Hvor mange barn mener du er det beste å ha?

[Anonym bruker]

Vi har to barn, men ønsker meg en nr tre. Kanskje fordi jeg selv bare har ett søsken, som attpåtil er mye eldre enn meg. enebarntilværelsen er ikke noe gøy. Fikk ikke ordentlig kontakt med min søster før jeg ble voksen. Men det er det som passer for meg. Tre. Egentlig har vi ikke plass eller øonomi, men må man alltid tenke slik da???

[Anonym bruker]

To, for jeg orker rett og slett ikke gå gravid flere ganger....

[Sånn kan det gå]

For oss er 8 helt perfekt.

[Anonym bruker]

Jeg synes alt over 3 er perfekt. Men jeg synes det kommer an på hvor mye hver familie makter selv. Orker man 10, hvorfor ikke? Og har man ikke energi og krefter til mer enn 2 er det helt greit.

Jeg synes det er leit med enebarn. Sørgelig.

[Anonym bruker]

20:22, det synes faktisk folk om oss nordmenn også. Takk, det vet jeg som har flere enn "normalen".

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så sørgelig med bare ett barn? Hva om foreldrene ikke kan få flere barn, selv om de ønsker å gi barnet søsken? Man skal ikke alltid ta for gitt at man får alle barna man ønsker seg!

 

*Mamma til bare en, men ønsket var flere*

[Anonym bruker]

Om foreldre bare kan ha ett er det likevel sørgelig å være enebarn.

[Anonym bruker]

Sørgelig? Det er så dumt å si! Sørgelig for hvem? Jeg er enebarn, og har aldri savnet søsken. Mine foreldre har også vært lykkelige med ett barn. Så sørgelig for deg, men fint for oss!

[wirre;o)]

for meg og wirremannen er 2 svaret.

Men er tante til fire søsken, og ser at det er flott nå når de er litt større. Dog: to foreldre får ikke vært tilstede for fire barn på treninger og kor og speider og div. hver gang. På den andre side har de alltid noen å leke med, og mitt argument for å få flere enn to barn: skulle det skje noe med ett av barna blir man ikke foreldre til ett enebarn. Og det blir ikke alene når foreldrene faller bort.

Men holder altså ikke vann i diskusjonen med mannen her om å få flere barn.

[trollmamma]

Eg har 4, men kunne godt tenkt meg nokon til.

 

Føler at me strekk til for dei alle, og at dei får dekka sine behov. Men det er klart at det er ein livsstil.

 

Har to veninner som er einebarn. Det merkes godt no når foreldrene begynnerå bli gamle. Det er liksom berre dei til å ta seg av foreldrene og alt det praktiske.

[trollmamma]

Må berre kommentere den med at innvandrere blir sett ned på med mange barn , mens med nordmenn så vart det sett på som så bra.

 

Vell, skal love deg at mann får mange rare blikk og kommentarer når mann er nordmann og har mange barn også.

 

Kom til å tenke på den gang me parkerte attmed ein buss av kinesiske turister. Dei måpte då det ramla ut den eine ungen etter den andre av bilen vår. Lynte i blitser hahahaha

[Anonym bruker]

Kanskje den som svarte ER enebarn selv? Hva vet dere om det? Noen enebarn ønsket seg søsken mer enn alt i verden.

 

[Anonym bruker]

Tre barn er jo nok, med tanke på både å ha nok plass i huset og i bilen. Koster penger gjør det jo også, og man skal dessuten ha tid og overskudd til å ta vare på disse krapylene i tillegg.

 

Så midt svar er tre barn, med litt aldersforskjell, gjerne spredt over 10 år.

[ConsuelaBananaHammock]

For oss er 3 perfekt

 

[Anonym bruker]

Så det er greit at det er "leit og sørgelig" å være enebarn da, men ikke greit å si at det virker leit og sørgelig å ha søsken? Ikke alle som har et godt forhold til søsken heller!!

Slutt å synes så synd på alle enebarn, noen vil faktisk ha ett barn!