Overvektige barn...

[Mamma´n til lillemor]

Huff, vanskelig tema dette her. Og lett å tråkke noen på tærne når man skriver om noe helt generelt. Det ser jo ut som om mange føler seg angrepet, selv om det sikkert ikke var meningen og kanskje også helt uten grunn.

 

Jeg har selv noen kilo ekstra og har aldri vært tynn. Men vi har vokst opp med normal norsk kost, godteri og brus bare på lørdag og aldri kaker, kjeks o.l stående i skapet. Har har alltid blitt tatt med på forskjellig aktiviteter og holdt på med idrett, og nå jobber jeg med trening til daglig. Så jeg vil mene at jeg er sunnere enn mange andre som er slankere. Lillemor likner kanskje på meg, det vil tiden vise. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at overvekt blant både voksne og barn er et voksende problem. Og selv om man selv har barn som er naturlig litt lubne, så betyr ikke det at det ikke er mange barn som aktiviserer altfor lite og som får helt feil kosthold. Mange tror faktisk at det er godteri som er synderen, men det kan jo være frokost, lunsj og middag man får hver eneste dag som er problemet. Men som med alt annet kan man ikke se en tjukk unge og anta at det er dårlige foreldre, hvis man ikke vet noe om familiens kosthold og aktivitetsnivå.

[Gjest Sekretøsa]

Heller stor og feit, enn liten og teit!

 

Jeg er overvektig, men mine barn er langtifra det. Syns det er litt forhåndsømmende å si at barn som ser sånn og sånn ut, har sånne foreldre. Hadde du sett mine barn og tenkt den tanken, hadde du nok fått sjokk når du så meg!

[Marbella]

Men tenk nå hvordan vi ville reagert, hvis barna var syltynne og bleik og så syke ut....da hadde det vært stor ståhei om dårlige foreldre, omsorgsvikt osv....

Skjønner at det med overvekt skaper frustrasjon hos mange, og overvekt er ikke litt lubben eller kraftig bygd!

Jeg vil ikke ha unger som er skarp tynn- de må ha litt og gå på, og de må ha en kropp som ikke er iveienn for dem i det de ønsker og gjøre!!

Tror vi om noen år kommer til og se hva man utsetter kroppen for av slitasjer, hjerte,karsykdommer osv

Hva slags liv skal disse ungene få når de er 20-30 år- klarer de og være ute i arbeidslivet, hvordan livskvalitet skal de ha???

Alle vet vi at det er forskjellige grunner til overvekt, men det er jo vitenskapelig dokumentert at dårlig kosthold og innaktivitet er en av de største årsakene til overvekt i dette landet pr idag!

[2søtesmåh]

Men det jeg vil frem til at man dømmer ikke ungen ut ifra om de er litt lubben eller ikke.:Det er forkjell på HVOR og HVORDAN fettet plasserer seg. Jeg har også barn som er "runde", men som sagt, de er i aktivitet, de holder ut på lange turer, de har motoriske evner nesten over snittet (uten at de er superatleter). Og det er en helt annen figur på en naturlig rund unge og en "slappfet" unge. SOm faktiksk kan være ganske tynn, men ha manglende utholdenhet, dårlig motorikk og/eller dette "Løsfettet" som henger på bare noen få steder på kroppen. Ikke "Jevn rund og fast i fisken" som normalt lubne barn er.....OG ikke minst, det er synlig på barnas motoriske evner og ikke minst utholdenhet at kosthold og aktivitetsnivå ikke er bra nok...Når det er så ille at man lurer på om det er en hjerneskade eller noe som gjør at ungene sliter med ulike fysiske øvelser, og det faktisk IKKE er noe slikt bak.....Da er det noe galt et sted i hjemmet....

 

Herrejemin, jeg har sett 4åringer (jenter) med HOFTER og LÅR som er "fettlagt" slik at de får en "Pupertetsfasong"........Jeg har sett gutter på6-7 år, tynne ben og armer, ribbein synes, men hengepupper og mage som henger over badebuksa..Helt slapt......Fettet plasserer seg Helt annerledes på barn som ikke er "født lubne".......Det er ikke vekta i seg selv, men mer fasongen på barna vi legger merke til....

 

Unromal kroppsfasong og dårlig motorikk, og man kan være ganske sikker på at ungen spiser dårlig og ikke får rørt nok på seg......Og det er ikke UNGENE vi er sjokkert over, men foreldre som bare sitter på ræve og ikke gjør noe med det, eller fornekter det hjele med at de er naturlig tunge...........Det er forskjell på naturlig og unaturlig tunge barn.....

[mamma til yalisa]

Uff nå fikk jeg helt vondt. Min største bekymring hver dag er at datteren min skal bli mobbet slik jeg ble. Ja jeg er kraftig, og min eldste datter er overvektig. Men det betyr ikke at jeg ikke ser det og prøver å gjøre noe med det. Hun har en enorm appetitt, og det er vanskelig å ha kontroll på alt hun eter gjennom en dag da hun ikke er hjemme hele tiden. Hun har vært kraftig fra fødsel, og alltid vært stor for alderen. Mye høyere enn de i klassen, og også større i bredden dessverre.

Vi er med på Stor og Sterk som er et opplegg for overvektige barn. Hun trener håndball og har trening i vann en dag i uken. Er ellers en veldig aktiv jente (har mistenkt henne for å være hyper til tider). Så overvekten skyldes ikke latskap. Maten begrenser jeg så godt det lar seg gjøre, og godterier er kun lørdager.

Men jeg er som sagt kraftig, og faren er kraftig bygget (han trener 4-5 dager i uken, så er ikke tykk, men har kraftig overkropp slik som henne) Det er altså genene som slo feil ut på henne. Håper at hun klarer å være aktiv nok til at overvekten ikke tar overhånd, og hun er på god vei.

Når det gjelder meg, og det å sette godt eksempel så er ikke det så lett. Joda med spising må jeg jo passe på, men jeg har muskel og skjelettplager som til tider er veldig ille. Ikke så mobil som jeg skulle ønske. Var aktiv før med turer osv, men etter siste svangerskap har helsen gått nedover. Det er veldig vondt for meg, da jeg så gjerne skulle gjort alt mulig med barna for å aktivisere. Faren bor ikke med oss, men har de i helgene. Dessverre ser han ikke helt alvoret i dette, og det er mye innetid hos ham. Prøver å få han til å forstå at han må gjøre noe med dem i helgene.

Hun minste er spe i bygning, og ser ikke ut til å få samme problemet. Samme var det med meg og min søster. Hun var kjempe tynn, og jeg tykk.

 

Men det jeg vil frem til at det er ille at voksne dømmer disse barna uten å vite bakgrunn osv. Og disse holdningene blir overført til deres barn, som kan begynne å mobbe kraftige barn. Dette igjen fører til usikkerhet hos de kraftige barna, og til ensomhet og trøstespising.

 

Jeg vet for jeg har vært der!

Jeg satt alene i kjellerstuen og snikspiste, da jeg følte meg for usikker til å spørre barna i gata om jeg kunne være med på leken.

 

Det vil jeg ikke at datteren min skal oppleve.

 

 

 

 

[2søtesmåh]

igjen, det er forskjell på natulrig litt lubne..Og man MÅ faktisk gå tild et skritt og si til ungen at de ikke kan spise som alle andre barn..

 

SÅ et program fra England som gikk på overvektige barn..Og fra de var 4-5 år så kunne man få barn til å skjønne at selv om sjokolade og pizza ikke er farlig, så akkurat for DEM så vil det føre til overvekt, at de ikke greier og henge med i lek og bli mobbet av andre barn...Og at de av den grunn må spise lite eller ingenting av slike ting....Man måtte sette grenser, og si nei til ugene.:Det var ikke i slike situajsoner man sa, "ikke spis mer, da blir du feit"::.Da var det bare og si nei, du trenger det ikke":..Den samtalen om at visse matvarer ikke var bra for de skulle taes bare en gang..for å få ungen til å forstå at de plutselig måtte ut og røre påp seg, måtte spise grønnsaker og ikke lenger fikk kjekse og saft før leggetid ol...

 

Og det gikk ikke mange uker før ungene merket fysisk letthet med å røre på seg, humøret og konsetnrasjonen ble bedre og de sluttet og mase om ting de ikke skulle ha, samt godtok mat de tidligere ike ville spise. FOrde de FØLTE seg bedre, de tenkte ikke så mye på utseende sitt enda nemmelig...Hovedproblemet var at de ikke GREIDE leke med andre barn,,,...Det verste for foreldrene var vel at de SELV måtte legge om til samme mat og aktivtetsvaner som ungene..Og man antok at alle barn som var med på slikt opplegg ville forlbi sunne og innenfor normalvekt, såfremt foreldrene oppretthold livsstilen.....Det var alfa og omega for barna..Men man antok at noen foreldre ville gå tilbake til gamle vaner og dermed ville det gå kort tid før ungene tok etter....

 

Man lærer som man lever, ikke etter ha man sier..

[mamma til yalisa]

Kan være enig med at barn som ikke klarer å løpe eller blir fort sliten kansje burde blitt mer aktivisert av foeldrene. Vil bare påpeke at alle store barn ikke nødvendigvis er late, eller har late foreldre.

Jeg har som du ser nede på tråden her en datter som er stor for alderen. Tung ja, men også veldig mye høyere enn de andre i klassen. Alltid ligget over kurven på helsestasjonen. Vært på endel barnebursdager, og hun ser ut som kjempen i lilleputtland med alle de andre små jentene i klassen. Men selv om hun er stor, og har god appetitt (som jeg passer på) så er hun aktiv. Løper og leker som de andre, og svømmer som en fisk. Alltid i aktivitet.

 

Det jeg reagerte på i denne tråden var at hovedinnlegger kommenterte barn som var på fotball trening. Da prøver jo foreldrene å gjøre noe med problemet. De trener!

Håper ingen foreldre hvisker til hverandre om min datter på trening, for hun kan ikke noe for at hun er større enn andre, og tidligere utviklet.

Jeg kom i puberteten i 5 klasse, og de andre i klassen kom vel etter i 7-8 klasse. Det er stor forskjell på barna, og i puberteten kan alt skje. Jeg la på meg først da, men siden min datter har vært stor hele tiden så kansje hun blir slankere når puberteten slår til??????

Ikke døm hverken foreldre eller barn. Sikker på at foreldrene er klar over problemet, og gjør alt for å hjelpe barnet.

Det gjør ihvertfall jeg!