Når under fødslene skriker dere?

[Anonym bruker]

Første gangen fikk jeg ikke lov og rope/skrike under riene, selv om jeg hadde svært lyst. Hadde en kjempestreng jordmor som sa "Nei, konsentrer deg!!", hver gang det kom noe ut av min munn. Det syntes jeg var utrolig slitsomt og var veldig unaturlig, siden fødselen tok så lang tid, fikk en epidual som satt for høyt og ikke virket, og i tillegg fikk drypp.

 

Jeg skjønner jo poenget hennes, men det gjorde ikke fødselsopplevelsen noe bedre. Andre gangen var jordmor så tilbakeholden med epidural, at det til syvende og sist ikke var vits i. Da sa jeg "Ja, men da får du tåle at jeg roper litt", og hun sa "Vet du, du skal bare rope så mye du vil! Det er bare "god"-roping som tyder på at du arbeider. " For en lettelse det var. Så jeg ynket meg og skrek og jamret og bar meg, men samtidig var jeg veldig flink og puste, og fikk god effekt av lystgassen. Jeg fikk lov til å ligge i akkurat den stillingen som måtte passe meg (jeg lå nederst i fødesengen og tygde på håndtakene under riene). Men akkurat da ungen stod i åpningen, så holdt jeg kjeft, for da visste jeg at det snart var over, pluss at dette gjorde faktisk mindre vondt enn sist.

 

Jeg fikk styre litt som jeg ville, men jeg fikk følelsen av å ha mere kontroll. En kjempefin fødselsopplevelse, selv om de som befant seg på fødestuen sikkert sliter med øresus enda :-)

[Anonym bruker]

Under riene var det mest stønning, litt banning, klaging og sånt. Brølingen begynte når jeg begynte å presse. Og brølene kom helt av seg selv på en måte, var liksom ikke noe jeg hadde kontroll over. Primalskrik, kalte mannen min det. ;-)

[Miztery]

Jeg var utmattet da jeg endelig fikk lov til å begynne å presse, og så skulle de ha meg oppi en seng, og føttene opp i bøyler, kjentes helt unaturlig ut, og jeg følte jeg ikke greide å bruke kroppen, derfor kom det et par brummete skrik av oppgitthet, skjønte ikke hvordan jeg skulle greie det..

 

Men så fikk heldigvis jordmor en lys idè, og kom med en fødekrakk, og da gikk det plutselig fort og etter ti minutter med pressing og ikke en lyd fra meg, kom lille prinsessa ut! Sved "litt" da jeg revna, så jeg sa "det sviiiir" under siste pressri..

[Anonym bruker]

når jeg fikk salvannssprøyter i korsryggen, det hva heilt sinnsykt ondt

men skal sises at jeg sa fra når jeg ble klippet på feil side(var ikke bedøvd dær), det var ik noe særlig...

men saltvanne var det deiedert hverste med fødsel nr2!!

nr1. endte i akutt ks så d sier seg selv...

[Lykkelig med 2 søte små:)]

Førstegang lagde jeg bare pustelyder og slags gryntelyder under pressingen, men med 2 mann tror jeg det ble noen skrik når jeg presset han ut.

 

Jeg fikk litt småpanikk for jeg fikk inntrykk av at de ikke fant hjertelyden og at jeg måtte ha han ut NÅ! Fikk rett og slett litt panikk.

Heldigvis gikk alt bra, men det var en ekkel følelse.

[Anonym bruker]

skrek vel aldri under fødslene, men med nummer 1 så grein jeg ukontrollert da di måtte få ut baby med tangen. jeg lå nesten i spagaten mens legen hadde en fot på stolen mellom bena mine og dro for all kraft.j barnefaren begynte å hylgrine for det så ut som om di skulle dra hodet av baby, og da ble jeg livredd og begynte å hylgrine selv.

 

med nummer 2 ble det bare litt brøling da jeg skulle presse baby ut.fødselen gikk jo så fort at jeg hadde aldri tid til å skrike:P

[Anonym bruker]

har fire barn.... og skrek mest når jeg revnet fra ende til annen (faktisk) på fødsel nr 3. Dette på abc klinikken..så uten noen form for smertelindring.

 

har stønnet og slikt før, men altså ved revning og når hodet står i spenn, da klarer jeg ikke annet enn å skrike. slik er jeg....

selv om også jeg har konsentrert meg om pusting og det å gjøre jobben min..

 

må si at det er en dum diskusjon da alle kvinner er forskjellige og det er forskjell fra fødsel til fødsel også.

[Anonym bruker]

Ble satt i gang, så da jeg gikk fra 2 til 10 på en liten time, skreik jeg en del. Det var så jævlig smertefullt.

 

Selve pressingen gikk greit her, selv om jeg revnet veldig mye innvendig. Jeg presset barnet ut mellom første og andre pressrie. Orket ikke å vente på at den andre pressria skulle komme. Ville bli ferdig.