Til dere som har mistet, mister eller er redde for å miste..

[☆septemberbarn☆]

Helt enig med deg !

 

Skulle fått en egen tråd...

[ZigZag er 2 barnsmor!]

Til frøkenma: Det er ikke de som mister sitt problem at dere førstegangsfødende blir redde når dere går inn og leser på linken (på tross av at det står klart og tydelig i overskriften hvilke type innlegg dette er)....

Da jeg var førstegangsfødende lærte jeg masse på dette forumet om graviditet. Jeg lærte også om SA/MA, noe som gjorde meg bedre istand til å takle det å miste da jeg gjorde det flere ganger ved senere anledninger.

 

 

Hvis det er så forbanna viktig med positive innlegg, så foreslår jeg at du og andre begynner å lage noen selv!

Det er vel ikke de som mister sin feil at andre ikke kommer med positive innlegg.

Innlegget ditt er det mest usakelige jeg har lest her, frøkenma!

[Zeke]

Enig med ZigZag m/jente+spire

kan dere ikke lagr posetive innlegg, det er vel ingen som stopper dere der, dere må jo ta ansvar selv.

 

Det kommer til å bli snkka om alt her inne nå og i lang tid fremover.

[Håpet ble virkelighet!]

Jeg er enig med hun som startet denne tråden jeg da! Trodde i grunnen aldri jeg skulle delta aktivt her på Bim, men etter å ha hatt det tøft med 3 tap det siste året har jeg funnet mye trøst på de forumene som handler om det å miste; "Ufrivillig abort", "Mistet, gravid på nytt" og er desverre også medlem av forum "Habituell abort".

 

Her finner jeg masse informasjon og trøst i min situasjon. Kunne aldri falle meg inn å skrive på 1. trimester siden om min tøffe situasjon. Forstår godt at man blir skremt og redd av mange av innlegg her, selv om man selvfølgelig kan velge å ikke lese for mye i starten, før man vet at det går fint....

 

Bare min personlige mening selvfølgelig!

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg husker jeg leste en gang: "hver eneste kvinne som blir gravid KAN oppleve å miste minst 1 gang dersom man har ett eller flere svangerskap bak seg..."

 

Ca 15% av alle gravide kvinner opplever å miste i en eller annen form for abort de første 12 ukene, thats fact

 

Du kan velge å ikke lese tråder med disse overskriftene, det er opp til hver enkelt, men forumet er for alle som gjennomgår første tredjedelen av svangerskapet (fra 1 mens siste dag og til og med uke 12) og det å "miste" er som sagt en stor del av det å gå gjennom 1 tri, og helt normalt dessverre...

 

Det burde forekomme i headingen til "Velkommen til 1 tri" her på siden at det å miste er en realitet for mange, men at det er en del av det å gå igjennom 1 tri, at det ikke nødvendigvis er en dans på roser men at det følger med en del ting når man blir gravid.

 

Dette temaet har vært oppe utrolig mange ganger her inne på 1 tri i løpet av de snart 2 årene jeg har hengt her inne (for det meste på Bli Gravid), dette er ikke første innlegget og kommer neppe til å bli siste heller, sukk

 

Overskriften i trådene sier jo som oftest hva innlegget handler om - og dersom man ikke er intressert, ja da lar man være å gå inn og lese på tråden! Her må man "sile ut" de innleggene man ikke ønsker å gå videre inn på eller lese, men ikke steng ute noen, for dette forumet er for "alle som er i første tredjedelen av svangerskapet" - enten man mister eller ei

 

Ha en riktig god natt jenter og til dere som er så heldige å ha spirer i magene deres, kos dere og nyt graviditeten både med og uten symptomer!!! Ta godt vare på dere selv

 

Klem fra en som håper å komme tilbake hit ganske snart til både negative, triste, frustrerte, glade, overlykkelige og positive innlegg

 

[MizzaM]

H to the Izzo: Flott skrevet:)!

[WPW]

Marianne29... "Hvem er denne Kjege egentlig" Unnskyld meg, men det der var jo en utrolig unødvendig kommentar!

 

Jeg må bare si at det er ikke bare å unngå å lese innleggene med overskrifter som "da takker jeg for meg:(" og lignende, for man skjønner jo godt hva innlegget inneholder når man ser overskriften. Det er jo ikke rart at man blir redd når annenhvert innlegg her inne har den overskriften.

 

Når det er sagt skjønner jeg egentlig ikke hvorfor folk har behov for å si "hadet" til folk man har chattet med her inne. Vi kjenner jo ikke hverandre.

 

I forrige svangerskap fikk jeg faktisk forbud av min kjære mot å gå inn hit fordi jeg ble så skremt. Denne gangen tar jeg det hele med mye større ro, men blir sikkert veldig lei meg hvis jeg mister. Men en ting er sikkert. Jeg kommer IKKE til å annonsere det her inne hvis det skjer.

[Puppen og lillemor]

uten å ha lest alle innleggene..

 

Denne diskusjonen kommer med jevne mellomrom her inne!

 

Jeg har mistet en gang og er nå gravid igjen! Hvis jeg er så bekymret at jeg trenger å lufte noen tanker kommer jeg til å gjøre det her inne - for det man trenger i den situasjonen er oppmuntrende ord fra de som har opplevd det samme men som har klart seg bra! På forumet ufrivillig abort møtes de som faktisk har mistet!!!

 

Jeg oppfordrer alle som ikke vil ha disse innleggene her å 1) innse at frykten for abort er en veldig vanlig del av 1. tri, og 2) la være å lese de innleggene som handler om dette

 

[Snuppa<3]

Jeg er helt enig med dere som mener at dette er en viktig og naturlig del av 1. tri. Alt 1. tri. innebærer må man kunne søke støtte og råd om i dette forumet hvis man er engstelig.

 

Til deg som ikke skjønner hvorfor man ønsker å si takk for seg når en abort er et faktum- det syns jeg var en helt unødvendig og sårende kommentar. Hvis du virkelig mener dette, da har du dårlig evne til å sette seg inn i andres situasjon og deres følelser. Dette forumet er for mange eneste plassen man deler tanker rundt graviditetens første fase- og selvfølgelig vil enkelte knytte sterke bånd til andre i samme situasjon. Da er det helt naturlig å ta en liten avskjed, om så bare for at vi andre skal få vite hvorfor noen plutselig bli borte.

 

 

Jeg synes forøvrig mange er flinke til å starte positive tråder. Disse trådene faller dessverre fort bort, fordi det rett og slett ikke er så mange som svarer på disse. Kanskje det er noe å tenke på, for oss alle?

 

Lykke til videre i svangerskapet alle sammen, og ha en superduper helg med voksende mager =)

 

[Lamaungene 07 og 10]

Jeg ser at det kanskje er på sin plass med noen kommentarer på innlegg som har kommet på innlegget jeg la ut i går kveld. Om jeg mangler empati? Så absolutt ikke, men for meg handler ikke dette om empati. Dette handler om hvor den enkelte kan finne sin støtte som trengs i den situasjonen en skulle være i. Jeg vil tro en finner dette mer i en gruppe for ufrivillig abort, enn på 1.trimester, hvor en legger ut sporadiske innlegg over noen uker med ukjente mennesker som gjerne er førstegangs eller ikke kan kjenne seg igjen i hvordan det er å miste. Om jeg er redd for å miste? Nei, faktisk ikke. Men kan si jeg gjorde det med førstemann. Nettopp på grunn av 1.trimester på BIM..og da var det mye færre av denne type innlegg.

 

Men jeg må få påpeke at jeg synes det er fordømmende av enkelte på påta seg rollen som analyserer innlegget mitt ved å ta ting ut av kontekst. Innlegget mitt er ment som en oppfordring. Jeg sier ikke at jeg verken bestemmer, pålegger eller formaner at folk ikke kan skrive hva de vil her...jeg oppforder bare til å bruke andre kanaler og vise hensyn til de som trenger det. Mange er inne på 1 trimester med mange tanker, følelser og sårbare situasjoner.

 

Jeg forstår absolutt at personer som har mistet, mister eller er redde for å mister, har behov for å dele tanker og følelser rundt dette. Og det skal det absolutt være rom for! Men som jeg skriver over; Dette er en oppfording da jeg synes dette begynner å gjenspeile for mye av 1.trimester...vi har ikke moderatorer på dette forumet på en slik måte det burde være og en lever litt etter kardemommebyregler.

 

Jeg er forsovet heller ikke ute etter å skape en krangel. Det burde være vel så mye rom for å være enige om å være uenige. Folk har ulike meninger og holdepunkter i denne saken, jeg har kun belyst dette fra min side om hvordan jeg oppfatter og ønsker at 1.trimester hadde vært ut fra mine behov.

[Carina har to små gull]

Kjenner det koker rundt hodet mitt av disse trådene om at vi som har mista eller holst på å mista ikke skal skrive det her. Orker ikke svare en gang for jeg blir så jævla oppgitt.

 

Jeg har selv mista 2 ganger. En dødfødsel i uke 19 og en MA i uke 8 og skulle jeg oppleve å miste en gang til kommer jeg til å fortsette å skrive det her inne. Tåler ikke folk det så får de holde seg unna tråden.

Å miste er en del av et trimester så jeg syntes folk skal kunne få dele sine tanker her inne. Jeg har i allefall fått kjempe mye støtte fra jentene her inne.

[☆septemberbarn☆]

Til dere som kritiserer meg for mitt innlegg..

Jeg har aldri sagt at det ikke skal være rom for å snakke om sa/ma inne på diskusjonen.. Det jeg sier er at når det er så mange så må det jo gå ann å ha en egen tråd?

Ja, å miste er en del av 1 trim. Tro meg, samtlige av mine beste venner har mistet både 1 og 2 og 3 ganger hver, så det virker som om jeg ikke skal få fullføre dette svangerskapet i det heletatt.. I forhold til alt som blir skrevet og erfaringer..

 

Jeg driter i å lese så mye om det... Men det jeg skulle fram til i sta er at det handler ikke om empati, tvert i mot, det er kjempefint at det finnes et forum hvor man kan møte mennesker som er i samme situasjon...

 

Det som overasker meg er at statistikken er som den er men det er aldri man hører om kvinner som blir gravide og går igjennom et fint svangerskap uten sa/ma på første forsøk........

[Zeke]

du skriver at vi som har mistet eller er redd for å miste , bør vise hensyn til deg og de som blir redd for å miste.

 

Hva med å vise hensyn til de som har kanskje vært her inne i mange år , prøvd lenge å mistet flere ganger bare for å nevne noen grupper.

 

Synes du skal ta hensyn til de også jeg, jeg skreiv takk for meg to ganger i fjor, synes ikke dere skal si at vi ikke har skapet relasjoner her inne forde me bare har vært her inne så så mange uker eller at vi er jo anonyme her så hvorfor skal vi takk for oss ( den var meint til en annen i innlegget)

 

1 trimester er for ALLE nok en gang, man kan velge å lese innlegg eller gå bort fra dem, jeg leser ikke alle innlegg her inne om det eller det,

 

Man bør faktisk ta hensyn til alle her inne, mista,lykklig gravid, tvillinger osv

 

Det er sen side for alle. jeg likte ikke ufrivillig abort for det var ingen der inne nesten, så det var lettere å prate med de jeg hadde prata med i 3 mnd her inne,

 

 

Vel lykke til alle sammen uansett .

[Fruen+jente okt.10]

Dette innlegget er kun for å provosere Kjege litt, for det har jeg sjøl blitt:

 

Jeg har rosa utflod/små blødninger, og er ekstremt bekymret. Og tenker på dette 80% av tiden. Jeg anser det for å være helt naturlig å lete etter svare og evt. spørre om disse tingene her inne.

 

Jeg trivdes veldig godt på "Bli gravid", og selv om det er et høyt SA/MA-fokus der. Men det er ikke det riktige forumet og spørre om slikt i. Det er 1. TRIMESTER!!

 

Jeg har ikke et komplisert svangerskap utenom, jeg har aldri før vært gravid og tilhører hvertfall ikke ufrivillig abort, og håper jeg slipper det.

 

Men her, her på 1. TRIMESTER, er det fantastiske damer som slår ring omkring hverandre. Her blir sannheten servert på en allright måte, men tilhørende ønske om at svangerskapet resulterer i et frisk barn 6-7 mnd seinere:)

 

Kjege, kanskje det er du som burde finne deg et annet forum og være på? Feks skravlesiden? Eller til og med Kranglesiden?

 

Jeg håper det fortsatt vil være rom her på 1. Trimester til å stille disse spørsmålene og ting vi kanskje aller helst vil igonrere.

[mamma til twins]

Ja ja ja.. Dette har det vært snakka om før.

 

Put a sock in it!

[ZigZag er 2 barnsmor!]

Til Fruen med spire!

Vil bare si at innlegget ditt var veldig fint! Blødninger er ikke ensbetydende med at man mister, faktisk så opplever veldig mange dette. Ergo vil det finnes mange her inne som både har negative og positive erfaringer rundt dette. Det er disse erfaringene man er ute etter når man spør om hjelp!

 

Her skal vi støtte hverandre både i glede og sorg!

 

Innlegget ditt var trådens beste, syns jeg:-)

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Signerer deg Fruen med spire - godt skrevet!

 

Er selv gravid for 5. gang - med null barn som resultat. Holder meg stort sett borte fra både 1. trimester og de fleste fora her inne. Kjempevanskelig å forholde seg til hele graviditeten fordi jeg er REDD for at dette også ender i en ny abort. Fortrengning er en bra forsvarsmekanisme....

 

Men ALDRI om jeg skal sette meg til inne på ufrivillig abort-forumet NÅ!!! I påvente av en krise da eller, Kjege???

Det er da virkelig 1. trimester jeg hører hjemme i - inntil det motsatte er bevist! Fikk kjempestøtte fra de andre på 1.tr sist gang - flotte damer som hadde fulgt meg i uker. Denne gang skal jeg fra nå av holde meg taus til etter første ul - sikkert til Kjeges begeistrelse.

[Lamaungene 07 og 10]

Igjen: Dette er kun min mening. Den står jeg for og kommer ikke til å krangle eller argumentere for den. Tydeligvis er det allikevel flere som deler min mening rundt dette. At leger (ref. også min lege) sterkt fraråder å bruke disse forumene nettopp på grunn av nettopp dette temaet er jo et tankekors i seg selv for dere som ikke forstår hensikten med innlegget mitt. Kos dere med 1.trimester, jeg har ikke noe behov for å være her med hormonelle gravide som ikke ser forskjell i fargeskalen..for å være helt ærlig; BIM burde virkelig hatt en annen utforming av forumet..1.trimester burde blant annet hatt underkategorier.

 

[Lamaungene 07 og 10]

Igjen: Dette er kun min mening. Den står jeg for og kommer ikke til å krangle eller argumentere for den. Tydeligvis er det allikevel flere som deler min mening rundt dette. At leger (ref. også min lege) sterkt fraråder å bruke disse forumene nettopp på grunn av dette temaet er jo et tankekors i seg selv for dere som ikke forstår hensikten med innlegget mitt. Kos dere med 1.trimester, jeg har ikke noe behov for å være her med hormonelle gravide som ikke ser forskjell i fargeskalen..for å være helt ærlig; BIM burde virkelig hatt en annen utforming av forumet..1.trimester burde blant annet hatt underkategorier.

[surfepia]

Vet du, dersom du og legen din ikke mener du bør bruke dette forumet så skjønner jeg ikke hva i all verden du fortsatt gjør her?? Da kan du vel la være å klage på innleggene her, og la alle oss andre som tilhører 1. trimester og alt det innebærer på godt og vondt få bruke dette forumet uten å bli kritisert av deg! Dette er et forum for ALLE i 1. trimester som ønsker å være her å dele tanker, følelser, stille spørsmål og svare på spørsmål om ting som opptar dem/oss i løpet av 1. trimester. Ingen skal trenge ha dårlig samvittighet for å skrive om hva de tenker på her inne!

 

De som er overlykkelige skal få dele sine gleder, de som er redde skal få dele sin bekymring og kanskje også få noen beroligende ord og de som er fortvilet over å kanskje ha eller har mistet skal kunne få trøst og støtte her!

[Lamaungene 07 og 10]

surfepia: det er nettopp personer som deg som jeg virkelig ikke forstår meg på. Jeg har ikke sagt at dette ikke er et forum for alle. Jeg har heller ikke sagt at jeg klager på innleggene. Det jeg FAKTISK sier er at jeg ser en markant forskjell i hva BIM var før og hva det er nå. Å ha et ønske eller en mening om at det kunne vært en bedre fordeling på inneleggene enn hva som er nå har jeg min fulle rett til. Akkurat som du.

 

sokken er stappet inn.

[ZigZag er 2 barnsmor!]

Du sier, Kjege, at det er en markant forskjell på BIM før og nå...

Jeg fikk en datter i november 2006, og da jeg vanket på 1. tri her den gangen så var det like mange "miste-innlegg" da. Men jeg kan ikke huske at det det var så mange som reagerte negativt på at folk fortalte om dette. Så det argumentet der holder ikke...

 

Hvis du savner positive innlegg, så syns jeg heller du burde ha laget en tråd om positive innlegg, og ikke en tråd hvor du mener at de negative innleggene har tatt overhånd. Og med en overskrift som "Til dere som har mistet, mister eller er redde for å miste....så føler folk seg truffet!

Folk kan gjerne komme med positive ting, men de som er bekymret skal ikke vegre seg for å komme med sine innlegg i frykt for å "ødelegge" den rosenrøde stemningen som du og enkelte andre vil ha her.

 

Som du ser på inneggene her, så er du nedstemt, kjære Kjege!

 

Og mulig du bør følge legens råd om å ikke være her dersom du føler du bekymrer deg mer av å lese de triste innleggene...

 

[Cat&Gullungene]

Vet dere hva, jeg synes faktisk begge sider har litt rett jeg.

 

Det er utrolig tøft for oss som prøver å holde motet oppe og være glade og postive i de første ukene av dette mirakelet, når annenhvert innlegg handler om alt som kan gå dårlig. Omtrent hver gang jeg er her inne tenker jeg; dette stedet er ikke noe for meg, - og allikevel kommer jeg tilbake.

 

På den annen side skjønner jeg UTROLIG GODT at de som opplever det tragiske og ufatterlige det vil si og miste, trenger støtte og trøst. Det hadde jeg sikkert gjordt selv også. Det første jeg gjorde da jeg fikk positiv test var å fortelle om det her inne (mannen var på jobb altså, og jeg ville vente med ham til han kom hjem) - for jeg hadde jo vært her inne på Bli Gravid i månedsvis og følte at jeg hadde "venner" her inne. Det ville nok vært naturlig å komme med de dårlige nyhetene også, om de skulle ha kommet.

 

Med førstemann var jeg ikke inne på slike forumsider, ihvertfall ikke i begynnelsen. Hun kom veldig lett og jeg var rolig på en helt annen måte. Nå hadde vi prøvd å gi henne et søsken i over ett år uten å lykkes, gått på pergo, og endelig blitt gravide. Derfor har jeg en helt annen frykt og håp for at dette skal gå bra. Jeg ønsker alle symtomer, kvalme og det hele, hjertelig velkommen. Jeg kjenner på alle vondter og spørr om alt mellom himmel og jord her inne, i frykt og i glede.

 

Uansett hvor vanskelig dette er for begge parter, tror jeg bare vi må ha max fokus på å prøve å forstå hverandre...

 

Jeg vil også til slutt legge til at jeg IKKE tror at vi jentene her inne er representative for Norges gravide befolkning. Jeg tror at vi er overrepresentert av folk som har slitt for å bli gravide, har mistet ol, og på en eller annen måte går utrolig opp i dette som er iferd med å skje med oss. Derfor blir det også så mange negative innlegg.

 

For det er faktisk IKKE så stor fare for at noe skal gå galt som det hevdes her inne. Det er sant at så mye som 50 % av alle "graviditeter" kan gå galt, men med det menes faktisk at de fleste går til grunne allerede FØR man venter IKM. Har man kommet igang med graviditeten, altså fra uke 5-6, er oddsen VELDIG GOD for oss alle!!!

 

Lykke til alle sammen, jeg er utrolig glad for at dere finnes der ute...

[Jippiajajee]

1.trimester forum handler vel akkurat om det.. 1 trimester!! Og da er jo ALLE som er i 1 trimester velkomne til å skrive akkurat hva de vil!! Finnes mange temaer utenom abort også som bda i såfall burde havnet i andre forum.. men er det ikke hyggelig med et aktivt forum for alle i 1 tri da?? Ingen skal mene noe om hva som burde skrives om her inne.. velkommen til alle innlegg fra 1 trimester:)

[Puppen og lillemor]

jeg er faktisk enig i at 1. tri kanskje burde vært delt inn i ulike temaer/grupper eller noe sånt.. men sånn som forumet er nå så kommer nok alle vi som er opptatt av det å miste av en eller annen grunn til å fortsette å legge inn innlegg her!!

 

Jeg er også enig i at det umulig kan være bra å sitte her og lese alle innleggene om sa/ma, blødninger osv.. da blir man jo i hvert fall bekymret. Og for meg erd et veldig viktig å slappe av og ikke stresse i dette svangerskapet.

 

Men det er også veldig betryggende å vite at hvis det plutselig skjer noe jeg er usikker på, og jeg f.eks. lurer på om jeg bør ringe lege.. eller jeg har fått legetime som jeg går og venter på - så kan jeg lage innlegg her. Jeg kan spørre folk - jeg kan få trøst og oppmuntring av folk som vet hva jeg går igjennom akkurat nå! Og det er KJEMPE verdifullt i en slik situasjon!!

 

Sist, men ikke minst (og som nevnt før): jeg ønsker ikke å legge disse innleggene på ufrivillig abort forumet fordi alle som er der har opplevd den negative utgangen på disse problemstillingene.. og det man ønsker er jo å høre at det kan gå bra!