DU ER JO SÅ UNG, DU HAR HELE LIVET PÅ DEG

[påtjukken]

eg er 22 år og gravid med nr 2.. har ei jente på 3 og ett halvt år fra før.. ho blir da 4 en mnd etter nr 2 er født og eg blir 23 mnd etter det igjen..

eg er gift med faren (til begge).. han er 30 år og føler han begynner å bli gammel, men han er jo ikkje det da...

 

alle vet sjøl når dei er klare for barn.. min første (ble gravid når eg var 18 år) var fullt planlagt... elsker å vere mor og hadde ikkje valgt noe annet om eg fikk velge igjen...

 

lykke til alle mammaer uansett alder..

[AS3*]

Mine foreldre var 30 og 40 da de fikk meg.

 

De var med på alt (og vi var 3 søsken). Pappa (som var eldst) er en av de barnligste menneskene jeg kjenner.

 

Det å være aktiv forelder har ikke bare med alder å gjøre...

 

Det er ikke SÅ stor forskjell på om det er 20 eller 25 år siden du selv var ung. Du er nødt til å ha en viss form for innlevelsesevne for å forstå barna dine uansett...

[Superteam GRAVID <3<3<3<3]

Mamma var 16 da hun fikk min bror og 19 da hun fikk meg!

Husker når jeg gikk i 10. klasse (15-16år) Da var mamma 35-36, og mora til ei i klassen var 51! Noen prioriterer karriere, andre litt mindre karrierer og familie Smak og behag!!

 

 

Så.. jeg og min samboer venter nå en baby i oktober <3 Jeg syntes det er greit å være unge foreldre! Og syntes ikke jeg er for ung som skal ha barn nå! 24 er jo en kjempefin alder!!

Blir 24 i juni, får baby i oktober, samboer i 3 år, kjøpt leilighet for 1 år siden, samboer blir 28 i juli! Vi har 100% jobb begge to! Så jeg mener det er perfekt for en liten en nå!! <3

 

DU vet best når du er klar!!! Lykke til!!!

[Embalasjen *påovertid*]

det er jo faktisk sånn at jo eldre man er jo større sjangse er det for at man kommer til å slite med å bli gravid..nå til dags er det veldig mange som trenger hjelp til befruktning og mye av grunnen er at folk venter lengre og lengre med å prøve å bli gravide..

 

så hvorfor vente til man er 35 når man er klar når man er 25?

[trebarnsmor21år]

Alder har ingenting å si vil nå jeg si, så lenge både mor og far er klare! Alder er bare et tall. Men synes det er ekkelt at kvinner og menn som begynner nærme seg 40-50 får barn.. En bør tenke på barna å, en skal tross alt ikke komme med rullator i konfirmasjonen!

 

Jeg og min samboer har nå vært sammen i 7 år, jeg er 21 og han 22. Vi fikk en velskapt sønn for 9 mnd siden å venter nå tvillinger i august!

 

At jeg "kaster bort" ungdomstiden min vil jeg absolutt ikke si, festing, fylleturer osv er verdigløst for meg nå som jeg har fått meg barn, nå er det tiden med han jeg setter pris på å nyter! Ikke savnet alkohol et sekund, å vi setter han ikke bort bare for å gjøre ting vi har lyst til, han er og vil alltid bli livet vårt, å vi elsker han over alt på jord, å vi lar alle se det.

Aldri hatt det så bra som nå. Livet mitt var totalt verdigløs uten han, synes jeg nå.

 

Så alle unge mødre ; stå på, vi er sterke individer! å vi er GODE mødre, ikke hør på andre, lytt til deg selv!

[3smaa]

Du er ikke alene, jeg blir 24 i september og får mitt andre i april. Har en sønn som skal begynne på skole til høst.

 

Jeg og sambor har vært sammen i 7 år og jeg angrer ikke at jeg blir to barnsmor i ung alder, så la meg være i fred dere som tror at dere trøster meg med å si du er forsatt og har hele livet på deg.

 

Jeg har jo jobb, hus, bil og alt det jeg trenger hvorfor synes de synd på meg da?

[Pinnus]

Da jeg var på UL i sommer hadde jeg en gammel krok av en lege. Han spurte meg om barnet var planlagt. Svarte at vi hadde ikke gått inn for å treffe noen datoer, men det var nå velkomment hvis det skulle skje. En risiko man løper når man ikke bruker prevensjon;)

 

Hvorpå da legen mumler høyt, mest for seg selv (tror jeg);

"Ja, det er like greit, ser du er 24 år. Dette er den beste tiden å starte på. Kvinner venter bare lenger og lenger i disse dager. Så kommer de til oss, fortvilet og skal ha hjelp til ha sitt første barn i 40årene og har alle slags biologiske utfordringer. Kan du forstå det, kan du? Om de velger å prioritere alt mulig annet først så må man ta konsekvensene av det"

 

Dette er toppen av et uproffesjonelt utsagt fra en lege, men man kommer jo ikke unna det faktum at han har rett. Kroppen er laget for å starte med fødsler når man er mellom 20 og 25år, så hvorfor reagerer så mange på at man får barn i denne tiden? Skal ta hensyn til festing og fyll, økonomi, karriere, utdannelse osv. Ja, men hva med fysikken? Ikke om man er sprek osv altså, men kroppens stand til å bære et barn og komme seg fort etterpå. Den har det best med at man får barn før man er 30?.Snakker nå om førstegangsfødene altså. Får man nummer 3 sent i 30 årene har kroppen vært gjennom prossessen tidligere og har en tendens til å takle den bedre.

 

Så neste gang kan du jo bare svare at du ønsker størst mulig sannsynlighet for at barnet skal være friskt, minst mulig komplikasjoner og at du skal kunne komme deg tilbake i form etter fødselen. Dette går ofte lettere til yngre man er:) Igjen, snakker generelt nå altså.

 

Som en dame i 50årene på jobben min sa: Nå må du snart sette igang så du er kvitt dem til du blir 50 og skal begynne livet igjen;)

[Gjest Mylian med twins]

Uff, dere tenker for mye og legger altfor mye i sånne kommentarer tror jeg. Jeg giftet meg dagen jeg fylte 20 og fikk min første rett før jeg ble 21. Har aldri hørt sånne kommentarer.. Tror dere overdriver det litt.

[Pinnus]

Eh, fordi at du ikke har hørt det betyr jo ikke at andre overdriver vel?

[LittLykkelig]

Alder er jo bare et tall. Det er bare en selv som vet om en føler seg klar eller ikke. Synes ikke man er så ung når man har rundet 20, selv om man forandrer seg mye etter det også. Så lenge man har tenkt igjennom hva det vil si å få barn, så får det være opp til hver enkelt

[Med Søtepi i magen;-)]

Blir så trist inni meg når jeg leser en del av det som er skrevet her:-(

Jeg skulle virkelig ønske jeg vart en ung mor. Men min livs-situasjon ville ikke at det skulle bli slik!!

Jeg vart mor for første gang når jeg var 30. Har en fantastisk sønn som jeg elsker over alt på jord;-)

No får jeg heldigvis min andre før jeg blir 36. Om det går bra denne gangen. Men det er bare så vidt jeg rekker det. Da er jeg vel en veldig gammel mor i enkelte øyne?????

Men fra min sønn vart fødd til no har jeg gått gjennom mye. Kan fortelle her men det er ikke noe poeng i. Men har virkelig gått gjennom mye for å få bli mamma til flere.

Skulle ønske det var så vidt over 1 år mellom mine to. Skulle ønske jeg kunne få 4-5 barn. Skulle ønske jeg var 20 år igjen............

Men sånn ble det ikke i dette livet. Det er ikke alt som kan planlegges. Så pass dere på hva dere sier til tider. Det er ikke bestandig dere vet hvorfor det ikke har kommet flere barn til i andre familier. Det er ikke bestandig folk har valgt å være barnløse, eller ha et enebarn!!!

 

Det er ikke bestandig dere får det som dere vil.

Ønsker dere alle lykke til med livet videre, men ikke ta alt som en selvfølge!!!

Hilsen en "veldig gammel mor" , i enkeltes øyne..............

[Gjest]

Hvorfor skal man på død og liv henge seg sånn opp i alder?! Enkelte velger å bli unge foreldre, mens andre velger å vente litt.. Man er vel ikke noe dårligere førstegangs mor/far om man er 17 eller 35? Hvis du forventer å bli respektert selv, så respekter andre!

[BikkjeBisk]

Helt enig med deg LYKKElig86! Synes det er dårlig gjort og kritisere folk som er litt eldre en dere selv som får barn. Selv er jeg 19 og ble gravid som 18 åring og storfornøyde er jeg og pappa'en. Så i mine øyne skulle vell dere som er rundt 25 år vært eldgammle? Kutt ut jenter. Er dårlig gjort og kaste dritt. Får vondt av og høre på enkelte her.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ2010 BABYƸ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

HI her. vil bare takke for alle svar, godt å høre og se at det ikke er tabu å få barn i ung alder, men føler det er veldig mye slike mennesker rundt meg som mener jeg har hele livet foran meg osv....

Men jeg har rast fra meg, mer enn nok, tro meg, har mer svin på skogen er de fleste her tror jeg, er ikke stolt over det, men jeg er som sagt ferdig med det....

Lever ett fantastisk liv sammen med samboer, vi gifter oss 17 juli, vi har en gutt på 3 år som blir fire, og samboer har en sønn fra tidligere forhold som er hos oss annenhver uke, livet kunne ikke vært med topp, har fast stilling i barnehage hvor sønnen vår går, samboer har en godt betalt jobb, hus og bil og en super familie som stiller opp....

 

OG NÅ HAR JEG DEN GLEDELIGE NYHETEN OM AT JEG VENTER BABY NR 2. I NOVEMBER

[mamman t o.a]

akkuart her er jeg heldig for den kommentaren har jeg aldri fått.

kan jo godt hende noen sier det seg i mellom,men jeg har aldr hørt noe.

da jeg døpte sønnen min i en alder av 20 år å 3mnd.sa min mor under selskapet at hun syntes jeg var treig for når hun var like gammel som meg hadde hun to.

vi terger også lillesøss som ble 20 for litt siden at nå blir hun "gammel" før hun får barn.

så her er det stikk motsatt egentlig.

Når jeg ser tilbake på min oppvekst så kan jeg ikke annet å beuendre mamma å pappa som hadde det trangt da vi var små,mamma tok høyere utdannelse å pappa jobba for å forsørge oss.å samtidig gjorde de alt for at vivskulle ha gode minner fra barndommen vår.

ferie var vi på hvert år.ikke syden å sånne fancy greier,men ferie var det alltid.

vi fikk delta på alle mulige fritidsaktiviteter.

var det noe vi ville prøve ut betalte de timer,kontigent,stilte opp på dugnad,bakte kaker solgte lodd å gudene vet hva.

vi var på fjelle,i skoge,ved sjøen,vi lagde ting sammen,vi snakka sammen,vi hadde faste ting vi gjorde sammen som familie.

jeg hadde ikke bytta bort foreldrene mine med noen eldre å med bedre råd.

jeg hadde en fantastisk oppvekst uansett jeg.