"er så redd for å miste"- blablaBLA!

[Anonym bruker]

Heerregud da!!

 

Visst faen er dere redde for å miste fosteret deres, men det finnes da grenser!

 

"Jeg er 6 uker (!) på vei, og er livredd for å miste"

"jeg er 12 uker og redd for å miste"

..og slik fortsetter det!

 

Ingen her inne kan vel svare på om DU fortsatt er gravid eller ei, må da du selv skjønne... :-o

Kom deg til legen å sjekk da vel!

 

Lurer på hvordan resten av svangerskapet blir, når noen er SÅ, til grensen av hysterisk, redde for fosteret i magen når man bare er 6 uker på vei..

Noen ganger, desverre, så mister man fosteret, men som oftest skjer IKKE dette, med mindre dere gjør noe med det selv.

Og slike som dere bekymrer og stresser dere selv med om alt er OK og om fosteret kommer til å overleve eller fortsatt lever, så kommer dere selv til å gjøre så dere aborterer det bort!

 

SKJERP dere, og la kroppen gjøre sitt!

[Anonym bruker]

Oi...noen trenger å ta en chill pill.

[Anonym bruker]

Synes synd på deg h.i som ikke har bedre å gjøre enn å irritere deg over dette...

 

Du har tydeligvis ikke mistet før......

[Gjest ->>-]

Én: Du sliter med empatien.

 

To: Ikke-patologisk bekymring/stress under svangerskapet medfører ingen økt abortrisiko.

 

Tre: Du vil garantert lese mer om abortfrykt om du fortsetter å henge her. Dersom du opplever det så stressende som du gir uttrykk for, anbefaler jeg en yogaklasse i stedet.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Du kan ikke si hva jeg "tydeligvis" ikke har opplevd før.

 

JO, for to år siden mistet jeg min lille i uke 16.

 

 

[Anonym bruker]

Skal noen skjerpe seg her, så er det virkelig ikke andre enn deg, HI...

[Anonym bruker]

Synes det er DU som bør skjerpe deg jeg!!!

 

Det er ikke alle som bare kan "knipse i fingrene" så er de gravide. Mange sliter lenge med å bli gravide og da er man livredd for å miste! Det er faktisk et liv du snakker om, eller hvertfall det som om noen uker kommer til å bli betegnet som liv! Mister de fosteret sitt så mister de den største drømmen de har i livet. Det er ikke bare til å bli gravid igjen heller. De vil for alltid minnes det barnet de ikke fikk!

 

Dersom du har så mye imot dem som er redde så er det ikke verre enn å holde seg unna 1 tri!

 

Hilsen en som selv var bekymret de 12 første ukene....

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager leser du innlegg med slike overskrifter hvis det irriterer deg sånn da??

 

Skjerp deg selv du!

[Anonym bruker]

Én: Jeg har absolutt god innlevelsesevne, og medfølelse for andre.

 

To: LEGENE jeg har vært borti, pluss de fleste bøker jeg har lest sier: STRESS og mye BEKYMRING under svangerskapet kan øke risikoen for abort.

 

Tre: Jeg leser om mye rart her inne, og mye som irriterer meg (som mange andre sikkert), og dette var bare dagens utblåsning!

Yogaklasse: det er ikke noe for meg.

 

...og for det fjerde: Bekymre dere i hjel gravide! ALT kan gå galt ja. Men når dere endelig har barnet i armene deres, det er virkelig DA alle bekymringene starter. Så anbefaler dere til å bruke graviditeten på en litt mer positiv måte.

 

Lykke til !

[Mortilbarn]

Du har et alvorlig sympatiproblem HI, hvis du ikke fatter hvorfor folk som har plagdes med å bli gravid lenge, er redd for å miste.Spesielt siden du sier du har mistet i uke 16.

Det er faktisk VELDIG vanlig å spontanabortere tidlig i svangerskapet, så det er med god grunn at mange frykter at nettopp dette skal skje med dem.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Holder meg jo unna 1.tri, er jo på anonymforumet nå, hvis du ser etter...

 

Hvorfor jeg leser slike innlegg med slike overskrifter?

jeg har ikke lest noen innlegg, så bare overskrifta, og det var nok.

[Anonym bruker]

Skam deg, HI.

Alle er ikke som deg. Heldigvis...

Frykt er ikke noe man bare kan ta vekk, dessverre. Tror ikke det er et valg man tar..

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, HI!

Bare SA/MA-mas på 1. trimester.

[Anonym bruker]

hi her

 

Takk anonym 19:19

 

Er ikke bare jeg som er "hjerteløs" her..

[Anonym bruker]

Jeg mista 4 ganger før babyen klarte å klamre seg til livet, så JA jeg var livredd for å miste! Prøv det først og snakk etterpå!

[Nikki 75]

Det er vel ingen som har sagt at det ikke er dumt å miste!

Det som er poenget er at det er dumt å engste seg unødig, og det gjør man ofte hvis man tilbringer for mye tid på 1. trimester.

Selv måtte jeg slutte å gå inn dit, for jeg ble nesten hysterisk.

 

 

[Anonym bruker]

Må si meg litt enig med HI her. Alt for mye SA/MA-stress og hysteri ute og går

[Anonym bruker]

Du virker som et kaldt og ufølsomt menneske. Om du virkelig hadde mistet i uke 16 så hadde du garantert har mer medfølelse med de som er redde for å miste.

 

Du må ha et vondt og vanskelig liv som skriver slike onde innlegg. God bedring!

[***Lille lykke***]

Er egentlig enig med, HI... Er MYE slike innlegg her inne. Ikke bare på 1.tri men og anonymforum. Når det er sagt, så er jeg en av de som skrev et slikt innlegg nylig Nettopp her inne på anonymforum pga. er så lite aktivitet/svar på 1.tri...

 

Tror forresten jeg skal slutte å gå innom 1.tri så mye. Ut i fra alle de innleggene man leser her på DIB så har vel alle abortert minst en gang...! Og det stresser folk!

 

Ikke sant?

[Anonym bruker]

Signerer denne!

 

[Anonym bruker]

det er en del av å være gravid det!!! er man ikke redd for å miste burde man vel ikke blitt gravid i første omgang ???

når man har mistet mange ganger før og ENDELIG blir gravid igjen er det en SELVFØLGE å være redd for å miste!

nå er jeg 17 uker , og er fortsatt redd for at det kan være noe gale! sånn blir det bare :)

 

lykke til hi. kos deg i livet ditt

[Anonym bruker]

Ja, enig med deg, HI.

 

På 1. tri så var det så mye miste-fokus at jeg følte at jeg ikke hadde noe til felles med de som var der. Jeg hoppet rett på 2. tri med en gang, der er det i hvert fall mer snakk om å være gravid. Jeg var mer opptatt av å være gravid enn at noen mister, for å si det slik. Det er ikke så vanlig å miste selv om det skjer av og til. Jeg trodde ikke at jeg kom til å miste og for meg var det ingen poeng i å vente til 12 uker med å fortelle noe. Jeg gikk ikke rundt i 12 uker og ventet at jeg kunne miste når som helst, og skjønner ikke at noen velger å gjøre det. Ja, jeg har alltid vært mer fokusert på å være gravid enn på å miste.

[Anonym bruker]

Enig med HI, det blir for mye hysteri. Ødelegger hele gleden med å være i 1.tri.

[Anonym bruker]

21:51: Trist å høre at du mistet to ganger. Tenk hvor fint det hadde vært for deg å ikke hatt disse bekymringene? Dine bekymringer er verdiløs, hvorvidt en mister eller ikke har ingen ting med bekymringer å gjøre og det er et valg kun du kan gjøre for deg.

[Anonym bruker]

Jeg ble klassifisert med habituell abortering, når man mister mer enn tre ganger etter hverandre. Vi mistet så mange ganger som 5!

må si at jeg var inne på 1 tri. og leste og leste de første gangene men etter hvert holdt jeg meg helt unna BIM fordi det økte bare på angsten:)

 

får liksom gjort så lite med det, mister man så mister man, man får jo ikke stoppet det eller forhindret det på noen måte.

 

men samtidig så kan jeg forstå de som har behov for å fortelle om det, skrive om det, spørre om det og det er vel for de som syntes at det er en trøst og hjelp innleggene er ment for. Og for min del som ble mer stresset av de må velge å ikke lese de.