*Miziz* har smilende barn ;-) Skrevet 16. februar 2010 #26 Skrevet 16. februar 2010 Hvorfor sier dere ikke ifra om hva dere trenger? Hvorfor skal alle rundt dere gjette hva som er deres grenser? Kan dere ikke bare sette grenser som alle andre voksne mennesker?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #27 Skrevet 16. februar 2010 Beklager, men jeg er ikke enige i de fleste av svarene du har fått. Jeg synes ærlig talt at du sutrer vel mye. Nei, det er ikke greit å få huset sitt invadert rett etter fødsel, men du bør også prøve å se intensjonen, ikke bare handlingen til folk - selv om du er hormonell, nybakt og naturlig nok selvsentrert nå. Intensjonen til svigermoren din er jo god - hun vil hjelpe og avlaste, og skjønner ikke at hun gjør det motsatte. Derfor bør du være såpass voksen at du tar ansvar for egne følelser og snakker åpent men pent til henne. Det at sambo i sin meddelelsestrang og iver sender meldinger til moren underveis i fødselen, og at hun "maser" om bilder synes jeg ikke er noe å ta på vei for. Og å holde henne ansvarlig for å gi deg fødselsdepresjon...get a grip. Generelt synes jeg barselkvinner er blitt i overkant hårsåre og gnurete de siste årene. Alt skal dreie seg om kjernefamilien de første ukene osv, hvis ikke får man traumer. Før i tiden var det vanlig at nabokoner "overtok" huset, vasket, kokket osv. Før i tiden var den private sfæren større og rausere. I dag tåler vi knapt mennesker innpå oss lenger, og aller minst når vi nettopp har skapt et menneske selv. Litt perspektiv, er mitt råd.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #29 Skrevet 16. februar 2010 Joda det var sånn før men det er nå ikke sånn nå. Ting forandrer seg og selv om du mener at det var bedre slik det var før så trenger det ikke gjelde for HI. Tydelig at Hi ikke har samme syn og det har ho lov til. Og jeg har vanskelig for å se hvor denne svgermoren avlaster når ho drar folk inn i huset støtt og stadig. Og jeg antar de er svigermorens venner og familie og ikke de som står HI nærme. Så til Hi du må faktisk si ifra, samboern din har visst at han ikke klarer det så da må du sette grenser selv. Det er faktisk ikke annet å gjøre om du vil ha forandring. Jeg hadde ikke sagt noe om klærne, de kan du legge bort med en gang svigermoren din har reist. Men du må si fra at nei vi vil ikke ha flere overnattings gjester inn i huset nå, det er da du og samboer din som skal bestemme. Gi klar beskjed at du trenger tid og at selv om du er takknemmelig for at hun er glad i barnebarnet og at hun vil hjelpe så trenger dere nå tid for dere selv til å bli vant med livet som en familie. Jeg ville også latt moren din komme på besøk jeg. Hvis ikke samboern din tar kampen for deg og du ikke orker/tør selv hva med å la moren din stille opp litt. Syntes også litt synd på moren din faktisk som ikke får se barnebarnet fordi henne tør du si fra til og når svigerfamilien tar over skyver henne lengre bak i køen. Du kan forsovidt spørre samboern din hvordan det hadde vært for han om din mor bare flyttet inn for flere uker og tok over allt, dro med seg andre folk ho kjenner og slektninger av deg hjem. Hadde han vært like spak da eller forlangt at moren din ikke skulle være der lengre. Be han slutte å hinte til moren sin å si det rett ut, joda ho blir sikkert sur en liten stund, men han har blitt pappa nå det er jaggu på tide å kutte navelstrengen han henger i . Og gi klar beskjed om at det er du som er barnets mor og om det er ting han lurer på med barnet så er det deg og ikke moren sin han skal gå til. Du høres forsovidt ut som om du lider av flink pike syndrom og har vanskelig for å si fra når folk tråkker over dine grenser. Bare det med telefonen på føden. Min mann fikk klar beksjed at den skulle være av under fødsel og det skulle du forlangt av din også.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #31 Skrevet 16. februar 2010 Hiv henne ut pronto. Hva slags menneske er dette? Og spurte de ikke på forhånd om å få bo hos dere etter fødselen. Si at de må dra fordi dere nå skal bli kjent med barnet deres og rutinene i en rolig atmosfære og at du er sliten og trenger ro sammen med dine nærmeste.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #32 Skrevet 16. februar 2010 Ja, hvis svigermor ikke tar hintene om at det er på tide å fra, og samboeren din ikke takler å si fra må du be dem om å dra. Men jeg vet hvor vanskelig det er når svigermor blir sur for sånt. Jeg opplevde det samme som deg da jeg fødte, og det ødela alt for meg. Svigermor og jeg hadde fra før et dårlig forhold, så jeg håpte vel at forholdet vårt kanskje ville bli bedre om jeg lot henne være her rundt fødselen. Det var feil, for hun bosset meg rundt, ommøblerte og kommanderte. Det virket som hun så på meg som svak siden jeg lot henne bosse, og dermed ble hun enda verre. Tilslutt kranglet jeg og samboeren min ordentlig, og han ba henne reise hjem. Da begynte hun å hylgråte og sa at hun skjønte han egentlig ikke ville det, men måtte si det pga. meg. Så ble det masse drama med resten av slekta som ringte og kjefte på meg fordi jeg var så slem, etc etc. I dag har jeg ikke kontakt med svigermor, men lar alt gå gjennom samboeren min. Men det trenger jo ikke å bli sånn med dere. Bare si fra nå, ellers kan både forholdet ditt til svigermor OG til samboeren din være i fare. Lykke til, og klem
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #33 Skrevet 16. februar 2010 "Sånn var det før, men sånn er det ikke nå". Nei, men det betyr ikke at man ikke kan skule til fortiden i ny og ne for å lære noe og sette ting i et visst perspektiv. Ikke dermed sagt at man synes at "alt var bedre før". Og at samfunnet er slik og sånn nå til dags, betyr heller ikke at alt er fordelaktig. Eks: At samfunnet blir mer og mer egoistisk i forhold til før, betyr ikke nødvendigvis at det er bra. Jeg synes fortsatt HI er sutrete når det gjelder enkelte ting i storyen, i tillegg synes jeg hun burde ta ansvar for seg selv og si i fra hvor grensene går. På en fin måte, uten å støte noen. Ikke forvente at andre skal være tankelesere.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #34 Skrevet 16. februar 2010 Jeg er enig med alle her. Få henne ut av huset. Hun overkjøre deg fullstendig. Greit at hun syns det er kos å bli farmor, og at hun elsker barnebarnet sitt. Men det går en grense. Snakk med samboeren din om dette. Stor klem til deg.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #35 Skrevet 16. februar 2010 Nei veit du meg hva.... fyflate for en frekk svigermor du har... Hadde svigermor mi drevet på på den måten hadde jeg kasta ho på dør for lenge siden.... Hadde rett og slett driti i om ho hadde blitt sur altså.... ditt hjem, din unge du bestemer..... Samboern din må pina meg bli vokse og lære seg å si ifra til mor si, samma enn om ho bli sur eller ikke. Man skal la en som nettopp ha født få hvile å komme seg etter en fødsel... ikke stresse de opp på den måten der, det er ikke bra for deg....
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #36 Skrevet 16. februar 2010 Jeg skjønner ikke deg over her som mener at hun bare skal være takknemlig for at svigermoren trenger seg innpå dem, og er på besøk i over to uker RETT ETTER FØDSELEN!??! Hva i svarte feiler det deg da? De aller aller fleste har et behov for å ha en dag eller tre (en uke?) alene med barnet og pappaen etter en fødsel, og at noen skal tvinge seg på så lenge, rett etter fødselen, blir det bare helt feil. Utrolig frekt er det. Og du HI, du må få mannen din til å si fra. Om han er en sånn mammadalt som ikke tør si imot sin mor, så får du gro noen baller selv og si fra. Du kan ikke ha det sånn! Synes virkelig synd på deg og håper du får kasta den kjerringa på hodet og ræva ut av huset deres! Drit i om hun blir sur og grinete, det er hennes egen feil at det ble sånn i tilfelle. Da vi fikk vår baby, ga vi klar beskjed om at vi IKKE skulle ha besøk første dagen hjemme, men at vi kunne sende en melding eller ringe når vi var klare for besøk. Jeg var faktisk inne på tanken om å ikke ta imot besøk på sykehuset de dagene vi var der, men da tulla var ute kunne jeg ikke la vær å vise henne fram til alle som ville se, hehe:) Men det er jo måte på. Vær så snill å si fra til henne!!! Sender deg en STOR klem:)
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #37 Skrevet 16. februar 2010 HI her igjen.. Svigermor har helt siden hun kom hit gått å kommentert alt sambo gjør med barnet; at "nei, du må ikke gjøre sånn, du må gjøre sånn!" osv. Tilslutt fikk sambo nok istad og spurte om hun ikke bare kunne reise herfra fordi han var lei all "kritikken", og at han ikke fikk prøve noe selv uten hennes innblanding og ville være ifrad nå. Vet dere hva hun gjorde da? Hun satt seg stille ned i sofaen og bare satt der å glodde rett frem ei lita stund, så reiste hun seg å gikk inn på soverommet og begynte å gråte (!). Så nå sitter hun her å ser helt deprimert ut, "stakkars". Hallo i luken! Jeg VISSTE at det kom til å bli slikt hvis vi sa noe til henne..Så nå har jo sambo kjempe dårlig samvittighet, og har sagt unnskyld til henne osv.. I tillegg til alt annet stress, mas, tjas og mangel på folkeskikk, så er det også nå ei sur, gammel gretten kjerring her som fikk noe imot seg men taklet det dårlig. Skikkelig rar stemning her. Nå må jeg "ta hensyn til at svigermor er kommet i overgangsalderen og har det vanskelig og tar seg veldig nær av ting", som sambo sier... Mange synes jeg er egoistisk; JA JEG ER EGOISTISK NÅ! Er kanskje hennes første barnebarn, men er MITT første barn. Så hvem skal det tas hensyn til først; mor eller bestemor? Familie og slekt har god tid til å se og være med barnet, så de to første ukene kan strengt tatt være forbeholdt mor og far alene, uten at man må forklare HVORFOR man vil være alene. Nei vet dere hva..Svigers kan være her så mye hun vil nå, for i morgen pakker jeg bagen å drar hjem til min mor!
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #38 Skrevet 16. februar 2010 HI her igjen.. Glemte å si at, etter mye mas, sa ja til at svigermor kunne være hos oss første dag etter fødsel. Så hvor i f hun har fått for seg at 13 dager ekstra er helt greit, må gudene vite! Ååå, jeg er så sinna nå!
Frk Marge Skrevet 16. februar 2010 #39 Skrevet 16. februar 2010 Vet du det er den mest fornuftige løsningen på problemet tror jeg det du gjør nå! Bare reis!!! Bli hos moren din i en uke eller 4 til du kommer deg litt og får de andre på avstand... kanskje den nybakte pappaen også skjønner alvoret da?
2 små og en undulat Skrevet 16. februar 2010 #40 Skrevet 16. februar 2010 Å, herregud, jeg synes fryktelig synd på deg! Svigerfamilien din burde ha bittelitt vett i hodet, de burde forstå at de ikke kan bruke leiligheten deres som hotell og komme og gå som de vil. Du er nok ikke på vei inn i en svangeskapsdepresjon, men du har et stort problem angående din svigerfamilie. De vet tydeligvis ikke hva privatliv er og ikke forstår de at man faktisk trenger litt ro etter en fødsel. At de kommer på besøk er en ting, men overnatting de første månedene etter fødsel skal man IKKE ta som en selvfølge! Dette skal din mann si til sin mor, dette fordi at din svigermor ikke skal ta det feil opp og tro at det er kun du som er imot henne. Har mannen din baller nok setter han henne litt på plass i samme slengen, hun skjønner visst ikke at det er et barnebarn og ikke et eget barn hun har fått!
Gutta er ute og puppene henger Skrevet 16. februar 2010 #41 Skrevet 16. februar 2010 Mannen din mangler fullstendig baller. Be ham i tillegg til og gro baller om og bli voksen og gi han klar beskjed om at du ikke IKKE kommer hjem fra din mor før han har satt sin mor på "plass". Jeg syns fryktelig synd på deg, hadde tørna fullstendig om det hadde vært meg og min svigermor.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #42 Skrevet 16. februar 2010 Dette virker veldig kjent. Stakkar deg. Man skulle tro at sånne svigermødre fulgte en manual. Få henne ut! 19:35
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #43 Skrevet 16. februar 2010 Kjære deg!!!! FÅ DE MENNESKENE UT AV HUSET DITT, NÅ!!!!!! Huff, blir helt oppgitt og utslitt bare av å lese dette. Er ikke sikkert du hadde vært deppa engang, om du hadde fått litt fred og ro, og pleie av din mann, og tid og rom for å la morsfølelsen komme sigende inn på en avslappet måte... Nå har du jo ikke overskudd til å føle etter engang! INGEN kan kreve å overnatte en eneste natt i huset til noen som kommer hjem med nyfødt barn. Det er helt uhørt!! Si skikkelig i fra til samboeren din, har han forstått hvor ille du har det? Hvis det ikke funker, får du si fra selv.. Si bare at nå trenger dere tid for å finne dere til rette som en familie på TRE.. Og fytti, at hun kunne finne p å invitere sin tremenning på overnatting hos dere den første natta hjemme??? Syns du har vært ekstremt tapper. Nå må du ta vare på deg selv, helsa og dittt forhold til ditt barn. OG viktig, ha for all del ikke dårlig samvitighet for barnet ditt, og noe manglende følelser, det er helt normalt!! Tenk på alle hormonene som er i sving, i tillegg til den påkjenningen det har vært med et så innvaderende menneske så tett oppi dere. Mange trenger litt tid på å føle så mye for barnet, men det er jo ikke det man får høre mest om, bare om hvilken lykke det er å se sitt barn osv. Legg disse forventninger vekk, og prøv å tenke på at det er en liten venn som har kommet, som kanskje også er litt søt, som det kan være spennende å bli kjent med? Ihvertfall under litt roligere omstendigheter. Hva om du og baby tok en liten tur ut helt alene av og til? Men først, få hun ut av huset! Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #44 Skrevet 16. februar 2010 Heia!! Husk å send mld til alle i din og sambos familie at du er blitt jaget ut, slik at det er svigermor som får de rare blikkene, ref. et annet innlegg her :-D U go girl!!
Dunder Skrevet 16. februar 2010 #45 Skrevet 16. februar 2010 Dette med at lykkefølelsen ikke kommer strømmede med en gang er veldig vanlig. Synes ikke du skal tenke mer på det. Ellers må jeg få sigenere alle som sier at dette faktsik er din mann sitt ansvar. Dersom din familie oppførte seg på en måte som sjenerte din mann, så ville det vært ditt ansvar. Intensjonen til din svigermor kan godt være god. Mulig hun bare vil hjelpe og har ekstremt dårlig sosiel antenner. Ganske selvsentrert også, dersom hun gråter åpenlyst. Hun burde ha bitt tenna sammen. Det er du (og delvis mannen din) som har lov å være ustabile nå.
Dunder Skrevet 16. februar 2010 #46 Skrevet 16. februar 2010 Finnes det forresten noen sivgerFAR her? Kanskje han kan roe ned kona si litt.
Gjest Skrevet 16. februar 2010 #47 Skrevet 16. februar 2010 Kjære deg, du MÅ få mannen din til å snakke med henne slik at hun kan forstå at dere trenger litt alenetid. Synes det er forferdelig at hun har kommet og krevd å overnatte hos dere så lenge, og attpåtil invitere andre overnattingsgjester uten å prate med dere først.. Nei, få henne ut så fort som mulig. Og vil ikke din mann prate med henne, så må du gjøre det selv, for dette går virkelig ikke an.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #48 Skrevet 16. februar 2010 Og så er du kanskje veldig heldig med din sviger mor da, anonym 17.29? Men enig i at man må si ting rett ut, og ikke la noe så viktig bli overlatt til tolkning. De fleste er nokså selvsentrere, spesielt besteforeldre, og fasktisk tror jeg ofte de tenker mest på sine egne behov, som kan være greie å dekke til under "omsorg" og "avlastning"... Altså, må man være "egoistisk" selv også! Dette handler jo om kjemi også, hadde de vært svært nære hadde det kanskje gått bedre, men er jo i utgangspuntet slitsomt å ha besøk SÅ lenge av noen man ikke er perlevenner med, og så nybakt mor og hrmonell i tillegg!!
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #49 Skrevet 16. februar 2010 og pakk bare det aller nødvendigste, mammaen din har vel litt stæsj du kan låne? Ikke lag noe drama, bare lat som om du skal ut og trille en tur, og la de bli urolige over at du ikke er kommet hjem. Når de har vært urolige lenge nok, sender du bare en sms til sambo om at du i øyeblikket ikke har noe hjem, og derfor er hos moren din på ubestemt tid, sambo har fått mange hint og klare beskjeder om at du ikke ønsket å bo under samme tak som svigermor, uten at det har hjulpet. Skriv også at du vil ha / forventer / krever en unnskyldning fra han og svigermor for ikke å ha vist deg og baby nok hensyn. Viktig at svigermor ber om unnskyldning for sin invadering av det du trodde var hjemmet deres.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2010 #50 Skrevet 16. februar 2010 Herre min, HI! Det er synd du ikke tok i mot alle de gode rådene om å sette dere ned å snakke med din svigermor på EN ORDENTLIG MÅTE som VOKSNE mennesker! Jeg blir helt matt, jeg.... Det er klart hun blir lei seg når hun får beskjed på en sånn måte! Snakk om å være ute av stand til å ta en konfrontasjon på en sivilisert måte. Nei, selvsagt er det bedre å vente til begeret har rent over og enda litt til *ironi*. Dette lukter feighet og rettferdiggjøring på høyt plan.... Jeg synes ikke synd på dere! Dumt å la ting gå så langt og muligens sette en vegg mellom dere og henne bare fordi dere ikke hadde ryggrad nok til å være litt overbærende og heller si i fra på en fin måte hva dere ønsket. Hinting er en uting og dere har litt å lære når det kommer til kommunikasjon! SUKK...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå