Fortvilet

[Anonym bruker]

Er helt fortvilt, å vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre, eller hvem jeg skal tørre å spørre.

Har vært i et fast forhold ganske lenge... men i begynnelsen av det nye året var det mye tull, vi bare kranglet osv. Jeg har alltid vært ned prioritert i forholdet, å følte alt gikk til svarte. Ble en liten "pause i forholdet" og jeg ga meg litt blanken.

Spørsmålet er uansett: Hadde mensen 29 desember, å skal da etter planen ha eggløsning 2 uker etter, altså rundt den 11 januar? Rundt den 26 januar dro jeg på fest, å havna til "sengs" med en annen, veldig ubehageli mann som braste på å nesten voldtok meg, han fikk ikke gjort stort før jeg klarte å komme meg bort. fikk ikke kommet i meg eller noe da.. fikk masse blåmerker å alt(huff, ubehagelig å bare skrive om det).. 2 uker etter fant jeg ut jeg var gravid, men får ikke ting til å henge på greip.. Er veldig redd jeg skal ha blitt gravid under den ubehagelie hendelsen selv om det ikke var noe mye sex... ? men vet jeg og kjæresten min har hatt sex rundt eggløsning, å liker å tro det var da jeg ble gravid, for jeg begynte en stund etterpå å få symptomer som trøtthet, vonde pupper osv... huff.. hva tror dere? Har etter legens beregning termin i bynnelsen av oktober da. *redd redd redd* ..

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Du var vel gravid allerede den 26. januar vil jeg tro...? Hvis du har nokså regelmessig syklus på rundt 28 dager er det iallefall ganske usannsynlig at eggløsningen skulle ligge akkurat der...men det er klart at helt sikker er man vel aldri... Men - hvis han ikke ejakulerte inni deg heller er sannsynligheten minimal for at han er faren.

Hva sier kjæresten din til dette da? Og - du burde jo anmelde dette overgrepet....

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg også liker å tro jeg var. Men fikk ikke positiv graviditetstest før 11 februar, da hadde jeg vært gravid i 4 uker allerede? Altså, går det ant å ikke få positiv test før du er 4 uker(6 uker med mens dagene)? ...

Nei det var nesten ikke sex, var et kaldt overgrep hvor jeg raskt kom meg bort, fikk ikke ejakulert i meg eller noe.

 

Har ikke fortalt det til noen. Tørr rett og slett ikke. Er kjempe redd for å ikke bli trodd.. :-(

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Uff...jeg vet nesten ikke hva jeg skal si...du burde jo snakke med noen. Kan du ikke kontakte Amathea? De har jo taushetsplikt. Er du sikker på at du vil beholde babyen da? Kan jo bli en påminnelse om et vondt minne dersom det viser seg at unnfangelsen virkelig skjedde den 26. Men - for at en befruktning skal skje må det jo nødvendigvis være en utløsning, så alt taler jo for at det er kjæresten din som er far. Men - på den annen side så er det jo endel menn det renner litt av før selve ejakulasjonen skjer...men jeg tror ikke det er så mye sperm i det, mer tyntflytende væske...

Du burde absolutt snakke med lege eller helsepersonell med mer peiling enn meg som sitter her og "synser"... At du ikke fikk positiv test før 11. februar trenger iallefall ikke bety at befruktningen skjedde 14 dager før...kan like gjerne være at du produserer hcg litt treigere enn normalen...er faktisk flere som ikke tester positivt før 1-2 uker etter ikm, selv om de fleste av oss tester positivt på ikm-dag.

 

Du må ha en god natt - iallefall så god som du kan! Tenker på deg...du har det svært vanskelig og burde absolutt hatt noen å lufte dette for...

[butterflyes and dreams]

Jeg testet ikke positivt før en uke etter ikm, selv om det sto at jeg skulle kunne teste 4 dager før ikm på testen! Men fikk mye symptomer før testen var positiv! Så ja det går ann å teste sent!

[gullis og snuppis]

Huff! Høres ut som en veldig vanskelig situasjon dette.. Ut fra det du beskriver høres det lite sannsynlig ut at du ble gravid i forbindelse med overgrepet, men skjønner jo at du går og lurer på dette. Har du en fastlege du stoler på? Kunne evt lagt det frem for han/henne, og bedt om henvisning til tidlig ul? Evt kontakte en privat klinikk selv. Med ultralyd vil jeg tro de vil kunne fastlså omtrent hvor gammelt fosteret er. Det skjer jo mye med et foster så tidlig.

 

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg var hjemme hele den helgen+ en dag i uken da jeg normalt sett skulle ha eggløsning, å da hadde jeg og kjæresten min sex.

Kan nesten huske at jeg begynte å få symtomer som at jeg ble frykteli trøtt en uke etter osv. Men pga av det som skjedde den natten, klarer jeg ikke tenke , å heller ikke huske om der var symtomer før eller etter hendelseb. Han mannen fikk ikke hatt noe spesielt sex med meg, å heller ikke kommet i meg før jeg klarte å komme meg bort.. men er fortsatt ganske urolig:-(

Klarer ikke snakke med noen om det, er utrolig redd for å miste kjæresten min, å bli dømt av familie. Stoler ikke på noen !! har vurdert å komme på tidlig UL. men er så redd for resultatet at jeg kjenner jeg dør. Klarer ikke glede meg over graviditeten, sover ikke om natten og har fryktelig vondt i mangen hele dagen.

[Håpet ble virkelighet!]

Hei du kjære deg!

 

Ikke så lett for oss ukjente her inne å hjelpe deg så mye, men sikkert godt for deg å kunne lette hjertet ditt uansett... Er enig med de andre her at det helt sikkert er din kjæreste som er faren. Jeg hadde min 1. mensdag 30. desember, positiv eggløsningstest morningen 13. januar og testet positivt dager etter IKM, torsdag 28/1. Er nå 9+4 på vei.

 

Synes du skal oppsøke en rådgivningstjeneste som anonymt kan gi deg råd og hjelp - lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg var i en lignende situasjon i fjor... og vet at det er helt forferdelig!!!

 

Da jeg var på tidlig UL i uke 7, sa legen at det mest sannsynlig var kjærsten som var barnefar (vi hadde hatt sex), men at det var en teoretisk mulighet at den andre mannen kunne være faren (vi hadde ikke ordentlig sex) (denne seksuelle handlingen med den andre mannen var heller ikke ønsket fra min side, og kan egentlig sees på som et overgrep). Da jeg lurte på om hun kunne se om fosteret var laget den dagen eller den dagen, sa hun at de ikke kunne fastslå det siden det var under 14 dager som skilte på datoene.

 

Så vidt jeg ser er det mer enn 14 dager som skiller dine to samleier??

 

Hopp i det, og ta en tidlig UL, eller slå deg til ro med at det er kjærsten som er barnefaren. Det er jo det som er det sannsynlige!

 

Ønsker deg lykke til -og håper du får en god slutt på historien din

[Anonym bruker]

Jeg har også vært i din situasjon. Det var bare en uke mellom, men han andre har dårlig sædkvalitet og har fått sine barn ved IVF. Tok tidlig ultralyd flere ganger, men det varierte og kunne ikke hjelpe meg stort... Så jeg og min samboer måtte leve med usikkerheten i 9 mnd...tårene trillet av redsel under fødselen av frykt for "feil" resultat.... men det gikk heldigvis bra... Mitt beste råd til deg er å dele dette med din samboer slik at du har noen å gå gjennom dette i felleskap med... Du kan gjerne ta ultralyd først for å se om det støtter det resultatet du håper på. Uansett....ønsker deg lykke til... Det høres ut som du har vært utsatt for en veldig kjip opplevelse, jeg hadde ikke en gang det som unnskyldning.... var bare dum og forelsket i en annen... Heldigvis ordnet det seg, men det har tatt flere år å komme over for oss.....

[Anonym bruker]

Eneste jeg har å gå etter er at min mens var riktig fra den 29 desember å utover, og ut fra alle terminkalkulatorene jeg har prøvd her på nettet, taler alt for at unnfangelsen av knøttet skulle ha skjedd i den perioden jeg og kjæresten min hadde sex.(fra 9-12 januar) Jeg blir gal av å hele tiden tenke på det.. Å er kjempe redd for at det kansje ikke er kjæresten min sitt barn.. vet ikke om jeg kan leve med meg selv etter å kansje påføre han slike smerter. Han er den beste, og kjæreste personen jeg har i livet mitt, å jeg vet at hele meg raser i hop om jeg mister han. En ting til er at det er så mange mennesker rundt som allerede har fått vite om graviditeten , og som så og si forventer at han er faren. Hvordan skal man kunne forklare en hel kommune omentrent om at han kansje ikke i verste fall er faren? Folk dømmer så fort, vrir ting om til usannheter, skaper rykter og ser ned på det. DET ER ulempen med å bo slik jeg gjør!

Har veldig lyst til å fortelle og dele dette med samboeren min . men får meg ikke til å gjøre det. Å hver gang tårene triller om kvelden for at jeg faktisk tenker på den evt resultatet, må jeg bare skylde det bort på hormoner og en dårli dag. Han ser på meg at jeg ikke har det bra, men han tror jo såklart det bare det er graviditeten!:-(

[Anonym bruker]

Uansett vil jeg takke dere som har svaret meg.. Veldig godt å kunne "snakke" litt ut om det her.. Er utrolig vanskelig å bære på disse tankene alene... Jeg som har vært plaget med magesår i mange år, føler ikke akkurat at det bli noe bedre av dette! ENDA verre blir det nå som jeg ikke kan bruke medisinene mot det siden jeg er gravid. Men uansett: Tusen takk..Dere er gull verd!

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Jeg skjønner at du er redd for at kjæresten skal vende seg mot deg - og sjansen er jo kanskje stor for at akkurat det vil skje også. Nå kjenner jeg han ikke - men endel menn ville vel følt at de var "ført bak lyset" siden du ikke har sagt noe tidligere. Ikke alle menn vil ha forståelse for din fortvilelse. Du kjenner han best og hvis du er usikker synes jeg ikke du skal ta sjansen....Siden det er så minimal sjanse for at det er han andre synes jeg du skal slå deg til ro med at :

- du hadde sex med kjærest dagene rundt EL

- han andre ejakulerte ikke i deg

- det var imot din vilje

- du elsker kjæresten din og vil beholde han

Konklusjon:

Legg dette bak deg - ha fokus på at kjæresten din skal bli far - og aldri si noe til han. Har du behov for å prate - prat med oss anonymt her inne.

Håper du klarer å glede deg og får et lykkelig svangerskap

[Anonym bruker]

Kjæresten min er vell som en rekke andre mannfolk, kansje ikke alltid så lett å få til å forstå, å uansett er det null tolleranse for utroskap. Var ikke utroskap fra min side, men føles slik uansett!! Tror har snur ryggen fort til meg.. å det vet jeg ikke om jeg kan takle ..:-(

 

-Hadde sex med kjæresten min rundt EL, (hvis EL min stemmer da)

-Han mannen ejakulerte ikke i meg, fikk nesten ikke hatt sex med meg:-S

-Elsker kjæresten min mer en alt. Han er så fantastisk, snill og god. Har aldri hatt en sånn trygghetsfølelse som jeg har med han.

-I tilegg så stemmer symtomene mine med at det skulle vært unnfangelse da jeg og kjæresten min hadde sex.

-MEN igjen, hvem vet?

 

Prøver å glede meg over svangerskapet mitt. Men klarer bare ikke glede meg over den lille som vokser i magen min. Alt blir deprimerende, å jeg tenker på det hele tiden.

 

Kjempe godt å kunne "snakke" ut her inne med dere værtfall!

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Kanskje du burde få tatt den tildige UL'en... Lettere å fokusere framover da... Og husk - dette var ikke utroskap - og ikke frivillig heller. Men - vi har jo alle sett Ross & Rachel på Friends og "We were on a break!!!"

 

Håper du greier å slappe av og se framover med glede etterhvert

[Anonym bruker]

Ja tok mot til meg i dag å ringte til gyn kontoret. Skal reise bort til helgen, å blir faktisk borte i 14 dager. Så spurte om det var mulighet for en vaginal UL før den tid. De sa de skulle ringe tilbake i morgen. Huff .. Har nerver i hele kroppen. takler ikke dette lengre , er nesten sikker på at det ikke er bra for babyen i magen heller. skulle nesten ønske jeg ikke var gravid:-(

 

Takk igjen for så mange gode svar. Er godt å kunne snakke med dere her inne..

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Håper virkelig du får den ultralyden før helgen... Med beskjed om at babyens størrelse tilsier at du er 10+ uker på vei :)Da kan du slappe av og fokusere på det positive heller: at du og kjæresten skal få en baby sammen!

[Anonym bruker]

Har snakket med legen i dag, å fått meg UL i morgen. Gruer meg sikkelig masse til resultatet! Er så redd for at kjæresten min ikke er pappa`en til babyen min:-( Har også snakket om å få tatt abort , får virkelig gåshud på hele kroppen av å tenke på det. Jeg er og har alltid vært motstander av abort, men plutselig er jeg oppi denne kjipe situasjonen. *vondt i magen av å tenke på det* :-(

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Ønsker deg masse lykke til og håper du får en god opplevelse

Håper du slipper å vurdere abort men kan slappe av etter dette!!!

 

Trøsteklem

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Tenker på deg! Håper det gikk bra idag....?

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei! Beklager at jeg ikke har fått svaret her inne. Vært mye opptatt, + at jeg har skyvet problemet unna meg for en stund.

Var i tilig UL som planlagt, å da satte hun meg tilbake en uke, altså jeg var da 9+2 .. Denne datoen passet veldig bra inn, siden jeg var hjemme å hadde sex med kjæresten min i den perioden. Ble kjempe lettet, å følte nesten som at minst 10 kilo kunne legges av skuldrene mine. men problemet stoppet ikke for meg. Nå har jeg nylig vært i min orginale UL , der både min kjære og mamma var med. Her satte UL legen meg tilbake nok en uke, ALTSÅ termindatoen min kom på nøyaktig den dagen jeg hadde fryktet. Så ut fra det legen sier er jeg altså såpass langt på vei at det er den andre som er faren. Hva skal jeg tro på? hvordan skal jeg takle det? .. SÅÅ bare at øynene til kjæresten min lyste opp da han så den lille prinsessa på sjermen.. Han gleder seg så utrolig mye. Vet ikke om jeg klaaaarer dette mere, denne usikkerheten gjør meg gal!! Magefølelsen min sier at det er typen min som er barnefaren, men legen har vell som regel rett? føler mest for å dø, har ikke noe mer å leve for, verden min raser sammen!!!

Jeg hadde masse sex med typen min hele uka før + hele helga.. den andre karen tok seg til rette 2 minutter uten min tilatelse, å han KOM IKKE I MEG EN GANG!! HVA gjør jeg nå?:-(

[ToSu2]

Jeg blir så sint når jeg hører om slike menn som bare tar seg til rette!!!

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive for å hjelpe deg.. Men jeg tror at kjæresten din er faren! Som du selv sier så kom idioten ikke i deg en gang og sjansen for å bli gravid da, er vel utrolig, utrolig liten!

 

Jeg tror ikke jeg ville brydd meg så mye om ul-termin.. Veninna mi ble flyttet 2 uker tilbake på ul til tross for at hun hadde hatt sex bare 1 gang i den aktuelle mnd babyen ble laget og visste hele tiden nøyaktig hvor langt hun var på vei...

 

Å være gravid er tøfft.. MANGE følelser og tanker er i sving..

Om du føler nå at du ikke har noe å leve for, så må du bare prøve å holde ut! For med en gang babyen er født har du uendelig mye å leve for!!! Jeg ønsker deg lykke, lykke til <3

 

 

 

[Anonym bruker]

Huff! Blir ganske sint selv. følte hele tiden det var min egen skyld, men gav han alle mulige tegn på at jeg hadde kjæreste, og at jeg ikke var intresssert.. men det hjalp ikke. Han fikk ikke hatt mye sex med meg, + at han fikk værtfall ikke kommet i meg. men er så ubehagelig å tenke på at jeg fikk termindato som passet akkurat inn med den dagen dette skjedde!

Jeg hadde masse sex med kjæresten min bare noen dager før + at terminen jeg fikk på første UL passet bedre en den andre. Men hva skal jeg tro? blir så fryktelig redd.

 

Har det kjempe fint med typen min. Kunne ikke få snillere, mer omtenksom og bedre kjæreste. Orker ikke tanken på å miste han. Orker værtfall ikke tanken på å skal såre han med dette. Skulle sakt alt til han fra første dag, men fikk meg ikke til å gjøre det, bare forde jeg var redd for å miste han.:-(

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Der var du jo igjen!

 

Litt av en problemstilling du har - men nå som du har kommet så langt så synes jeg at du skal satse på at kjæresten din er faren og ALDRI si noe om det andre. En ordinær ultralydtermin kan fint være feil, og her er det ikke så mange dagene slingringsmonn om å gjøre heller! Min termin hadde blitt forskjøvet hadde det ikke vært fordi legen visste nøyaktig befruktningsøyeblikk (prøverør) Ungen er litt større enn normalen på dette tidspunkt - så jeg skulle vært satt 5 dager fram om vi skulle gått etter det målet...

 

Du skal ha fokus på etpar ting nå:

* Du elsker kjæresten din

* Du vil ikke miste han

* Han gleder seg til å bli far

* Han andre kom faktisk ikke inni deg (= mikroskopisk sjanse for farsskap)

* Sannheten lønner seg slettes ikke alltid!

 

Jeg vet jeg kanskje provoserer noen nå, men dette bør du holde tett om. Skal du snakke med noen - velg moren din. Antar dere har et nært forhold siden hun fikk bli med på ultralyd. Men - kvinner har tidd om verre ting enn dette gjennom tidene. Det vil sannsynligvis aldri komme ut om du ikke røper dette selv. Eneste er hvis datteren blir alvorlig syk og dere må ta tester i forhold til donasjon av beinmarg, nyrer etc. Men - hvor ofte skjer vel det? Og - om det skulle skje så får du heller deale med det da! Jeg tror du mister mannen om du plaprer om dette nå. Du hadde din sjanse for 4-5 måneder siden. Du valgte å tie da - og du bør tie nå.

Det er de rådene jeg kan gi deg som har levd et langt liv allerede...

 

Ellers ønsker jeg deg alt godt og håper både du, pappaen og lille babyprinsessa blir veldig, veldig lykkelige

[Anonym bruker]

Jada. Måtte bare tenke litt for meg selv, så har ikke vært innpå her på en god stund!

 

Problemstillingen er sikkelig stor altså. Er ikke mange dagene som skiller mellom kjæresten og han andre. Men syns fortsatt det er så utrolig ekkelt å tenke på, føles nesten så jeg har vært utro mot kjæresten min, å det er ikke en god følelse for meg.

Skulle holdt tett om det, å bare hadd følelsen på at det er kjæresten min som er faren, men jeg klarer ikke la vær å tenke på det.

Etter at jeg fikk den kjempe ubehagelige ultralydterminen hos legen min, raste jeg psykisk ned i grusen. Viste ikke hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle tenke eller på hvilken måte jeg skal takle det på. Ble så mye en dag at jeg bare måtte fortelle moren min det, (noe som var en stor lettelse) hun var veldig forstålesefull, men litt skuffet over at jeg ikke hadde kommet til henne får. Hun mener helt klart at kjæresten min er faren, å mener jeg må tenke positivt for babyen sin skyld.

 

Uansett har jeg er fantastisk mann. Ville ikke byttet han bort mot noe i hele verden, han er det beste som har skjedd meg. Han gleder seg bare SÅ masse til å bli pappa, det lyser ut av han. Han koser, og snakker til magen, teller ned dager osv.

Skulle ønske jeg klarte å glede meg like mye over det stor som han gjør. KLarer ikke en gang gå på barnebutikker å kjøpe klær til den lille, bare forde det føles feil:-( Huff. Er så urettferdig!!

 

 

Kjente spark i magen her om dagen også. + at magen vokser og vokser. Så må vell bare se framover. Skal vell klare det på en eller annen måte.

 

Takk for alle svar. Er fantastisk å kunne snakke med dere her inne. Letter veldig på trykket jeg sitter inne med!