"Barn er et rent tapsprosjekt"

[___]

Slik økonomien er bygd opp i dag er problemet. Miljøproblemer og overbefolkning skaper selvfølgelig også økonomiske problemer. Foreløpig går det hovedsaklig ut over mindre utvikklede land enn vårt, men jo værre det blir jo mer kommer det til å influere på vår økonomi.

 

Å bli stadig flere er som å stadig øke gjelda for en privatperson for å oppretholde levestandarden. Man skyver problemene forran seg. Disse barna som fødes for at vi skal ha noen til å jobbe mens vi skal nyte livet som pensjonister blir også gammle en gang. Da trengs det enda flere mennesker for å ta seg av dem. Det kan ikke fortsette på sikt.

[solei]

Stakkars dame sier nå jeg. Gidder ikke kommentere det engang.

Mange av de som stresser ræven av seg hjemme for full likestilling er helt på jordet. I flere tilfeller gjør mannen mye mer..så noe likestilling er det ikke. De skriver lister i hytt og pine og gjør minst selv. For ett stressende liv. Er ikke rart de blir utbrent! Og de glemmer nesten helt å NYTE livet. Nå snakker jeg om de rødstrømpene jeg kjenner og som kan likestilles med yssen og hennes forkjempere.

[Gjest]

Og at "karriere" og drømmejobben bør være slik og slik. Kan man ikke være fornøyd og leve i et rikt og utfordrende liv i en "vanlig" jobb?

[NostraStoria]

Nydelige du..! Skjønner at det er snakk om penger, en må jo se hva en mener er mest verdifullt da.

Derfor jeg også har skrevet det ang at kvinner "taper" på permisjon etc. når det kommer til inntekt og karriere.

Nei, det er ikke så vanskelig å forstå. Men poenget her med de uttalelsene er vel at noe må gjøres slik at kvinner ikke taper økonomisk på å få barn?

Jaja, dette kan vel diskuteres i det uendelige her inne tenker jeg!

[___]

Selvfølgelig kan man det, men spessielt kvinner bør være oppmerksomme på de neggative sidene ved å få barn, og jeg er helt enig med dem i at det er noe galt med et samfunn der det slår så ulikt ut økonomisk og tidsmessig å få barn. Barn er en stor glede. Det er det ingen som bestrider, men noe er grunnleggende galt når samfunnet er lagt opp til, både på grunn av lovverket og på grunn av menneskenes holdninger, at å få barn skal ha større økonomiske konsekvenser for kvinner enn for menn og at hun må offre mer både av sin fritid og sin arbeidstid enn mannen.

 

Selvfølgelig kn man være fornøyd og leve i et rikt og utfordrende liv i en "vanlig" jobb, men det gjelder da i like stor grad for menn som for kvinner. Hvorfor skal det slå ulikt ut?

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Bra sagt Poamin:) Jeg syns det de belyser er viktig og bør helt klart stilles spm ved. Enig i mye av det og syntes det var interessant:)

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Politikere vet jo bedre enn noen hvordan Norge AS blir uten befolkningsvekst så jeg tar utsagnet med en klype slt og vel så det:)

[Ugl@]

Jeg hånler av disse karrierebroiler damene. Hvis de tror de har svaret på hva som er lykken for meg så må de gjerne tro det.

Faktum er at ingen er udelt lykkelige uansett, men den lykken barna gav meg i det øyeblikket de kom til verden, og de gledene de gir meg i mange små hverdagsblink er for meg viktigere.

Jeg vil si at selv om det er mannen som tjener mest her pr dags dato, og at jeg fokuserer mer på barna så er vi høst likestilte her i heimen i hvertfall.

Likelønn får man fortsette å kjempe for, men ikke med den slags tåpelige argumenter som Yssen og Simonsen kommer med.

Det siste vi trenger her i landet er at kvinner føder færre barn, eller venter enda lengre, for hvem skal da vaske ræva på "anti-mødrene" om noen tiår???

 

[Trollemor75]

Økonomisk taper man, det er bare å innse det. Greit å vite hva man går til, og ta et opplyst valg. Som sagt, det er ikke bare penger som teller.

 

Men på den andre siden, mange kvinner er ikke helt på hvor mye som står på spill når man får barn. Jeg skammer meg ikke over at jeg er en av disse karrierekvinnene, og jeg er blitt oppdratt i den troen om at kjønn ikke er et handikap for den som arneider hardt.

 

Men jeg ble til en viss grad frosset ut når jeg ble gravid, og fikk tilbud om sluttpakke etter fødselen. Det var (og er fremdeles) veldig vondt, for det var drømmejobben og jeg hadde gitt mye av min tid og meg selv til bedriften. Tøft å finne ut at 1) man blir så lett utskiftbar så fort man ikke klarer å yte 120%; 2) min drømmejobb ikke var så bra likevel. Jeg måtte bruke store deler av min permisjon til å søke ny jobb, og nå sitter jeg med en ok stilling, men langt fra like spennende som den gamle. Man tager det man får når man har småbarn. Arbeidsgivere så ikke ut til å bry seg om at mannen skulle være hjem med gutten til han får barnehageplass, eller at det er han som vil bli hjem når barnet er syk. Jeg er mor, ergo er jeg ikke en god kandidat. Kunne jo finne på å få et barn til...

 

Ville sikkert fått barn likevel, men jeg skulle gjerne visst at et barn ville til de grader innebære profesjonell selvmord. For det er vondt.

[SusyQ]

Tror ikke poenget deres var at vi ikke skulle få barn eller at karriere var veien til lykke. De setter det bare på spissen for å vise urettferdigheten i at kvinner faktisk taper på å utføre verdens viktigste jobb: å være mødre. Leste begge kronikkene deres (både i Dagbladet og VG) og det kommer tydelig fram mellom de spissforulerte setningene at det de faktisk mener er at kvinner ikke bør få lavere lønn selv om de er borte fra jobb i barselperm, at det ikke er rettferdig at kvinner gjør tre ganger så mye husarbeid som far til tross for at begge ofte er i full jobb etc, og at både kvinner og menn tjener på at flere fedre engasjere seg i barna sine, tar lenger pappaperm, jobber deltid når barna er små etc.

 

Ikke dårlige poenger synes jeg :-)