Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #26 Skrevet 2. mars 2010 01:36: Ehh... Ja? Det var jo sannsyneligvis det. Er jo stort sett derfor man mister....
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #27 Skrevet 2. mars 2010 Ja, jeg trodde også det var derfor man som oftest mister, eller at mors kropp støter fosteret/embryoet fra seg. Det er virkelig ikke greit å vite hva man skal si...
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #28 Skrevet 2. mars 2010 Jeg tror faktisk ikke dette var vondt ment fra svigermor. Selv har jeg en svigermor fra helvete. Da jeg mistet første gang sa hun til meg at vi kanskje bare burde kjøpe oss en hund i stedet for. Det såret meg veldig.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #29 Skrevet 2. mars 2010 Vi fortalte ikke svigermor at vi var gravide før i uke 22, for om vi hadde mistet så vet jeg at hun hadde brukt det mot meg for resten av livet. Det er vondt å ha det sånn.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #30 Skrevet 2. mars 2010 Jeg tror virkelig ikke at svigermora di mente noe stygt med det hun sa. Hun hadde neppe tatt med seg blomster og spurt hvordan du hadde det rett etter en SA for så å ville trykke deg ned i driten.. Og det er VELDIG vanlig med SA. Nesten alle kvinner opplever det i løpet av livet, og grunnen til at SA skjer, er for at det er noe galt med fosteret, at noe mangler, at det ikke er friskt og ikke ville overlevd på utsiden. Så det er kroppens måte å "rydde opp" på. Jeg har selv mistet i MA. Det var helt forferdelig, men det var jo en grunn til at det skjedde.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #31 Skrevet 2. mars 2010 Ha ha, sutrer du fremdeles pga den bagatellen 1,5 år etter?? :-O Get over yourself.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #32 Skrevet 2. mars 2010 Du må være et forumtroll. Ingen psykisk stabile mennesker kan vel reagere på den kommentaren?
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #33 Skrevet 2. mars 2010 Ærlig talt, du er noe av det mest hårsåre mennesket jeg har sett her inne. Snakk om å lete etter bagateller å henge seg opp i! Svigermoren din forsøkte å være hyggelig, men du har tydeligvis bestemt deg for å ikke gidde å se det. Håper dette svangerskapet går bra, og at det hjelper deg til å bli både snillere og mer vidsynt.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #34 Skrevet 2. mars 2010 HI.. du virker noe hårsår over dette.. og enda mange sier sitt her; om du føler at det er sånn, hold på hemeligheten til du er rundt 14 uker på vei gikk gravid samtidig som svigerinna mi jeg også.. når jeg var 12 uker på vei fortalte vi glad nyheten (hun var da 16 uker på vei).. reaksjonen fra henne: "dere måtte bare ødelegge for meg! jeg vi ha min første unge alene, vil ikke dele med dere".. pratet ikke stort med henne etter det, ble så ulykkerlig.. så mistet vi i uke 20, svigerinna mi var den første som besøkte oss etter det, hun var totalt ødelagt! følte så skyld følelse for det hun hadde sagt,at det var hennes komentar som gjorde at vi mistet.. nå som ungen er 8 månder, har vi han ofte på besøk :-) og selv er jeg gravid igjen i 6 månde :-) enda komentarer kan såre såpass, så vil man etterhvert tilgi og glemme..
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #36 Skrevet 2. mars 2010 Hadde ikke reagert noe på det. Etter min første SA hørte jeg mange si "jaja, da var det ikke liv laga". Og det er jo sant, det ER jo ikke det. Bedre å bli kvitt det så tidlig, enn å kanskje måtte ta senabort eller få en unge som trenger pleie hele livet. Nå er jeg gravid for femte gang, og fortsatt sier folk, "jaja da var de ikke liv laga, de du har mistet". Nå er ikke jeg spesielt sensitiv for det heller da, har et relativt nøkternt syn på det med SA og slike ting. Selvfølgelig har jeg grått og sørget over alle SA'ene mine, men det går over ganske fort...
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #37 Skrevet 2. mars 2010 Hmmm, ser ikke helt hva som var galt med å si det der. Var nok bare ment som en trøst. Selv om det kanskje kom litt underlig ut. Har du sagt det til dine foreldre?
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #38 Skrevet 2. mars 2010 Kan det tenkes at du har skjøvet de fra deg, pga du ble fornærmet for hennes kommentar?
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #39 Skrevet 2. mars 2010 Du er fryktelig hårsår syns jeg HI. Syns nesten litt synd på svigermoren din hvis det er slik at du er langsint og sensitiv for slike kommentarer. Jeg ser ingenting annet enn ett keitete forsøk på å trøste, kan ikke være lett å finne de riktige ordene, spesiellt hvis man har en svigerdatter som velger å mistolke alt..... Hvis du syns de har trukket seg unna deg så kan det jo muligens ligge noe i hvordan du reagererer på ting??? Håper du også legger merke til at så og si ingen som har svart deg er enige med deg om at svigermor sa noe stygt!!!!!
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #40 Skrevet 2. mars 2010 Må si meg enig med de andre her. Svigermoren din prøvde nok å trøste deg og oppmuntre deg. Er det rart det er krig i verden sier bare jeg.
Gjest Skrevet 2. mars 2010 #41 Skrevet 2. mars 2010 Hun kom med blomst og prøvde på en litt klønete måte å få deg til å ikke klandre seg selv eller analysere det som hadde skjedd.... (noen ganger skjer det bare, noen er uheldigere enn andre og mister...Men uttrykt på en annen måte) Ikke let etter ting å bli fornærmet for, fordi du er garantert å finne det hos hvemsomhelst...
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #42 Skrevet 2. mars 2010 Det er vel en grunn til at så mange velger å holde seg borte fra mennesker som er i sorg. Ikke frodi de ikke vil trøste, men fordi at noen få, slik som deg HI, tolker alt som negativt. Det finnes ikke noe riktig å si. Jeg syns vi skal sette pris på at folk ønsker å gi oss støttte når vi har det tungt. Jeg mistet selv i uke 13, MA. Mange ville trøste, og mange av kommentarene var vonde å svelge, MEN jeg vet at alle sa noe de trodde kunne trøste. INGEN prøvde med vilje å såre. Det er det som burde tellle.
brooklyn Skrevet 2. mars 2010 #43 Skrevet 2. mars 2010 Jeg har mistet tre ganger, og vi har vært åpne om dette med familiene våre, og de har prøvd å trøste det de kan. Avogtil kan det hende jeg synes en kommentar har vært fullstendig på bærtur, type "du får være glad det skjedde så tidlig (uke 12), slik at du ikke ble kjent med babyen", eller "det er en grunn til at det skjer", slike ting. Folk vet ikke alltid hva de skal si, men å alltid skulle tolke noe som er ment godt, i verste mening, er fryktelig slitsomt. Svigermoren din kom med blomst, og sa hun synes det var trist. Min svigermor turde ikke si noe til meg engang, hun var så redd for å si noe feil. Tok jeg det ille opp? Nei.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2010 #44 Skrevet 2. mars 2010 Skjønner ikke helt hav du reagerer på. Tar du alt hun sier like alvolig, hun er jo ikke lege heller!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå