Han vil ha farskapstest.. *tårene bare renner*

[Anonym bruker]

Jeg blir alene med babyen min. Jeg og BF har et "greit" forhold til hverandre. Vi var sammen når jeg ble gravid, men han dumpet meg tidlig i svangerskapet..

 

For 1 mnd siden hørte jeg et rykte om at BF ikke trodde han var faren. Jeg snakket med han å spurte rett ut.. Han sa at han ikke hadde tenkt tanken engang, han visste at han var faren. Nå i kveld, han var på besøk, kom det ut av det blå "Jeg tror jeg vil ha en sånn farskapstest jeg" Jeg holder hodet kaldt å viser ingen følelser for hva han sier, men sier "Jada, ingen problem".. Etter dette så ble det bare kleint her, så han dro hjem. Har ikke klart å slutte å gråte.. Har aldri følt meg så såret i hele mitt liv, hadde det for guds skyld vært et one night stand så hadde jeg skjønt det, men vi var sammen...

 

Så nå er jeg i tvil, vil ikke fortelle han når jeg er på sykehuset, vil ikke si ifra at babyen er født. Lyst til å ta det kaldt og rolig, ringe å si at babyen er født og blitt tatt blodprøve av, så det er bare å komme inn å ta sin blodpøve, men han får ikke se h*n før han har svaret svar på hvitt. At han skal se babyen og holde h*n, og jeg VET at han ikke tror at h*n er hans, DET klarer jeg ikke..

 

Hva synes dere??

[Anonym bruker]

Synes det høres greit ut. Om han er usikker så er det like greit å ta en test og få det svart på hvitt hvem som er faren

[Gjest eelis+kian]

Jeg syns du skal ta den voksne veien, og la han holde babyen hvis han vil holde babyen. La han få vite at barnet hans er født. La han få komme på besøk og være en av de første som får se babyen. Tenk hvor sårt det blir for han når dere får svar på farskapstesten, og han har blitt nektet å få møte sitt eget barn?

 

Å ha barn sammen uten å være kjærester er vanskelig, og innebærer å svelge en del kameler. Du vinner mer på å invitere han inn, enn å lukke døren for han.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg syns han skal få beskjed når barnet er født. Du trenger ikke ha han med på fødselen, men send han en melding om at han er blitt far og at han kan komme å se barnet sitt når du har hvilt deg litt og er klar til å ta i mot besøk.

 

Snakk med din jordmor om dette og få råd til hvordan dere skal gå fram emd farsskapstest. Mener man ikke trenger blodprøve, de fleste sykehus benytter seg av spyttprøver. Vet ikke om du får gjort det på sykehuset rett etter fødselen. Men det kan du ringe å høre med de om i morgen.

For han vil sikkert ikke skrive under på noe papirer der han erklærer farsskapet hvis han er usikker på om det er han som er far til barnet.

 

Du kan ikke styre hannes følelser, tviler han så er det ikke så mye du får gjort noe med det, Er jo bedre for dere alle at han får tatt en farsskapstest så slipper han å undre på om barnet tilhører noen andre.

 

Lykke til, dette klarer du.

[Anonym bruker]

Dette må være utrolig sårende for deg. Det er vondt å høre.

 

Om dette er en relativt ung mann kan du ha i bakhodet at han kanskje forandrer mening når barnet er født. Mange menn synes det er vanskelig å forstå at de skal bli fedre, de har jo ikke barnet inni seg. Kanskje har han snakket med venner om det, og så har det "tatt litt av"? Det er ikke sikkert at han innerst inne tror at det er noen annens barn.

 

Om han har lyst til å treffe deg og den nyfødte er det et uttrykk for at han egentlig tror det er sitt barn, tenker jeg, og da bør du kanskje la ham få det? Om han fortsatt står på at du må ta farskapstest får du heller bare gjøre det.

 

Det virker som du må være den voksne her. Lykke til.

[Anonym bruker]

Men hvor vondt er det ikke for meg da..? Skal han holde babyen og jeg vet at han tror at det ikke er hans.. Han tar jo på en måte avgjørelsen selv nå med å kreve en farskapstest.. Vi er ikke så close at hadde ikke han vært faren så hadde det ikke vært normalt at han kom på sykehuset..

 

HI

[Anonym bruker]

Bit det i deg. DU vet jo han er faren, så du vet jo at testen vil gi han den tryggheten han trenger. Du vil vel ikke ta fra han dette vil du?

 

Så lenge du er 100% sikker på at han er faren ser jeg ikke noe grunn til at du skal nekte gutten å få se sitt førstefødte barn. Han var i det minste ærlig om tvilen sin, er ikke stygt gjort av han og ville være like sikker som deg at han er faren.

[Anonym bruker]

Han er nærmere 30 enn 25 for å si det sånn, så han er ikke en unggutt heller... Dette er så sårt det! Trodde jeg hadde kastet bort nok tårer på denne "mannen" nå jeg... Tydeligvis ikke. Han har ikke stillt opp så mye gjennom dette svangerskapet heller..

 

HI

[Gjest eelis+kian]

Jeg er forresten mye i samme situasjon som deg, jeg og bf er og var ikke sammen. Han trodde ikke det var hans barn (nektet plent), og ville ha en farskapstest. Jeg ville ikke ha han med under fødselen, og jeg lot han ikke komme på sykehuset (fordi jeg ville hente meg inn uten det ekstra stresset), men han fikk komme på besøk da vi hadde kommet hjem. Eller, jeg måtte mer eller mindre tvinge han på besøk da vi hadde kommet hjem. Da han kom inn døra fikk han en åpenbaring - dette var jo hans barn!

 

Vi tok en farskapstest likevel, bare så han fikk det svart på hvitt. Alt har ordnet seg, jeg svelger kameler hver eneste dag, irriterer meg grønn og har lyst til å kvele han, men vi får det til å funke på et vis. Han besøker meg og guttungen et par dager i uka, og har virkelig gått inn i rollen som far.

 

Så ikke fortvil, det kommer nok til å bli bedre! *klem*

[Gjest eelis+kian]

Jeg skjønner at det er vondt for deg, dette, det gjør jeg virkelig! Men i det store og det hele er det ikke deg eller han eller dere det handler om, det er barnet. Barnet fortjener å bli kjent med faren sin, og faren til barnet bør ha mulighet til å bli kjent med babyen.

[Anonym bruker]

Hva vil du han skal stille opp med da?

 

Være din samtalepartner, massere ryggen og bena dine, stryke deg på magen, hjelpe deg med husvask?

 

Sikkert vanskelig for han å vite hva du trenger han til når dere ikke er sammen. Er sikkert ikke så lett for han å vente barn med noen han ikke har følelser for. Selv om han ikke er der for deg så trenger det ikke bety at han stiller opp for barnet når det er født.

Mange menn klarer liksom ikke helt å forstå hva en svanger kvinne trenger. De må nesten ha alt i klartekst.

 

Snakk med han da vel, si du trenger at han stiller opp. Hvis han ikke vil så er det ikke så mye du kan gjøre med det.

Det at han tviler får være hannes sak, nå skal du konsentrere deg om barnet du har i magen, husk du skal gjennom en fødsel snart. Lad opp batteriene og sett denne mannen til side. Du trenger ikke han når han ikke vil være der for deg.

[Anonym bruker]

Han har ikke gjort noe av de tingene i allefall.. Han har ikke kjent babyen sparke engang...

 

Men det jeg egentlig spør om da.. skal jeg si ifra når jeg ligger på sykehuset, eller skal jeg vente til h*n er født og vi er hjemme igjen, så kan han ta de testene han vil, å vite svaret før han får møte babyen?

 

HI

[Anonym bruker]

Han er jo ikke sammen med deg så hvorfor tror du at han vil gjøre disse tingene. Du kan ikke få fyren til å gjøre noe han ikke har lyst til. Skjønner godt at han ikke vil gnu på en dame han ikke er sammen med bare fordi de venter barn sammen, han har da mye annet å se fram til enn å kjenne babyen sparke på magen din.

 

Du får snakke med han, spør han om han vil møte barnet før han får svaret eller om han vil vente til han vet at det er han som er far.

[Gjest]

Jeg synes du har fått nok svar allerede (og alle enige...), men jeg kan si det en gang til. Du lar ham komme på besøk hvis du vil, du vet han er faren, så hva er egentlig problemet.

Om du vil ha hammed på fødselen, det er jo selvsagt helt og holdent opp til deg.

 

Og når det gjelder massering av rygger, kjenning på mager og støtte i svangerskapet så er det jo ikke en gang alle samboende/ektemenn som gjør det, så jeg tror ikke du skal forvente det av en ex.

[Anonym bruker]

Man vil ikke ha farsskapstest fordi man tror det er sannsynlig at man ikke er faren.

 

Nei, man vil ha det fordi man tror det er en MULIGHET (dog liten men likevel) for at man ikke er faren.

 

Altså: en mann tror det er 95% sjanse for at han er far, men vil gjerne være 100% sikker i stedet for å ta ditt ord for det. Greit nok at du aldri har løyet om noe, men andre kvinner har jo det. Du gremmer deg altså over at han holder muligheten åpen for at også du mulgens KAN ha vært utro mens dere hadde et forhold.

 

Du og mange andre kvinner forventer at en mann skal stole så mye på dere at han vil betale en million eller så i bidrag over en 18 års periode plus være avlaster for deg og kommende stefar uten annet enn ditt ord. Også de kvinnene som faktisk lyver om hvor sikkert farskapet er, blir såret om ikke den utpekte mener test er unødvendig.

[Gjest]

HI

At han vil ha farskapstest betyr da ikke at han ikke tror at barnet er hans? Det betyr kun at han vil ha dette svart på hvitt.

Hvilke motiver som ligger bak, vet jo ikke du noe om.

 

Dette må du heve deg over og ikke bruke at han ikke får se barnet som hevnmuligheter. Du må prøve å skape ett bånd mellom dem.

Iallefall om du vet med 100% sikkerhet at barnet er hans.

 

Dessuten er naturen skapt slik at barna ligner veldig på faren de første 3 mnd slik at faren skal vite at det er hans!

 

[Anonym bruker]

Hei, babyen trenger ikke bli tatt blodprøve av, du kan kreve at de tar en skrapeprøve fra innsiden av kinnet :-)

 

Når det gjelder usikre menn og farskapstester så er det desverre slik at mange menn har blitt lurt før ham, og sikkert det han har fått innprenta av noen nå, så ikke bry deg så mye om det. Men siden han vil ta en slik test så har du full rett til å nekte ham å se barnet til etter svaret på denne testen foreligger. Kan tenkes han kommer på bedre tanker hvis han får den beskjeden: Ja, greit at vi skal teste, men da trenger du heller ikke være med underveis her på noe heller før du vet. Barnet rekker trolig å bli fort både halvåret og kansje eldre før han får vite noe sikkert, slike tester tatt i offentlig regi er ikke de kjappeste.

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt at han vil vite 100%! Du er jo sikker i din sak, så det blir ingen uhyggelige overraskelser. Du vil vel ikke frarøve han muligheten til å være sikker?

DUMT ikke å ha oppført seg som om han ikke er far fra starten. Når svaret foreligger vil du angre på at han ikke ble involvert fra starten; være med påfødsel, holding av barnet etc. Han vil også bære nag til deg, og det er ikke bra. For barnet. For det er det som må være fokus! Barnet trenger en far, og du må ikke støte faren bort fra barnet. Nå er det på tide å tenke på andre enn seg selv! Nå skal du bli mor!

[Anonym bruker]

jeg personelig skulle ønske at farskapstest var obligatorisk. Nettop for å unngå det du går gjennom nå, men også for at fedre skal få bekreftet at barnet er sitt. Mange som feilaktig har betalt farsbidrag i årevis for så i etterkant å finne ut av noe annet..

 

min mann ville også ha farskapstest..siden han hadde fått høre at han var steril...da jeg ble gravid. kan skjønne han ville ha det, og vi tok testen og fikk bekreftet at han er pappaen.

 

Greit at det handler om tillitt.. men jeg kan forstå han vil det, for å forsikre seg om å ikke måtte punge ut for barn som ikke er hans.

 

ta testen du.. hev deg over det, fortell han når barnet hans blir født... (be the better one=) lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er sårt for deg å bli fornærmet på denne, og at du reagerer fordi du tar det som en beskyldning om evt. utroskap.

Men for å være helt ærlig så skjønner jeg godt at single menn som skal bli fedre ønsker å få dokumentert forskapet! Er det så rart egentlig?

Kan godt hende at han var ærlig da han sa til deg at han ikke hadde tenkt tanken på at han kanskje ikke var faren, men så har han kanskje tenkt mer på det, blitt påvirket av andre osv.

Uansett; mener du heller at han skulle latt en evt. liten tvil ligge i bakhodet i årevis, og alltid innertst inne lure på om barnet er hans?

Det må da være bedre å få dette ut av verden med en gang!

Jeg mener at så lenge du VET at han er faren, så spiller jo ikke denne testen noen rolle for deg eller barnet uansett, det er jo bare en enkel test.

Synes det er dumt om du skal nekte han å se barnet fordi du er blitt fornærmet, særlig siden du vet at han er barnets rette far.

Jeg skjønner godt at du ikke vil ha han med på fødselen når dere ikke er sammen, men han bør få se barnet etterpå.

[#Ariadne#]

maa vaere saart aa vente barn aa ikke ha noen aa dele alt det fantastiske med.. skjonner veldig godt at det er saart faar deg.

 

lykke til, haaper alt ordner seg for deg...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner du ble såret, men du er nødt til å se saken fra hans side også.

 

Han er singel og venter barn med exen, hvor mange tror du har spurt han om han er sikker på at barnet virkelig er hans? Kamerater, familie osv kan finne på å spørre om dette, og han sa som sant var til deg at han ikke hadde tenkt tanken at han ikke kunne være det.. Men så er plutselig tanken plantet i hodet hans og han kan jo aldri være 100% sikker kan han? Han var sammen med deg og stolte på deg, men 100% sikker kan han jo ikke være uten en test..

 

Du er nødt til å sette barnets behov foran dine egne følelser. Du vet han er far til barnet, så du forteller han det når barnet er født og innviterer han til å komme og se. Er vel en farmor og farfar inne i bildet her også, antagelig kan de fortelle at barnet ligner veldig på pappaen sin da han var liten (av en eller annen grunn gjør babyer ofte det). Så lar du han få testen sin så han kan ha samvær og betale bidrag med glede til et barn han 100% sikkert kan vite at er hans.

 

Ønsker dere lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, med at jeg ble gravid med en eks.

 

Jeg forventet ikke noe annet av ham i svangerskapet enn at han skulle gi meg et svar på hvor mye kontakt han ønsket med dette barnet, og at barnet uansett skulle få vite at det var han som var far.

(Altså, hvis han aldri ønsket å se barnet var det greit, men han skulle føres opp som far.)

 

Jeg spurte selv om han ville ha en farskapstest, og understreket at hvis han var det minste i tvil om at dette barnet var hans, så SKULLE vi ta en slik test.

 

Jeg var jo ikke i tvil et sekund på hvem som var far, og så klart ville jeg ha blitt såret hvis han hadde trodd at jeg hadde vært utro mot ham, men alt dette er mye bedre enn at barnet vårt skal vokse opp med en far som er i tvil om han egentlig er far, og som kanskje utsetter barnet for en farskapstest mange år senere.

Tenk hvordan det vil føles for barnet ditt? Hvis pappa kommer etter 10 år og sier "jeg tror egentlig ikke at jeg er faren din"...

 

 

Uavhengig av hva han valgte, fikk han tilbudet om å bli med på fødselen, og om å bo hos meg den første tiden (jeg hadde flyttet til en annen kant av landet) slik at han kunne bli kjent med sønnen sin.

For det var jo like mye hans sønn uansett!

 

Min eks valgte ikke farskapstest, og han ser jo at ungen er klin lik ham, men jeg tror nok det var godt for ham at jeg åpnet for det.

 

 

Nå skal du bli mor, og da må du lære deg å sette ditt barn før deg selv og dine behov. Ja, dette er sårende for deg, men det betyr himla lite i lengden. Det viktigste nå er at far og sønn får et godt forhold, og det er det din jobb å bidra til.

Du har virkelig alt å tjene på å være fleksibel og svelge mange hårete kameler.

 

La mannen komme på sykehuset, og la ham besøke barnet sitt så ofte som han vil. Det er faktisk hans barn, like mye som ditt.

 

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Hadde nok ikke tatt han med på fødsel, jeg vet fra mine fødsler at jeg var følte meg veldig sårbar og at det ble veldig privat.

 

Tror aldri jeg kunne hatt med meg en ex jeg ikke hadde vært sammen på månedsvis på den opplevelsen.

Spesielt ikke når han kommer å sier han er sikker på om du er faren og dere tydeligvis ikke har et nært vennskapsforhold heller.

Desutten hva kan han gi deg av støtte under fødsel når sitvasjonen er slik?

 

Nei ta med deg en venninne eller et familiemedlem som du vil føle er trygg og gir støtte under fødselen.

 

Men jeg ville ha sendt en melding med bilde av barnet så fort barnet var født slik at han er informert om at det har kommet til verden og sagt han fikk komme å hilse på det om han ønsker.

Så fikk det være opp til han å avgjøre om han vil dukke opp eller holde seg unna til svaret på testen er kommet.

 

Siden du vet 100% at han er faren hadde jeg ikke nektet han kontakt men jeg hadde ikke forsøkt å tvinge det fram heller.

 

Men fødselen handler om deg mer en det handler om barnet sånn sett og du skal ikke trenge å forholde deg til et menneske du ikke er trygg på og den ekstra påkjenning det kan være å ha han der.

 

Det at man frarøver faren noe om de ikke får være med på fødselen skal du bare se bort fra. Fedre knytter seg til barna om de ikke har sett dem komme ut mellom beina dine tross allt.

Og når man ikke er sammen med moren og i tilegg sår tvil om man er faren ja så får man faktisk regne med at man ikke får være med på allt.

Det er da ikke så mange år siden at fedre ikke fikk være med inn på fødestuen.

Faren min fikk ikke være med inn på fødselen til noen av sine 5 barn han er da ikke mindre glad i oss for det. Og mange land har det fortsatt slik at fedrene må vente utenfor.

Fedre fikk etterhver være med fordi de skulle være en støtte for mor, så om de ikke er en støtte men gjør sitvasjonen vanskligere så har de ikke noe der å gjøre.

 

Men som andre har sagt om han var sikker og nå er usikker vil eg tro det er noen som driver å sår tvil i han om sitvasjonen. (ny dame for eksempel. eller noen som ikke liker deg i hans omgangskrets.)

Betyr ikke at han er sikker på at han ikke er faren men karnsje vil utelukke sjangsene for at han ikke er det.

Lag ikke mer styr ut av det, La saken ligge til barnet er født og så får du tatt en test så fort som mulig.

Når han har det på papiret så henger ikke den saken over dere lengre.

Jeg kan skjønne at en far vil sikkre seg at barnet er virkelig hans. Vi mødre er heldige å trenger ikke bekymmre oss om slike ting.

Men hvordan ville det være å knytte seg til et barn og så plutselig få vite at det ikke er ditt alikevel. Og karnsje aldri få se det igjen.

 

Ville ikke du også beskytte deg fra den sorgen det ville gi?

[Anonym bruker]

Det beste er å ta testen og få ryddet unna all tvil for alltid! Ellers vil han bare bruke det mot deg når det passer han.