Cat.68 Skrevet 5. mars 2010 #2 Skrevet 5. mars 2010 Det går ikke å siteres kort , så jeg sier derfor bare, "mer en nok"!!
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #3 Skrevet 5. mars 2010 Miste foreldre i tenårene Miste bror At det ene barnet mitt er alvorlig sykt. Ikke dødelig, men syk nok til at jeg må gå rundt og alltid være på vakt.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #4 Skrevet 5. mars 2010 - Ble mobbet fordi jeg var et stort barn - har vært overvektig fra puberteten pga pcos - hatt vanskelig med å få barn som er det viktigste i livet mitt - stilt altfor høye krav til meg selv som har gitt meg deprisjoner - ellers så er det jo vondt å miste familiemedlemmer selv om de er gamle
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #5 Skrevet 5. mars 2010 Skilsmissebarn Alkoholikerpappa Kreft som 12 åring Mistet noen jeg var veldig glad i
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #6 Skrevet 5. mars 2010 Det er jo svært individuelt, hva man anser som "vondt", men hvis du mener episoder jeg godt kunne tenkt meg å slippe å råke borti, men som jeg likevel er glad jeg gjorde fordi det har styrket meg som person, er det jo noen... Jeg har mistet to ufødte barn. Jeg har vært plaget med angst og paranoia. Jeg har hatt en partner som har vært utro. Ikke verdens største traumer, men vonde nok, der og da.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #7 Skrevet 5. mars 2010 Til å være i begynnelsen av 20årene så har jeg opplevd nok. Er vel ett såkalt løvetannbarn. Men man blir sterkere av alt man kommer seg igjennom.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #8 Skrevet 5. mars 2010 - Seksuelle overgrep - Skilsmisse - Mobbing (ekstrem) - Forskjellsbehandling av familie - Utskvising av familie fordi jeg valgte å anmelde overgrepene Sånn for å nevne noe..
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #9 Skrevet 5. mars 2010 - Seksuelle overgrep som barn. av nabo. - Mobbing/utestengelse - Spiseforstyrrelser/overvekt - Mistet familiemedlemmer
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #10 Skrevet 5. mars 2010 Jeg ble ikke ammet, men flaskematet som barn. Giiiid det har ødelagt aaaaaalt som skjedde etterpå, azza...
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #11 Skrevet 5. mars 2010 * Svulst i brystet. * Kulturkræsj x3 * Opplevelsen av å ha flyttet så mange ganger at jeg ikke helt vet hvor jeg kommer fra * Mistet noen venninner * Fødselen jeg hadde
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #12 Skrevet 5. mars 2010 - mistet en foreldre som barn - vært helt alene i et fremmed land med et lite barn uten å snakke språket skikkelig. - kreft - opplevd rasisme og steining på kroppen og levd i konstant frykt for sikkerheten til meg selv om mine barn. Det har gjort meg til et sterkere meneske og en urokelig tro på at jeg kan klare alt!
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #13 Skrevet 5. mars 2010 -Seksuelle overgrep da jeg var barn -Ble voldtatt da jeg var 19 -Ble på nytt voldtatt da jeg var 21, det var kjærsten min som fant ut han kunne ta seg til rette da jeg sov meget full. Våknet heldigvis og fikk sparket han ut av sengen. Han truet med å anmelde meg for vold. Sa at han fint kunne gjøre det, men da måtte han også vite at jeg kom til å fortelle hvorfor jeg hadde sparket han ut av sengen og at jeg kom til å anmelde han! (Anmeldte ikke, angrer litt) -Grunnen til at jeg ikke anmeldte var pga dårlig behandlet sist gang jeg hadde blitt voldatt, politiet behandlet meg som en som søkte etter oppmerksomhet og betvilte min historie. De henla saken FORT! Oppdaget en liten stund etterpå at jeg var blitt gravid, tok abort i stillhet. -Har blitt forfulgt av en gal eks fra da jeg var yngre, har måttet flytte, har hemmelig nr og kan aldri vende tilbake. Siden han enda er der og truer mine venner med at hvis jeg noen gang kommer skal han ta meg. Tror det bare er snakk fra hans side, men tar ikke sjangsen på å vende tilbake dit.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #14 Skrevet 5. mars 2010 Trodde jeg hadde opplevd mye jævelskap.. Men ble kraftig irettesatt der. Så min mann kutte over pulsåra i håndleddet.... TAKK GUD!! for at han fremdeles er med oss i dag...
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #15 Skrevet 5. mars 2010 Hvor skal man begynne.... -seksuelt missbrukt som barn -Barnehjem/vern barn -Voldtatt og slått av tidl samboer -Prematur sønn -I konflikt m bv ang egne unger -mistet farfar,lillebror og fetter i selvmord .lever i et voldelig ekteskap +++
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #16 Skrevet 5. mars 2010 - få et barn med et syndrom, men nå er det helt greit, men var fryktelig tøft.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #17 Skrevet 5. mars 2010 - skilsmissebarn (hvor far nesten ikke stilte opp etterpå). - vokst opp med mor som er alkoholiker - seksuelt misbrukt som barn (av en i familien) - mobbing - utroskap - vold - mistet min kjære forlovede og vår 6 mnd gammel sønn mistet da sin far (døde i en ulykke). Kort fortalt av det jeg kom på..
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #18 Skrevet 5. mars 2010 Samme som lenger oppe, MER enn nok. Kunne sikkert skrevet en hel bok:(
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #19 Skrevet 5. mars 2010 - pappa flyttet da jeg var fjorten år, og jeg følte dermed et ansvar for å ta vare på mamma. - Samboeren min var utro, og da kom masse av bruddet mellom mamma og pappa fram og jeg holdt på å miste fotfestet psykisk. Men egentlig, når alt kommer til alt, så har det som har gjort vondt, egentlig bare gjort meg sterkere, så det kom jo noe godt av det også!
Emil & Røra Skrevet 5. mars 2010 #20 Skrevet 5. mars 2010 Jeg føler med dere alle som har opplevd så mye vondt. Men til HI; hva er hensikten med denne tråden? Jeg får følelse av at det er en konkurranse i lidelse...
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #21 Skrevet 5. mars 2010 -skilsmissebarn -alkoholikerpappa, dermed ingen kontakt med ham på 11 år under oppveksten -mistet søster -levde fattig som barn, perioder uten strøm i huset -mor med kreft -mor i alvorlig bilulykke, flere år med usikkerhet -ble mobbet, ingen venner -mistet tanter,onkler, alle besteforeldre, venner, søskenbarn osv
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #22 Skrevet 5. mars 2010 seksuelt misbrukt som barn slått av foreldre fra jeg var veldig liten måtte sove ut i en uke da vi ble kastet ut av huset vi bodde i siden mamma ikke hadde penger sultet (særlig i den ene uka vi var ute) spiste ca. en skive annehver dag vi pleide å brenne fingrene våre på ovnen og lukte på det for vi var så sultne og det luktet mat. så kom vi til norge: ble mobbet av andre pga. klærne mine ble kalt dum av læreren da jeg ikke kunne språket (en medelev som oversatte) ble fortsatt slått av mamma ble puttet i 4 forskjellige ungdomshjem og et forsterhjem hvor jeg ble kastet ut og barnevernet sa at jeg måtte flytte tilbake til mamma for jeg hadde selvskading, de andre av mine søsken fikk bli. fortsatte med selvskading til jeg var 22. spiseforstyrrelse. slått av kjæreste.¨ forlatt av kjæreste da jeg ble gravid. og nå: ensomhet; klarer ikke å fungere sosialt. det nærmeste jeg kommer til å ha venner er på nettet..
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2010 #24 Skrevet 5. mars 2010 å bli voldtatt av en jeg trodde var min venn...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå