Forstår dere fødselsangst?

[Anonym bruker]

Har dere som har født, og gleder seg til neste fødsel, noen tanker om hvordan eller hvorfor noen kvinner ikke klarer tanken på fødsel? Ser dere på det som reell angst, eller noe selv-skapt og falskt?

 

Det er veldig mange meninger ute og går, og ofte får jeg negative kommentarer når jeg forteller at jeg har såpass fødselsangst at det ødelegger svangerskapet. Heldigvis fikk jeg keisersnitt etter en del terapi, men likevel får jeg spørsmål som ´hvorfor tok du ks uten skikkelig grunn?´, og ´men du kan jo ikke ha angst for noe du ikke har prøvd?´...

 

Ofte er det umulig å forklare at jeg er så livredd for hele fødselsprosessen at det går utover helsa og dermed svangerskapet. ALT som har med en vaginal fødsel å gjøre får meg til å hyperventilere og gråte. Det kan ha noe med at jeg har et meget vanskelig forhold til nakenhet og underliv (uten noengang å ha vært utsatt for overgrep).

 

Men hvordan forklare dette til noen som ser på fødsel som verdens mest naturlige ting? Og hvorfor er flyskrekk, edderkopp-fobi osv fullstendig akseptert, mens en angst som angår sin egen kropp ikke aksepteres?

 

Noen som har noen tanker? Jeg opplever fødselsangsten min som belastende, og forteller ikke så mange om det.... når til og med bestevenninna mi har gjort narr av det så føler jeg at det ikke fins forståelse...

[Anonym bruker]

Beklager, men for meg er det vanskelig å forstå.

 

Flyskrekk gjør at man ikke flyr, og edderkopp-fobi, vel man kan ihvertfall bosette seg i blokk eller lignende for å begrense mulighetene.

 

Fødselsangst? Nei, føde skal man.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, jeg kan forstå fødselsangst. Jeg har kjent litt på det selv med nr 3 og 4, men i veldig liten grad. Derimot har jeg ekstremt angst for keisersnitt og bare tanken på at det skulle kunne skje noe som ville føre til et snitt gjorde meg fysisk dårlig. Jeg kan lett overføre denne følelsen av angst til den andre har for selve fødselen.

 

Synes det er veldig trist om du ikke føler deg tatt på alvor, selv den mest irrasjonelle angst er jo en belastning og reell for den det gjelder.

[Anonym bruker]

Ja, det forstår jeg. Er noe med kontrollbehovet over sin egen kropp - for min del iallefall. Hadde også fødselsangst, men med mye samtaler med jordmor og fødselslege klarte jeg å føde på vanlig måte.

For meg handlet det om å ta kontrollen tilbake, skrive "ønskeliste" til sykehuset hvor jeg også beskrev hva jeg var redd for. Det hjalp at de viste det. Jeg skrev også hva jeg ville de skulle gjøre om jeg fikk panikk underveis.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ser på fødelsangst som like selvskapt og tåpelig som edderkoppangst.

Det er irrasjonelt og hysterisk, men det er ikke så enkelt å ta seg sammen heller.

 

Men jeg tror at ved gjentatte samtaler med jordmor under svangerskapet så kan det løses.

 

Og helt alvorlig jente, kroppen din er skapt til å lage og føde barn!

 

Hilsen tredjegangsfødende :-)

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Fødselsangst er for meg like reelt som noen annen type angst.

Jeg synes virkelig synd på kvinner som sliter med dette, og det må være helt fælt. Selv fødte jeg vaginalt, og føler meg heldig som har opplevd dette, og blir trist når jeg tenker på alle som ikke kan dette av forskjellige grunner.

 

Det er godt du fikk keisersnitt og at du fikk terapi.

 

Og til anonym som mente at "føde det skal man". Du er fryktelig uempatisk. Og er etter min mening veldig uintelligent, uten innlevelses evne for andres situasjoner.

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår, men har det selv da... Har hatt og skal ha keisersnitt på grunn av dette. Jeg har møtt null/liten forståelse, og særlig ille er det at min egen mor prøver å bagatellisere det og overtale meg til å føde. Akkurat som hun har mer peiling enn de jeg har snakket med på sykehuset. Er glad for at jeg har fått hjelp av helsevesenet, men vondt at mange rundt meg ser på meg som en marsboer

 

Jeg har heller ikke vært utsatt for noen form for overgrep, men det går an å få sperre på alt som har med fødsel å gjøre uansett!

 

En fødsel er jo ikke noe man kan prøve litt og trekke seg fra hvis det blir for mye, sånn som flyskrekk og edderkoppfobi... Og vi blir like bra mødre som "fødemaskinene".

[Anonym bruker]

Jeg har selv fødselsangst, etter en traumatisk fødsel som endte i akutt ks, så jeg skjønner godt hvordan du har det, HI! Dessverre er det å ha fødselsangst i mange tilfeller veldig stigmatiserende, særlig for førstegangsfødende. Jeg tror kanskje kvinner med traumatiske fødselsopplevelser bak seg opplever å møte litt mer forståelse.

 

Det går ikke an å forklare til noen som ikke har kjent dette på kroppen selv hvordan det er å ha fødselsangst. Det kan ødelegge livet ditt fullstendig, og det er helt nytteløst å komme med tomme floskler ala: "Du overlever nok", "alle må føde", og "det går nok bra".

 

Jeg leste noe fint for ikke så lenge siden, jeg husker det ikke ordrett, men poenget var dette: Nå er vi jo så heldige i Norge i dag at fødsler er ganske trygge, takket være et godt helsevesen. Dødeligheten er svært lav. Gjennom historien har derimot fødsler vært noe av det farligste en kvinne kunne gjøre, og millioner av kvinner har dødd (og dør enda, i fattige land!) under fødsel. Det er vel ikke rart om dette skulle "henge igjen" hos noen? Mange tror jo at for eksempel edderkoppfobi og lignende er rester av beskyttelsesmekanismer som på et eller annet tidspunkt i utviklingens gang var en faktor som økte overlevelsen. Dette kan selvsagt ikke overføres direkte til fødsler, for uten fødsler hadde jo ikke menneskeheten overlevd, men at angsten er der hos noen er kanskje ikke så rart?

 

Dere som ikke skjønner hva jeg skriver nå i det hele tatt: Dere er heldige som har sluppet å ha det slik, og husk at selv om dere ikke skjønner hva fødselsangst er, er det høyst reelt for dem det gjelder, og nedlatende kommentarer gjør angsten og fortvilelsen enda verre.

[Anonym bruker]

NN 10:35: Det er helt latterlig å skrive at kroppen til HI er skapt for å føde barn, for det vet du ingen ting om!

 

Jeg har et misformet bekken. Jeg er skapt til å dø i fødsel.

[Anonym bruker]

Ehhhh... Samtaler med angstjordmor hjalp ikke meg, selv om jeg gikk hos henne maaange ganger og forsøkte å bearbeide angsten. Noen ganger vuderer de det som mer skadelig for mor og barn at mor ikke sover eller spiser under svangerskapet, enn et keisersnitt...

 

Og dette er ikke HI, sånn at ikke hun får pepperen for dette svaret

[Anonym bruker]

O' du miskapte kvinne. Heldigvis er kvinner flest skapt til å føde barn og hvis HI ikke hadde vært det, vel så hadde hun skrevet det i innlegget sitt.

 

Så jo, hun er skapt til å føde barn.

 

10:35

[Anonym bruker]

Nei.. Har ikke helt forståelse for det.

 

Er vel ingen som gleeeeder seg til å føde, men angst? Næh.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det fins veldig mange meninger om dette, og det er helt greit. Det varmer om hjertet når noen forstår angsten.

 

Men noen ganger så får jeg inntrykk av at mange ikke skjønner hva de snakker om, spesielt når de sier at kroppen er laget for å føde. OK, jeg vet at jeg helt sikkert har en super fødekropp. Men hva med psyken? Gjelder ikke den, når man skal gjennom et svangerskap? Ville det vært bedre om jeg var søvnløs og nedbrutt og psykotisk fram mot en eventuell fødsel? Og fullstendig utladet og tappet etter fødsel, fordi jeg har gått med denne angsten i svangerskapet... ville det vært bedre? Sånn at jeg i det minste har gjort det som ´alle´ andre syns er riktig?

 

Takk og pris for ei jordmor som mente at terapien burde fortsette i neste svangerkskap, sånn at jeg kunne nyte resten av dette..

 

Hehe, jeg blir litt revet med. Må vel innse at enkelte likestiller denne angsten med annen angst, og forstår at det er et høyst reelt problem, mens noen ikke vil forstå.

 

HI

[Anonym bruker]

Men du kan da ikke forvente at samtaler alene skulle kurere angsten? Hva med å legge litt i det selv?

 

Men sånn er det når det er så lett å få keisersnitt, da griner man bare litt ekstra også får man viljen sin. Masse unødige skattepenger som blir brukt pga en pysete mor :-)

 

Tenk om alle kvinner hadde latt den såkalte angsten ta slik overhånd over livet sitt?

[Anonym bruker]

HI har aldri født, og vet dermed ikke om hun kan føde barn eller ikke. Ingen visste at mitt bekken var misdannet heller - før etter første fødsel. Utvendig har jeg "perfekt fødekropp", i følge jordmor før fødsel. Men dengang ei! Du har *ingen* dekning for å si at HI er skapt til å føde barn. Å si det er et typisk eksempel på typen kommentarer som det er svært vanskelig å møte hvis man har fødselsangst!

[Anonym bruker]

Enkelte av svarene i denne tråden er virkelig et eksempel på at kvinner er kvinner verst!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

10.44: det er som om jeg skulle skrevet det selv!! Det var nettopp det jordmor sa til meg: du får ks, gå hjem og få deg litt søvn nå

 

Et sunt svangerskap er nok viktigere enn hvordan barnet kommer ut, selv om mange mener det motsatte...

 

HI

[Anonym bruker]

Alvorlig talt, kun fordi at du har misformet bekken, så betyr det ikke at alle andre har det. Sannsynligheten for at HI har det er så liten at det ikke er relevant.

 

Fødselsangst er tåpelig når man er førstegangsgravid, Hakket mer forståelig hos flergangsfødende som selv har kjent det på kroppen, men likevel tåpelig.

 

Ingen har lyst til å ha det vondt, men de fleste er kvinne nok til å tåle det :-)

[Anonym bruker]

Det er ingenting som tilsier at jeg ikke kan føde barn, dette er en psykisk angst som overskygger tilværelsen. Så er dét sagt.

 

Men er min fysiske tilstand det eneste kriteriet for om jeg burde ha angst eller ei? Det ser ofte sånn ut...

 

HI

[Gjest]

Jeg har selv hatt angst og forstaar deg godt selv om jeg aldri har vaert redd for aa foede selv.

 

Og til dere som sier det ikke er rasjonelt. Naar ble angst en rasjonell greie liksom?

[♥Nemi♥]

Jeg har full forståelse for den angsten. Akkurat som at jeg har full forståelse for at folk kan være redd et spøkelse.

Det er to uker siden jeg har født (vaginalt) og jeg er en av de som har angs mot ks. Men under et lite sekund under fødselen hadde jeg lyst til å rope på det.

Jeg håper jo at de fleste som har angst, greier å overvinne frykten, og kan få den gleden av å ha en normal fødselsprosess, for det er jo ikke koselig å sitte med et snitt i magen. Og jeg kan bare tenke meg hvis man får etter-rier etter et ks.

Tror de aller fleste vil føde vaginalt, men går det ikke grunnet psyken, så gjør det ikke dét!

Dere som bagatelliserer dette burde være glad for at dere ikke har noen reell frykt for noe. For hvis dere hadde hatt dét, hadde dere ikke ledd av andres frykt.

[Anonym bruker]

Og én ting til; dette handler ikke om smerte. Jeg tåler smerte.

 

Angsten handler om så mye mer enn dette: nakenhet, ukjente autoritære leger, sugekopper og tang og klipping, muligheten for fødselsskader på underlivet eller barnet, og mye mer. Et sammensurium av mange faktorer som til sammen gjør tanken uutholdelig..

[Anonym bruker]

Men HVA har du angst for og HVORFOR lar du det styre livet ditt?

 

Det er det jeg sliter med å forstå.

[Anonym bruker]

Tror at folk vet for lite om fødselsangst til at de greier å forstå det, eller å godta det.

Jeg har ikke fødselsangst, men forstår veldig godt at andre kan ha det av forskjellige grunner. Noen sier at en skal møte frykten sin for å komme over angst. Det er nok derfor de vil prøve å overtale deg i første omgang til vaginal fødsel.

Vi er heldige som har alternativer dersom vi enten fysisk eller psykisk ikke er i stand til å føde vaginalt!

Jeg har ikke problemer med å føde igjen, det gjør meg ingenting. Men ett til svangerskap derimot gruer jeg meg til. Det pga veldig fysiske plager og smerter hele svangerskapet....ikke sikkert at bekkenet mitt blir bra igjen heller. Er det da tegn på svangerskapsangst?

Sikkert ikke noe som heter det. Men det for nå så være.

Mye en kan ha angst for. Viktig å kunne få snakke om angsten, og få bearbeide det.

Må være frustrerende å ikke få forståelse engang, i tillegg til å gjør narr av det!

Hi, håper du sa i fra til venninna di, slikt bør du ikke finne deg i. Det er respektløst og skaper bare enda mer fortvilelse.

 

[Anonym bruker]

SELVSAGT vet jeg at det ikke er mange som har misannede bekken, men poenget mitt er at DU ikke vet noe som helst om HI, og du har ikke noe grunnlag for å si at hun kan føde - som den mest selvfølgelige ting av verden. Det er også, som hun også skriver selv, en psykisk bit oppe i dette også, man må være psykisk i stand til å føde i tillegg til det rent fysiske.

 

Å si at noen med angst er tåpelig - vel, hvem er mest tåpelig her? Sier du til folk med andre typer angst at de er tåpelige? Og at de fleste er "kvinne nok" til å tåle smerte: For det første er det en fornærmelse mot hver eneste kvinne som har fått epidural (og det er mange!), for det andre behøver ikke fødselsangst ha noe med smerte å gjøre i det hele tatt. Det kan være helt andre ting enn smerte man er redd for.

 

Statistisk sett er det flest flergangsfødende som har fødselsangst, og av dem har de fleste traumatiske fødselsopplevelser bak seg. Av de førstegangsfødende har de fleste tidligere psykiske problemer eller overgrep i bagasjen.

http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1699712

Les konklusjonen: "Kvinnene med fødselsangst hadde store psykiske belastninger, mest uttalt blant dem som ønsket keisersnitt". Synes du det høres spesielt "tåpelig" ut? I denne undersøkelsen skiftet de fleste som ønsket ks mening vha terapi, men dette gjelder ikke for alle.

 

Hva med å ha litt mer respekt? At du selv ikke skjønner det, betyr ikke at det ikke finnes. Hvis du virkelig vil lære mer, kommer det enda en link:

http://www.sst.dk/publ/PUBL2006/CEMTV/KEJSERSNIT/KEJSERSNIT.PDF

Lang, men veldig informativ.

 

Hva med å slutte med synsingen og de nedlatende kommentarene, og la leger/jordmødre - som faktisk vet hva de snakker om - ta avgjørelsene?