Urkvinnen! Fantes hun i deg?

[Anonym bruker]

Jeg er et stabeist, og har nesten bestemt meg allerede at når jeg får klarsignal til å presse, så kommer jeg til å få henne ut på 15 min.. Noen som bare "bestemte" seg for at nok er nok og bare fikk babyen ut i en svosj??

[Himmel og hav]

Det er fint at du tenker at du har "urkraften" i deg, men det å tro at utdrivingstid kun er avhengig av at du "bestemmer deg" er i overkant naivt. Mye kan skje som du overhode ikke kan styre med hverken vilje eller urkraft, stabeist eller ikke...

[Anonym bruker]

Det er ikke du som bestemmer deg til å presse babyen ut. Rine kommer og de er kjempe sterke, du klarer ikke å stoppe en, og om du presser litt med, så er det kun for syns skyld, det du yter i tillegg til rieene, er bare en dråpe i havet.

[Anonym bruker]

Du har ikke født før, forstår jeg?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke pressrier, og fikk tilslutt ungen ut på pur f og min egen vilje. Jeg er til vanlig en litt fysisk svak dame, men da hentet jeg fram krefter jeg ikke har sett snurten av hverken før eller siden.

[AO3]

Kjære vene, å føde er ikke noe man kan bestemme seg for! Jeg hadde mange gode intensjoner, og jeg kan forsikre deg om at hvis ren vilje hadde vært avgjørende, hadde han vært ute på fem minutter! Likevel ble det ks etter to timer med blodslit. Det viste seg etterpå at jeg har for smalt bekken til å føde. Jeg er ikke en urkvinne, men en kvinne som ble skapt for å dø i fødsel.

[Gjest]

Vel, en ekte urkvinne lytter nok til kroppen sin og tar dens signaler paa alvor. Det er ikke noedvendigvis bra, eller riktig, aa presse ut paa ren vilje. Det beste er aa bruke kroppens rier. Har man ikke rier derimot maa man presse saa godt man kan, men aa gjoere det frivillig?

 

Nei, etter aa ha foedt en gang med skikkelig kraftige rier som gjorde jobben for meg og ha presset selv paa ren vilje kan jeg love deg at en urkvinne nok hadde foretrukket aa la kroppen gjoere jobben uten viljestyring

[Anonym bruker]

De første pressriene klarer du ikke å styre med noen kraft. Men når ungen ligger langt nok nede og den nesten er ute så kan du presse den ut. Jeg var veldig svak før fødsel, de vurderte ks pga at jeg var så svekket. Men jeg ville føde vaginalt. Og da pressriene hadde var i 15 min og jm og samboer sto og heiet ble jeg rasende og tenkte at nå er det faen meg nok, den ungen skal ut. Hentet fram krefter ingen trodde jeg skulle ha og brølte UUUUUUUT og presset og da var det nesten svosj. Men da hadde samboer sett hodet stange i åpningen nesten (hadde stjernekikkerfødsel i tillegg, og de sitter ofte godt fast i åpningen da).

[uanonym]

Jeg fant ingen URkvinne i meg selv, derimot en epidURalkvinne.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er urkvinnern eller min egen viljestyrke, men alle mine tre ble presset ut på mye mindre enn 15 minutter.

Jeg tror ikke det har med vilje å gjøre - alle presser det de kan i denne situasjonen, men det er forskjell på hvor harde pressriene er hos den enkelte, og kanskje litt i hvor god form kvinnen er.

Jeg tror ikke det er sånn at de som bruker lang tid på å få presset ut babyen har svak vilje og ikke har noen urkvinne i seg.

[Anonym bruker]

Under min første fødsel hadde jeg pressrier i sammenlagt 40 minutter. Jeg husker jeg så på klokken halvveis i pressingen og bestemte meg for at denne babyen skulle ut kl 06.00 - og joda, guttungen kom til verden på klokkeslaget, 06.00 ;-)

[magica fra tryll]

Jeg har urkvinnen i meg hver eneste dag,jeg! Men har likevel født 5 barn i helvetes vanskelige fødsler,brekte armer,hasteks osv. Det som er tegnet på urkvinnen da er vel kanskje at jeg fremdeles fungerer normalt både psykisk og fysisk,tror jeg ihvertfall hehe, og t.o.m ønsker meg et barn til.......Lykkr til ihvertfall!

[Anonym bruker]

Tja, jeg kjenner meg kanskje litt igjen i det du skriver. Jeg ble satt i gang, pga at jeg gikk på overtid, og etter 14 timer kom ungen. Jeg var j.... sliten, og orka egentlig ikke mer. Men da jeg fikk beskjed om at jeg kunne begynne å presse, så kom kreftene tilbake : ) Pressa litt forsiktig først, fordi jeg var litt usikker. Men så skjønte jeg etterhvert at det er jo bare å presse det man orker. Klarte på en måte å blokkere ut smertene, og konsentrerte meg bare om å presse alt jeg klarte. Følte meg nok litt som en urkvinne da ja ; )

[Anonym bruker]

I følge deg må jo jeg ha vært en fantastisk urkvinne som hadde en superrask fødsel, og hadde ungen ute på 2 minutter, og fire så godt som sammenhengende pressrier.

 

MEN, jeg opplevde en kjemperask fødsel, så godt som uten opphold mellom riene den halvannen timen jeg oppholdt meg på sykehuset før ungen var ute. På slutten mistet jeg helt kontroll over kroppen min, den jobbet kjempeeffektivt og raskt, men det føltes ikke som om jeg deltok eller tok frem noen krefter, kun at jeg måtte overgi meg til en kropp som gjorde som den ville...

[Anonym bruker]

Joda, under første fødsel fikk jeg ut barnet på ren viljestyrke. Pressriene mine var svært svake, fikk drypp men det hjalp ikke på riene. I tillegg hadde gutten min en hand opp mot hodet, så han sto og stanget i "Supermann-stilling" uten å komme noen vei. Da jeg hadde presset i halvannen time uten resultat var jeg totalt utslitt. Jordmor begynte å finne fram utstyr for å ta ham med sugekopp, og jeg bestemte meg der og da at en sugekopp-fødsel skulle jeg ikke være med på. Urkreftene ble hentet fram, og jeg presset ut ungen på ren viljestyrke. Jeg revnet herfra til månen og kunne ikke rette ut armene på 3 uker etterpå (holdt jo fast i handtakene på senga mens jeg presset, fikk brist i 4 muskler i armene under anstrengelsen) så det er ingen tvil om at kroppen har uante krefter i "pressede" situasjoner

[Anonym bruker]

urkvinne og urkvinne, jeg definerer det ikke på den måten. Har hatt en fødsel hvor jeg fikk pressrier, og jobbet med disse, presset når jeg skulle. Husker ikke nå hvor mange rier som skulle til før ungen var ute, men men...

Så har jeg hatt en fødsel hvor jeg ikke fikk pressrier. jm spurte om jeg ikke kjennte pressetrang, og da jeg sa jeg ikke gjorde det(når jeg tydligvis skulle gjøre det) så presset jeg alt jeg hadde. Da kom hun ut på relativt kort tid.

[Anonym bruker]

Vel, begge kom ut på under 5 pressrier, og jeg hylte som kun en kvinne kan hyle til jeg ble bedt om å holde kjeft og bruke kreftene til pressing i stedet )

 

Men ur-kvinne??? Tror ikke det var det samboer tenkte der og da...urSKOG kvinne,- muligens, men ikke mer enn det....

 

Men blir lett gravid, føder lett (Sier de) og kommer meg utrolig fort etter fødsel...SÅnn energimessig og tilbake til et normalt hverdagsliv (ikke utseendemessig mao)..Sånn sett er jeg vel "ur-kvinne":.Men har ikke melk da,- så......Hadde vært ur-kvinne avhengig av melkeku i såfall:o)

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt!!! Min første måtte presses ut da jeg ikke kjente noe til de pressriene som jordmor snakket om, men det var meget motvillig og hadde ikke mannen vært der, så hadde hun vel vært der inne ennå.

 

Nr 2 var ting heldigvis litt løsere der inne og riene gjorde jobben helt på egenhånd. Presset bittelitt og så kom hun.

 

Pressing ligger ikke for meg!!

[Anonym bruker]

Tja. Jeg lå og pressa for harde livet i 2 1/2 time. Husker ingenting annet enn at jordmora ba meg bytte stilling helt i starten og helt til slutt da hun sa hun skulle ringe etter barnepleier for da kom ungen snart... Blokka helt ut.. Fødte en såkalt stjernekikker og fikk ikke noe særlig god hjelp av riene.

[Anonym bruker]

HI her!

 

Klarte det jeg! 3 pressrier og 12 minutter fra klarsignalet! Da hadde det gått 5 timer og 45 min siden jeg ble satt igang!

[Anonym bruker]

Det er ikke noe du kan råde over HI. Du vet ikke på forhånd hvor lenge fødselen din vil vare, om den vil være bra eller komplisert, om du kommer til å bruke smertelindring eller ikke. Tanker du har om fødselen kan bli snudd opp ned enten rett før fødsel eller underveis. Jeg pressa ut ungen min på 10 min. Men det var ikke noe jeg hadde råderett over. Altså.. Presser gjør man jo. Men uansett om du er sta eller ikke så kan du ikke bestemme hvor lenge de ulike fasene av fødselen din skal vare, eller i hvor god form du kommer til å være når du først skal begynne å presse..

[Trollemor75]

Fremdeles sur på urkvinnen, den kom aldri på besøk hos meg. Og på jordmoren som fortalte meg at jeg kunne stole på kroppen min, den sviktet meg totalt.

 

Skal ikke gå inn i detaljene siden du ikke har født enda, men det er mye som ikke er viljestyrt i livet.

[Anonym bruker]

Jeg må bare le av deg, for SÅ enkelt er det ikke ;-)

 

Men ja, jeg har en urkvinne i meg. Begge mine kom til verden uten at jeg hadde tatt all slags smertestillende, og det var ingen hjelpemidler med.

 

Yngste kom på bare 4 trykk, men det hadde nok aller helst med 1) det var andremann 2) han var laaaaangt nedi bekkenet allerede 3) jeg brukte tyngdekraften (sto)

 

Men ikke lås deg fast i noe, du aner jo ikke hva du går til! Ta det som det kommer =)

[Anonym bruker]

Fint for deg at de ble som du håpet, HI, men tro ikke at dette var noe du egentlig kunne råde over selv...

 

Hilsen en som har opplevd fødselskomplikasjoner på kroppen og som "ikke klarte det".

[Anonym bruker]

Denne urkvinnen her hadde vanskelig skulderforløsning, og brukte derfor opp urkreftene på to timer utmattende pressing, før vakuumapparatet ble hentet.