Er ikke dette brudd på taushetsplikten?

[Anonym bruker]

Jeg skulle ringe DPS (distriktspsykiatsisk senter) for å endre en time.

Jeg sier navnet mitt. Hun spør om jeg er født i 86. Nei sier jeg, 81. Haha, så morsomt. Det er faktisk en pasient med akkurat samme navn her, og fra samme sted (lite sted forøvrig) Sier hun.

 

Sjeldent navn. Og jeg vet meget godt hvem min navnesøster er.

 

Er det ikke litt dårlig å avsløre for meg at hun også er pasient der? At man går til psykiater/psykolog er jo ikke nødvendigvis sånn man vil at alle skal vite om.

[Gjest eelis+kian]

Ja, det er brudd på taushetsplikten. Dette ville jeg rapportert.

[Anonym bruker]

Joda, dette er brudd. Men ærlig talt, hvorfor henge seg opp i alt mulig? Forsnakkelser kan skje, ingen vits i å henge noen for det mener jeg Jeg hadde latt den gå.

[Anonym bruker]

Jeg bare tenkte at dersom det hadde vært omvent så hadde jeg syns det var fryktelig fryktelig ekkelt.

 

Ingen vet at jeg går der. Ikke engang mannen min.

 

hi

[Anonym bruker]

Ja, det er ok frem til det er du som blir "outet".

[Anonym bruker]

Jo, er forsåvidt det.

 

Litt OT her...Skjønner jo at man ikke nødvendigvis vil at alle skal vite at man går til psykolog, men syns det er trist at det er så tabubelagt... Burde ikke være noe annerledes enn å gå til en vanlig lege. Knekker man foten går en til lege for å fikse det, får man seg en knekk på psyken så går en til legen for å fikse det også...

[Anonym bruker]

Nei, vet du det hadde jeg ikke brydd meg noe særlig om.. ja, kjedelig om det kom til sladrekjerringa i byen, men sannsynligheten for at det blir spredd er jo særdeles liten. Det er mennesklig å gjøre feil.

 

NN lenger opp.

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke si det videre, da;)

[Anonym bruker]

Selvsagt sier jeg det ikke videre. Det er jo som sagt ingen som vet at jeg går der.

 

hi

[Anonym bruker]

Trasig forsnakkelse av sentralborddama det der. Men menneskelig å feile.

 

Hun fikk seg nok en støkk selv når hun skjønte hun hadde blingset. Av og til er det uunngåelig, feks dersom flere heter det samme og man leter fram nr. på telefonkatalogen.

En kollega av meg gjorde det, og havnet til feil person. Kollegaen min presenterte seg selv og sitt ærend (nav) og det viste seg det var to personer som het det samme.. Trasig, og skikkelig ekkelt...

Bare du ikke sier dette videre så ivaretar du i allefall personvernet til den andre jenta...

[Gjest]

Dette opplevde moren min også......

Men da var det psykologen som røpte at ei navnesøster og slekting av mamma / oss også går til han..... da han skulle sette opp ny time e.l. ...

 

 

Så absolutt brudd på taushetsplikten....

[Anonym bruker]

Det er kjedelig at sånt skjer. taushetsplikten skal ikke brytes, men...

 

Selv om skal kunne være en pasient i "hemmelighet", synes jeg du er med på å skape et stigma rundt psykiske helser siden du holder det skjult for alle, inkludert mannen din. Selv om man ikke ønsker å gå inn på hvorfor man går der (det er selvfølgelig privat), bør man kunne innrømme at man får hjelp. Det er jo ingen skam i det.

[Anonym bruker]

Synn det er tabu.Men det er det jo enda.Og hva vet vel hun som ga henne timen om HI er en sladdrekjærring da..På sånne plasser bør man være veeeeldig forsiktig med hva en sier.Kan jo hende akkurat den personen hun nevner er langt nede.Og da hadde det vært ille om dette kom ut..Mange folk ER jo fæle så..

[Emil & Røra]

Jo det var et brudd på taushetsplikten som bør rapporteres! Typisk sekretærer spør du meg! Har opplevd så slurv med taushetsplikten ruyndt på sykehus der jeg har jobbet. Lurer på om sekretærene har nok om taushetsplikten i sin utdannelse? Som psykolog blir man i hevrt fall drilla til man nesten ikke tør å åpne munnen i det hele tatt.

[Emil & Røra]

For et idiotsvar!! Hver og en skal selv få bestemme hva andre vet om en. Som pasient har man noen rettigheter som helsevesenet skal overholde. Den dag disse reglene fjernes kan du komme og uttale deg som du gjør. Det kan være ganske traumatiseke og tabubelagte ting som man går til psykolog for. Skam er en personlig opplevelse, ikke noe du kan fortelle andre om de bør føle eller ikke føle.

 

 

[Gjest]

Sekretærene på legekontoret vårt er veldig nøye på å alltid be om navn og fødselsdato, selv om jeg vet at jeg nok er den eneste med mitt navn der, nettopp for å slippe slike situasjoner som den du forteller om HI.

 

Du burde si ifra om det som skjedde slik at det ikke gjentar seg. Enten det er hos psykiater eller det lokale legekontoret har vi alle krav på at personvern.

[Anonym bruker]

Det har vel strengt tatt ikke noe med hvilket yrke man er i. Jeg er sekretær i helsetjenesten selv, og vet godt hva taushetsplikt er. Men det er fort gjort å forsnakke seg. En psykolog kan også forsnakke seg.

[Gjest]

Sannsynligheten for å forsnakke seg minker nok veldig hvis man alltid ber om de samme opplysningenene når noen ringer Det handler om gode rutiner.

[Anonym bruker]

Alle har rett til sin mening. Jeg sier også at det å bryte taushetsplikten er galt. Det skulle ikke ha skjedd.

 

Det jeg sier er at det er synd at det er et slikt tabuemne, at man ikke kan snakke om at man går til psykolog til ektemannen. Det er jo flott at hun får hjelp, men det er trist at det ikke kan være mer åpenhet rundt psykisk helse. Og det har jeg rett til å mene, selv om du synes det er et idiotisk svar.

 

Jeg har da selv vært innom psykiatrien og har hatt mitt å stri med, men jeg kan da også synes at åpenhet kan bidra til å rive mange barrierer.

[Emil & Røra]

En psykolog bør absolutt ikke forsnakke seg. En sekretær bør heller ikke forsnakke seg. Etter min erfaring i psykiatrien, og med mange venner som jobber i psykiatrien er det ofte på de på kontoret/i ekspedisjonen man må informere om viktigheten av å holde tungen rett i munnen. Men det er den erfaringen jeg har, og den trenger selvfølgelig ikke være representativ.

 

 

[Anonym bruker]

Burde vel si fra til navnesøsteren?

[Anonym bruker]

Hadde bare glemt det, ja hun gjorde en feil, men alle kan feile. Forstår ikke hvorfor du skal legge så mye i det.

Har selv noen som heter det samme som meg, i familien og jeg har åpnet brev som har havnet i min postkasse som ikke har vær beregnet for mine øyne, men jeg har ikke sagt et ord om det til andre lite lite som min navnsøster har sagt noe til andre om hva hun har fått i posten som egentlig skulle til meg:

[Anonym bruker]

Her synes jeg damen på sentralbordet var slepphendt med taushetsbelagte opplysninger. Kanskje var det et engangstilfellet, men kanskje er det en ukultur ved arbeidsplassen. Jeg ville rapportert dette. Som leder ved en liknende institusjon selv ville jeg satt pris på å få beskjed dersom en av mine ansatte røpet taushetsbelagte opplysninger.

Hun får nok ikke sparken, men tilsnakk og tjenstlig tilrettevisning mener jeg er på sin plass.

Og til noen andre her oppe, det er da for pokker ikke den enkelte pasients oppgave å fjerne tabuer rundt psykisk helse??! De har da krav på å få holde dette privat om de vil det.

 

[Anonym bruker]

Nevn det for henne som sa det. Hun har sikkert ikke merket at hun gjorde glippen en gang.

Uansett en veldig liten forsnakkelse. Dere kunne jo like godt møtt hverandre på venteværelset.

[Anonym bruker]

08:07 Jeg blir så probosert over innlegget ditt at jeg ikke har ord engang. Faktisk det mest provoserende innlegget jeg har lest her noen gang. Og jeg har vært her noen år.