Hvor mange alenemødre er vi her?? :)

[Anonym bruker]

Og hvor gamle er dere? Vært lenge alene osv.? Har inntrykk av at det ikke er så mange alenemødre her..

 

Jeg er 28, har en gutt på 5 mnd og har vært alene hele tiden, inkludert svangerskapet.

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/141513376

[Anonym bruker]

Vi er nok en del ja, jeg er 31 har to barn, største nærmer seg 3 og minste er 19 mnd. jeg har vært alene nå i 15 mnd snart. Så har vært alene siden minste var 4 mnd

[Anonym bruker]

Jeg er 26, har en på 5 mnd og har vært alene hele tiden...

[Anonym bruker]

er alene med 3. i ca 1 mnd..er 31. Har hatt et tøft sangerskap og føler at jeg har vært aleine myyyyyyye lenger enn 1 mnd! Har det bra nå!

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere enn meg her. Jeg hadde også et veldig tøft svangerskap, men har det mye bedre nå!

Respekt, sier jeg bare, til dere som er alene med flere!!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er 32 og alene med en på 7 mnd. Har vært alene hele svangerskapet.

[Anonym bruker]

22:05 Alene hele tiden og i svangerskapet.

[Anonym bruker]

er 24, har en baby på snart 5 måneder og har vært alene siden jeg sa til bf at jeg var gravid feigingen )

[Gjest eelis+kian]

Jeg er 20, har en gutt på 4,5 mnd. Jeg og bf var aldri sammen, så jeg har vært alene hele veien. Jeg stortrives som alenemamma! :-D

[Anonym bruker]

Ja det er godt å høre det er flere! skulle faktisk gjerne møtt noen som har det som meg. Skal sies at pappan kommer innom for å hilse på baby og barna ofte. jeg har ikke samvittighet til å si nei til det. Dessuten er det slitsomt å være alene med 3 og det er godt å få litt hjelp i form av å kunne få handlet litt og sånt. Men han nekter å være aleine med dem utenom når de sover så sånn er det.... MEN et stort irritasjonsmoment er borte og det merkes på kroppen! Jeg bare synes det er s åtrist for ungene. særlig det største barnet.

 

anonym med 3 her..

[Anonym bruker]

jeg trives faktisk også veldig godt som alenemor. merker at jeg føler en pain in the ass når bf er her :s

[Gjest eelis+kian]

Haha, ja, bf er et irritasjonsmoment her også. Selv om han bare er snill, og gjør så godt han kan. Det irriterer meg mest når han snakker om barnet som "gutten min" - han som ikke ville ha noe med ungen å gjøre mens jeg var gravid, og jeg måtte tvinge han på besøk første gangen. Merkelig, det der, jeg burde jo være kjempeglad for at han er engasjert :-)

[Anonym bruker]

nei, min blei faktisk dårlig av å se meg gravid. Blei kvalm sa han. Men bestemme navn skla han gjøre! Jeg blir bare oppgitt. Skikkelig koselig å hele tiden høre at jeg har ødelagt alt og gi meg dårlig samvittighet hele tiden. Fy fader han har tråkket meg så sykt langt ned det siste året at jeg egentlig burde ha kastet han ut for lenge siden, men klarte ikke siden eg ikke har noen andre.

 

Men nå har jeg det bra tross alt )

 

alene med 3.

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måten. Bf ville ikke vite av barnet, skulle ta livet av seg hvis jeg valgte å beholde det osv., men er nå veldig interessert. Kjenner at jeg er bitter pga det, og klarer ikke å akseptere situasjonen helt, men lar han selvsagt få bli kjent med gutten sin. Vi var sammen bare en kort stund, så jeg kjenner han ikke så godt, men fordrar ikke den personen han er, han har vært helt motbydelig mot meg, men kanskje han er en god far, det kan jo hende:-)

[Gjest eelis+kian]

Wow, dere jenter er jo kjempetøffe. Særlig du som har en bf som ble kvalm av å se deg gravid - hva er det?? Han fikk vel ikke bestemme navn, vel? Den gleden hadde ikke jeg gitt han, i hvert fall.

 

Annie 22:32, vi har det ganske likt. Bf prøvde å ta livet av seg, og han prøvde å bestikke meg til å ta abort. Gjorde et så stort nummer ut av at jeg ødela livet hans, og jeg kom til å angre. Tror ikke det gitt! ;-) Vi må bare være flinke og involvere fedrene, så ordner det seg nok etter hvert. Vi kan jo ikke nekte dem kontakt med barnet bare fordi de har vært drittsekk mot oss. Når ungene blir eldre blir det jo lettere også, for da slipper vi å omgås fedrene så mye selv.

[Anonym bruker]

er 24 og alene med to barn. en på snart fire og baby på 2 mnd. med nr 1 var jeg ilag med barnefar veldig lenge, men vi var unge og vokste fra hverandre. med nummer to traff jeg drømmemannen, trodde jeg, som viste seg å være psykopat, så kastet han på dør da jeg var 2 mnd på vei. vært alene siden, og stortrivs med det=)

[Anonym bruker]

Er alene jeg også, man kan aldri bestemme at man IKKE skal være det.

[Mm2010]

25 år og kommende alenemor. Er et par måneder før den lille kommer.

 

Bf er en pain in the ass her også. Jeg har det iallefall mye bedre når jeg slipper å forholde meg til ham. Så å gruer meg litt til å måtte forholde meg til ham videre. En stor test for min egen modenhet. Men jeg må jo bare gjøre det for den lilles skyld.

 

Kjenner at eg blir litt glad når eg ser at flere av dere har skrevet at dere er alene og trives med det. Da virker ikke fremtiden så mørk plutselig.

[Anonym bruker]

Nettopp, jeg tenker det samme:) Slipper å være tilstede etter hvert, det gleder jeg meg til. Og så gleder jeg meg til småen blir så stor at han kan si ifra litt, så slipper jeg å være bekymret for han når han er borte.. Han er ganske så bestemt allerede, så bf skal få noe å bryne seg på

[Anonym bruker]

Altså slipper å være tilstede under samværene sammen med barnefar. Tilstede for gutten skal jeg jo være;)

 

23:23

[Anonym bruker]

Jeg elsker å være alenemor jeg også! Og jeg hadde i tillegg en kolikkunge!

Det er glemt allerede. Man klarer det meste, gled deg, det er mange fordeler med å være alene også!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er 34, og er alene med barn på 5 mnd, og har vært alene gjennom hele svangerskapet og trives med det:)

[Anonym bruker]

Hei alenemor her også Er 24 år og vært alene hele veien, men har nå kjæreste Har en sønn på to år

[Anonym bruker]

Jeg er 30 år og er alene med 5 barn. Vært det i 1 år. Har det veldig bra som alenemor.