeldre og andre som er glad i dem. Mine unger er ihvertfall helt i hundre når de skal på overnatting, og jeg har aldri hørt et ord om at de har mistrivdes. Besteforeldrene syns også det er helt supert. Så da syns jeg det er helt greit at jeg og mannen kan ta oss en kveld innimellom, der vi kan dele en flaske vin eller gå på middagsbesøk til venner, sove hele natta og sove så lenge vi vil neste morgen=)

 

 

[Anonym bruker]

Hi, selv om du har fått barn så betyr det ikke at du skal slutte å gå på fest en sjelden gang eller å være sosial.

Noe av det verste jeg vet er de som blir foreldre og slutter å leve, men burer seg inne sammen med barnet hjemme...det går faktisk an å kombinere å både kose seg sammen med familien og kunne gå på kino eller en fest en sjelden gang en har f.eks familie som sitter barnevakt. Det er bra både for barnet og foreldrene. Barna trenger å få et forhold til sine besteforeldre, tanter og søskenbarn - ikke bare foreldrene.

Vet om forhold som skranter nettopp pga det du beskriver HI, de har sluttet å ta vare på forholdet og sluttet å være sosial med andre. Barnevakt har de aldri hatt - ungen er snart 4 år!

Eneste grunnen til at de fortsatt bor sammen er pga barnet. Det må være sunnere for et barn å vokse opp med foreldre som elsker hverandre, ikke de som kun bor under samme tak i et kaldt forhold?

 

Når det gjelder ferier så mener jeg at da skal en reise hele familien....som en annen skrev her inne om å reise bort i 3 uker fra barnet..den var drøy! Slikt må en gjør før en velger å få barn!

 

Etter at jeg valgte å bli mor har jeg helt andre prioriteter i livet enn mine venninner. Det er barnet som står i sentrum! De tenker mest på shopping, reise og festing. Det betyr ikke at jeg låser meg hjemme av den grunn. Den er så utrolig misforstått HI!

 

Kombinere er en fin ting!

 

[Lady lovely locks]

Jeg er førskolelærer og har lært at det er viktig at foreldre tar seg tid til ting som gjør dem lykkelige. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn.

Desuten har barna godt av å lære å være sammen med andre en mamma og pappa.

 

Jeg elsker å være sammen med barna mine. Jeg savner dem når de er i bhg, men ungene elsker bhg. De stor koser seg der og de snakker om bhg i helgene, og om at de gleder seg til de skal ditt igjen.

 

Vi har ikke barnevakt så ofte, men når mormor og morfar kommer på besøk, maser sønnen min om å få lov å være med dem hjem og sove der.

 

Tilslutt. Husk at den viktigste jobben vi gjør som foreldre er å forberede barna på at de skal klare seg uten mamma og pappa en dag.