Fortvilet

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Det var veldig godt å høre at du har betrodd deg til moren din Nå ble jeg glad. En mor vil - uansett hva som skjer - alltid støtte DEG!

Jeg er enig med henne i at kjæresten din er faren - og snart må du også flytte fokuset ditt dit og sette en strek over hele den episoden du helst vil glemme. Det blir ikke spark og kulemage av slikt rols og vas ;-)

Ha fokus på kjærligheten til barnet og kjæresten din. Og - det er mange som ikke klarer handle inn noe tidlig til baby i magen av ulike årsaker. Har selv gått mange runder før det løsnet. Det gjør det snart for deg også!

Så - glem hva som føles feil - og fokuser på det som føles rett. Du og han du elsker skal snart bli foreldre til et lite vidunder! Ta vare på det :)

[Anonym bruker]

Ja følte jeg måtte det! Hun er og vil alltid være den største støtten jeg har i livet, så vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke gikk før til henne men.

Får bare prøve å roe ned, fokusere på den lille og framtiden vår. Tenker hele tiden at det er kjæresten min som er faren, men etterhvert kommer de negative tankene. Utrolig ubehagelig, får helt vondt i magen min:-( Jaja. Takk for alle svar, og snille kommentarer. Du virker som ei utrolig OK dame som virkelig vet å komme med de rette ordene for å berolige meg litt mer:-)

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

:-) Takk for det :-)

Kjekt å kunne være til støtte for andre Jeg er jo ganske voksen (39) og har levd et liv med mange opp- og nedturer, så endel av ordene er nok bygget på lang erfaring - både i livet generelt og med menn

I tillegg jobber jeg med mennesker i mange ulike situasjoner, så jeg er vant til både å lytte til og rådgi andre.

Håper virkelig at de positive tankene tar mer og mer over etterhvert. Men, jeg skjønner at du nok kommer til å være nervøs - kanskje særlig fram mot fødselen... Så godt at du nå har moren din du kan prate med om dette!!! Husk ikke noe "lette sitt hjerte" overfor kjæresten nå...det er jeg redd vil ende tragisk...

Jeg tenker nok også at du kommer til å saumfare det vesle prinsesseansiktet for likhetstrekk med enten den ene eller andre.... Men - jeg håper du med tiden kan slappe mer av - og at du etter fødselen kan lene deg tilbake og bare føle fred. Kjæresten din kommer til å bli helt fortryllet av henne uansett - så nyt det synet og tenk "Hun er vår!!!" :-) :-) :-)

[Anonym bruker]

Bare hyggelig:-)

Kan nesten merke på måten du skriver, og legger fram ideer om at du jobber med mennesker. Er ikke et sekund i tvil om at du er god på jobbben din, å at folk setter stor pris på det du gjør:-)

 

Får prøve så godt jeg kan å slappe av. Overhode ikke enkelt, kroppen min er på vakt hele tiden. Kjenner at jeg er sliten i nakke og hode av å hele tiden tenke fram og tilbake. Åsså topper det seg kansje sikkelig om dagen er dårlig fra før av. Huff. Skulle ønske dette aldri skjedde, er nesten så jeg skylder på meg selv for at jeg var ute den kvelden. Tenker om at hvis jeg hadde holdt meg hjemme, kansje hadde jeg gledet meg over mitt svangerskap? Klarer ikke glede meg jeg, selv om sannsynligheten for at han andre ikke er faren. Har en dårlig følelse i kroppen, å er veldig redd for at jeg kansje ikke skal takle det å bli mor. Veldig redd jeg også går inn i fødselsdepresjon.

Har så lenge jeg kan huske alltid gledet meg til å bli gravid, bære fram mitt eget barn og se det vokse. Men sånn som ting er nå gleder jeg meg ikke til noe, vil bare sove å håpe på at dagen går fort over. Huffah.

 

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Jo.....jeg kan skjønne at du ønsker at den kvelden aldri hadde skjedd. Men så er det engang sånn at gjort er gjort og spist er spist - så akkurat det kan du ikke endre. Men - du virker som ei sterk og reflektert jente - så jeg er helt sikker på at dette klarer du. Og - i mange familier er det noen hemmeligheter som ikke tåler dagens lys...

I min viste det seg at min søte, snille gamle farmor hadde fått 4 barn med 4 ulike menn. To av disse hadde hun adoptert bort - men de dukket jo opp som troll av eske en vakker dag! Det ble endel hurlumhei - men man må jo bare takle det Tror nok farmor hadde det kjempetøft med sine valg...men det var jo et sjokk for familien når alt kom for dagen.

Jeg tror fortsatt at kjæresten din er far til ditt barn jeg - og jeg håper virkelig du kan finne et tegn på det hos din lille, vakre datter Og - så håper jeg at du slipper unna den fødselsdepresjonen du frykter...

Opp med hodet, min venn, dette klarer du fint!