Å si opp venner

[Gjest sug lut]

Det er Karma som sier at du skal gjøre det du mener er riktigst, og at det ikke er noen absolutte sannheter. Jeg angrer ikke på oppsigelsen, mens andre aldri angrer på gjenopptakelse av kontakt.

 

Hvor kommer Enga og Godset inn i bildet, bokstavelig talt?

[Patetica fåkksi]

Fordi jeg har en søster og en svoger som lever for disse to lagene, og jeg prøver å fullføre et oppdrag jeg fikk i påsken i fjor; mal logoene.

 

Og jeg sitter nå her i sola med det deiligste frokostteveprogrammet i bakgrunnen (det varer en stund her) og sola skinner, vaska henger ute og tørker, enda et malingslag ligger til tørk og jeg skulle da begynne på dette brevet, men fikk plutselig second thoughts.

[Gjest sug lut]

Jeg tror du skal se bort fra min avlysing og heller fokusere på at karma sier "brev!!! brev, for helvete"!

[Cat.68]

Nei, en del vennskap ebber bare sakte men sikkert ut. Det blir som med den del forhold, men utvikler seg i ukike retninger å til sist føler men seg ikke på samme nivå eller har noe mer å gi hverandre. Det kan vel riktignok føles litt trist at de "gode" dagene liksom er over. Men med så mye annet får det forbli gode minner mens man seiler videre i livet. Når det er sagt så har jeg vel heller aldrig "sagt opp" et vennskap, det har bare glidd ut i stillhet.

[blond]

Av-venning er verst før man gjør det, i blant er det ikke ille da heller fordi man er ferdig med vennskapet lenge før man kommer til konklusjonen å si opp vennskapet.

[Süsse]

Det verste med de som blir sagt opp er at de ikke skjønner hvorfor. Derfor liker jeg fading best...

[Gjest sug lut]

Nei, å si opp er enklest om det er midt i en situasjon hvor man kan si "DETTE gidder jeg virkelig ikke ha i mitt liv". Ellers må man jo bruke tid på forklaringer. Men i verste fall kan det gjøres pr upersonlig medium.

 

Rart, noen kan man se med fem års mellomrom og likevel er man glad for å ha hverandre. Andre vennskaper kan man forsøke å pleie omtrent som et haltende forhold, og likevel går det rett til helvete.

[Patetica fåkksi]

Når jeg ser mine beste venner i Norge føles det som om vi har bodd sammen, dog fakta er at vi faktisk ikke har sett hverandre på et og et halvt år. Det er ganske deilig. Det er få av dem, da.