Dere som har vært sammen med en mann lenge...

[Rampongi]

Aner ikke om det er en myte jeg. Men dette skjedde med oss:

Vi har flere gode vennepar som var mye sammen. Alle parene hadde vært sammen alt fra 5 år til 8 år (sistnevnte var meg og eksen).

Ett av parene gikk fra hverandre en høst, det andre paret våren etter og begge bruddene var sånne sjokk-brudd. Ingen hadde trodd det osv..

Jeg og eksen snakka mye om dette og var fullstendig enige begge to om at vi to hadde valgt hverandre og at vi denne sommern skulle prøve å få barn.

3 mnd etterpå ble det slutt.. Vi krangla ikke, men var veldig enige begge to om at det hadde vært ei fin tid, men nå var det blitt kjedelig og begge ville videre.. Tidenes beste brudd. Dette er noen år siden nå da

 

[Trollemor75]

Tror man må se på definisjon av "krise" også. Hos oss har det vært perioder som var litt ekstra tøffe pga problemer som ikke var par-relatert (f. eks. nå jeg flyttet til Norge for 13 år siden, eller i år der det skjedde veldig mye som ikke var heldig i tillegg til at vi hadde fått babyen), som satt forholdet på prøve of tvang oss til selvransakelse, både på individ og på parnivå. Det er det jeg mener når jeg tenker på krise. Det er vanlig å møtte vegger i løpet av et liv, og i vårt tilfelle er det enda mer slående iom at vi traff hverandre når jeg var 18, giftet oss når jeg var 20, og jeg flyttet til Norge for å være med han. Mange omstillinger og endringer i løpet av et 16 år lang forhold.

 

Når det har herjet som verst, har jeg gitt meg selv 3 mndrs "oppsigelsesfrist" i forholdet. Så langt har jeg alltid klart å finne balansen igjen før fristens utløp. ;-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Myte. Et forhold går i bølger, noen får store kriser, andre bare bitte små som knapt merkes. Vi har vært sammen i over 13 år nå, siden jeg var 16 år og han var 18 år, og etter 4 barn og ett husbyggingsprosjekt (de to tingene som visst nok skal teste ut et forhold mest) har vi enda til gode å se de helt store krisene. Heldigvis. Men noen bølgedaler er det jo innimellom.

[Trollemor75]

Du har nok rett i at det varierer. Ikke alle har samme type forhold, og vi har alle forskjellige temperament.

 

Jeg er veldig temperamentsfull, og tar ting veldig personlig på godt og vondt. For meg er ting som dødsfall i familien eller tap av jobb skikkelig store ting som bringer omveltninger og selvransakelse. Jeg er også en som kjemper mot strømmen i det lengste. Min mann er helt forskjellig, tar ting som de kommer, og lar seg flyte med strømmen.

 

Men vi er beste kompiser, og akkurat det er kjempe viktig når vi blir litt usynkrone ellers. Vet alltid at jeg har noen jeg kan snakke med, så lenge han er der.