Gullkorn under fødselen!!

[Anonym bruker]

Nå ble jo jeg også inspirert her..siden vi er på DiB så har mange av oss kanskje født (enten om de har mann eller ei eller jobb eller er hjemme osv...). Uansett, her er mitt rett før jeg skulle starte å presse under fødselen:

 

Ååh, kan jeg få litt mat? Ble plutselig så fryktelig sulten!

 

Hehe, jordmor bare lo - og sa at jeg måtte fint vente for nå skulle vi få ut babyen.

Kan ikke skjønne at jeg sa det der og da, men jeg mente det også. Hadde ikke spist på ca 13 timer!

[Kliko]

Ropte mye om hjelp ( trodde jo jeg skulle dø), men greide jo å prestere å si når jeg fikk lystgass at det hadde vært sinnsykt gøy å ha med seg på en fest! Hele greia endte egentlig med at jeg ikke fikk mer lystgass, ble jo heeeeeeeelt full

[Anonym bruker]

Jeg lot alt det vonde gå utover den stakkars jordmoren.

Ropte til henne"har du non unger eller?!?!"

Ja, det hadde hun, hun hadde fire.

"Ja, da er de sikkert adoptert alle mann!"

 

[Anonym bruker]

Tja, jeg "sa" vel ikke akkurat noe men utstøtte noe mer uartikulert:

Min tredje fødsel var den vondeste. Jeg som til da hadde tenkt på meg selv som en "stille føder", som bare fødte uten å lage lyder, fikk det selvbildet totalt knust.

I overgangen mellom åpningsrier (som var sinnsykt vonde) og pressrier lå jeg i badekaret. PLutselig fikk jeg noen helt annerledes og aldeles jæv....ge rier - som nestenj ikke kan kalles rier, men som mest føltes som om noen kjørte en påle av glødende jern rett opp gjennom kroppen på meg.

og da klarte jeg ikke annet enn reise meg opp av vannet, i min fulle høyde, og UUUUUUUULE.

 

Jordmor var akkurat ute i heisen da, og de hørte det helt dit, og skjønte ikke hva det var.

 

Det må ha hørtes passe sykt ut - mannen min så skikkelog skremt ut, hehe. Heldigvis gikk det snart over til "vanlige" pressrier, og da var det greit.

[Espoir]

Hehe, den var vittig.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nettopp lest om hun jordmoren som hadde kjeftet på den fødende fordi hun bannet, etter litt for mye lystgass i noen timer så ble jeg overbevist om at alle som var inne på føderommet var slike som henne. Så mens det stod på som verst så bannet jeg så fint som jeg klarte. Så det gikk i strofer som: Herre Jesus, Gud fader, Herre min hatt, Gud bedre og et og anna bansord som satan, helvette og fan, men da beklaget jeg meg med en gang.

[Guri malla]

Ikke direkte gullkorn men tar den med....

 

Midt under fødsel rett før babyen kom ut, reiste jeg meg opp fra senga og sa til gubben, nei dette vil jeg ikke være med på, nå reiser jeg hjem....

 

Riene hadde jo sikkert stoppet opp om jeg kom meg hjem

[Anonym bruker]

husker ikke så mye.. var jo helt borte;) sa ingenting når jeg hadde pressrier da.. da var jeg faktisk bom tille.. helt til skuldrene til jenta kom selvsagt!!

 

men under åpningsriene ble mye sagt... det var jo så jævla vondt:/

 

bl.a sa til jordmor "dette er min første, å min siste" men det er vel noe alle tenker..

 

å om kunne de ikke bare ta keisersnitt for jeg tror jeg døvver..

[Anonym bruker]

med fire barn har det blitt mange gullkorn under mine fødseler...

 

men da jeg fødte mitt fjerde barn var min mann enormt sliten (før fødsel startet altså) vi hadde vært hjemme i ferien med alle tre eldste unger og det hadde vært mye støy, lange kvelder og særdeles lite ro..

 

så lå jeg da i sengen på sykehuset..og enda var det så stille så stille.. så ser jeg på min mann som holder på å SOVNE.. jeg for min del som hadde såpass vondt at jeg ikke bare kunne sove.. sa vel noe som

 

Sovner du nå så kverker jeg deg... 20 min senere var guttungen født, og far hadde SOVNET... men ble ikke kverket...=)

[Tigerpote]

Jeg bad tynt jordmoren om Paralgin Forte eller noe...? Da hang jeg over badekarkanten med store, blå, bedende øyne, mens riene økte på. For hun hadde lovt meg noe å sove på om fødselen ikke hadde startet... fikk ikke det nei.

 

Da jeg karret meg opp av badekaret, gikk jeg ulende bort til senga, naken. Jm var ikke der. Jeg hang over senga, og bad mannen min hente saccosekken. Mannen min er ikke norsk, ble stressa av meg, og skjønte ikke hva jeg mente. "Give me... DEN JÆVLA SACCOSEKKEN!" Mannen min så på meg med fortvilet blikk, og skjønte ikke. "FOR HELVETE, GI MEG SACCOSEKKEN!" Men da var jeg så vill, at jeg marsjerte bort, hentet saccosekken selv, slengte den i gulvet, og kastet meg ned. Og mannen ble helt forferdet, "du kan da ikke kaste deg i gulvet sånn, du er gravid!" Så bad jeg ham hente klærne. Og da han kom med de vanlige klærne mine ble jeg enda villere. SYKEHUSKLÆRNE FOR FAEN! Han hadde heller ikke ringt på jordmora, så jeg freste at det måtte han. Jm kom hun, og fant meg hylende og naken på gulvet, der jeg sprellet på saccosekken, som var uten trekk.. Hun spurte meg rolig om jeg hadde tenkt til å ligge der og kave?

 

Uti fødselen sjekket hun åpningen, og tøyde litt, for å hjelpe meg på vei som hun sa. I det sekundet hun var ferdig, begynte jeg å spy. Over alt, senga, gulvet, meg.. Så da pep jeg til henne: "Hva VAAAAR det du gjorde nå da!!???" Så hun fikk skylda for at jeg begynte å spy:)

 

De ville da at jeg skulle opp og vaske meg, og sånn at de skulle skifte på senga. "Skal ikke det nei!" Sa jeg veldig bestemt, med lukkede øyne hele veien. Jeg brydde meg absolutt ikke om at jeg rullet meg i eget spy. Så de måtte nå rulle meg fram og tilbake som en annen pleiepasient...

 

Ellers ropte jeg at jeg ville at noen skulle drepe meg, at jeg kom til å dø, og at jeg aaaaldri skulle gjøre dette en gang til! Og at jeg angret meg for at jeg hadde kommet i den situasjonen!

 

Men alt var verdt den lille damen min:)

[Gjest eelis+kian]

Haha, artig tråd. Jeg ville også dra hjem, jeg orket ikke mer, og ville myye heller sove litt. Da jeg fikk pressrier og skulle presse ungen ut, prøvde jeg i alt alvor å forklare jordmoren at det ikke kom til å gå, for her var det ikke plass til at en baby skulle komme ut. Hun lo og sa at joda, det kom nok til å gå helt fint. Og da ropte jeg "JAMMEN HØRER DU IKKE HVA JEG SIER!!!! DET KOMMER IKKE TIL Å GÅ!!!!". Mens jeg presset spurte mamma om jeg ville ha noe (hun tenkte kanskje en kald klut eller noe sånt), og jeg svarte "Jeg vil ha GRØNNE druer. Og et glass vann. Med isbiter... Og et sugerør!". Jeg sa og gjorde mye rart som jeg har ledd mye av i ettertid ;-)

[thea - M har gull i gulping]

Dette er ikke fra fødsel men det er når søsteren min skulle opereres. Hun fikk bedøvelse og rett før hun sovnet sa hun: WOW, dette her var skikkelig bra saker. Jeg er nødt til å få meg noe til en venninne.

 

Hehe, du kan tro legene så rart på henne:)

[thea - M har gull i gulping]

Haha:D Ler meg skakk!!

 

Så plutselig for meg noen fortvilte gravide damer som sitter i senga si og hører: AUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig veldig sjelden at nyfødte babyer er søte,og hadde tenkt litt på om jeg ikke kom til å synes at min egen var det heller...

Det første jeg sier etter fødselen er "Hun er ikke stygg jo!!!"

 

Var også med på fødselen til min søster,og det første hun sier er "Åh,han ligner på Quasimodo!" (ringeren av notre dam) =D

[Anonym bruker]

Tigerpote:

 

Det er det desidert morsomme jeg har lest på LENGE!!! You made my day:-)))

[Anonym bruker]

Helt enig. Lo godt av historien til Tigerpote.

 

Jeg hverken gjorde noe eller sa noe morsom under fødsel jeg. Eneste jeg sa høyt var at jeg kommer til å dø. Da tok jordmor en skikkelig godt tak i meg, så meg inn i øyene og sa: NEI, det SKAL du IKKE.

 

Ellers lå jeg og så på klokken over døren nesten under hele fødsel og tenkte: faen, som jeg skulle ønske jeg var vennene mine nå, som lå hjemme og sov.

 

Fødet midt på natten, og misunnet virkelig dem som lå og sov.

[Anonym bruker]

HA,HA,HA Der fikk hun den!!!

[Anonym bruker]

HA,HA,HA! Ja, det var jo pent

Jeg ropte: "JEEEEESUS! Kom og hent meg!" men ble ikke bønnhørt. Ha,ha,ha.

[C&B♥♀07+♂10♥ Lykkelig :)]

Hehe, ler på meg en hel haug med kynnere her...

 

Når jeg fødte tulla, så gikk jeg fra 3 til 10 cm på litt over en time, så riene var rimelig intense kan man si... Jordmor skulle sjekke åpning, ig det jeg fikk en jævelrie til (de komm med 30 sekunder mellom, så hun måtte jo) og jeg hylte til "HVA I HELVETE ER DET DU DRIVER MED KJÆRRING?? DEN SKAL IKKE DRAS UT?? så sparket jeg til henne i ren refleks, så hun flaksa gjennom rommet.. fikk litt dårlig samvittighet da... når hun kom seg bort til senga igjen så sa hun at her er det full åpning, så når du kjenner du må presse er det bare og presse ... Jeg blånekta for at det kunne være det, for førstegangsføende skulle nemlig åpne seg en cm i timen, så jeg tviholdt igjen på de 4 første pressriene mens jeg kverulerte med jordmor og var sinna som en veps !

 

hun fikk etterhvert overbevist meg, og når jeg klarte og begynne og spy under pressriene, så hylte jeg til sambieren min " NÅ STIKKER DU FORT SOM FAEN NED PÅ APOTEKET OG SKAFFER MEG ANGREPILLA FOR DETTE GÅR IKKE !! " stakkar, han sto der hjelpesløs og forvirra... men når ungen var ute, gleda jeg meg nesten med en gang til neste fødsel, og jeg ba jordmora om unnskyldning.. hadde skikkelig dårlig samvittighet, men hun bare lo og sa at det er ikke første gang

[Anonym bruker]

Jeg våknet kl 6 om morgenen med rier og dro rett på sykehuset.. Det var ikke plass på avd der jeg skulle få epidural så jeg måtte "vente" på den andre avd. Der fikk jeg en dansk jordmor - og jeg skjønner IKKE dansk! Hu skulle sette nålen i hånden min så jeg var klar når jeg ble sendt opp, men hu fikk det faen ikke til (jeg har skikkelig sprøyteskrekk, og den nålen var liksom vondere enn riene-innbilte jeg meg), så jeg sa det var sikkert fordi hun var dansk!

 

I tillegg drev hu og maste og maste hver gang jeg hadde rier så jeg skrek så høyt jeg kunne "Bare dra til helvete, jeg klarer faen meg dette selv uten at du skal mase så jæv.."..

Mor som satt på siden og drakk kaffe drev bare og unnskyldte seg på mine vegne i flere timer..

 

Rett før pressriene fikk jeg sååå lyst å pusse tenna, det var jo nesten kveld igjen og jeg hadde ikke pussa siden kvelden før..

 

 

Ei venninne (som trodde hu skulle få en gutt) måtte ta hasteKS. Litt etter de fikk ut ungen våknet hun, og legen fortalte at det blei en jente. Venninna mi blei såååå skuffa (fortsatt neddopa) og begynte å hylgrine fordi hun ville jo ha en gutt. Så sovna hu igjen.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde mannen min ganske så flau når lystgassen begynte å virke... "Dette er jo som ei helflaske med Jegermaister.... " Huff....

[Anonym bruker]

Hele svangerskapet hadde jeg lurt på hvilken hårfarge babyen min kom til å få, da jeg syns mørkhåret er finere enn blondt (meg blond)

etter mange timer med rier som kom med 1-2minutters mellomrom skjedde det endelig noe..

jeg lå de ri masse smerter og JM sa "jeg ser hodet nå" .. jeg bryter ut "HVORDAN HÅRFARGE HAR HAN" hun begynte å le og sa jeg tror det er mørkt,men det er litt tidlig å si før vi har fått han ut og stelt han.. hehe

 

idag er han fortsatt mørkhåra, mørke øyevipper og begynner å se konturene av mørke øyenbryn <3 så da blir det pappans hårfarge

 

men mye kna skje, han er jo bare 7 uker <3

[Anonym bruker]

ANGREPILLA under fødselen!

Jeg dør av latter her.

[Anonym bruker]

Når jeg fikk nr en og de skulle sette epidural på meg, måtte sitte på sengekanten mens legen skulle stikke i ryggen. Foran meg står gubben og holder og sier at jeg skal puste i lystgassmaska når riene kommer, jeg blir irritert over mase hans og sier" Pust selv den jæv... gris" det blir helt stille i rommet og så begynner alle og le.

 

[Gjest eelis+kian]

Hahaha!

 

Faren til gutten min er fra Asia, og er følgelig mørkhåret. Jeg regnet med at ungen kom til å være mørkhudet, mørkhåret og brunøyd når den kom (sterke gener, der nede i Asia), så da jordmor sa "Ååå, vi ser hodet - MASSE mørkt hår", brølte jeg "SELVFØLGELIG har han brunt hår!!!!!". Jordmoren så litt rart på meg før mamma unnskyldte meg med at faren er asiatisk, så det hadde jeg regna med... Hehe.