...men hva med KS fordi mannen vil?

[Anonym bruker]

Forrige fødsel ble meget dramatisk, endte tilslutt med haste-KS.

Nå mener de selvfølgelig (!) at jeg skal ha vanlig fødsel, jeg stoler ikke på dem pga forrige fødsel, men tenker samtidig at jeg gjerne vil oppleve en "normal" fødsel. Men mannen min er redd, og vil helst at jeg skal ta KS. Forrige fødsel fikk han ikke vite hva som skjedde, ingen fortalte ham om hvilke beslutninger de tok. Han spurte, men ingen svarte. Noen som har opplevd at det er mannen som vil ha planlagt KS, ikke nødvendigvis du? Vil jo ikke at han skal være redd heller da. Dette var ved UNN.

[Anonym bruker]

Jeg dytter litt for deg, jeg:) Må være vondt å være redd for kjæresten sin.

[Anonym bruker]

ta han med deg til jordmor å få snakket ut sammen med henne om denne saken. Jeg forstår godt at dette må ha vært en fryktelig opplevelse for ham. Stakkars.

 

Etter som jeg har forstått er det også mulig å sette opp egne ønsker om fødselen. Hadde jeg vært dere da ville jeg der hatt skrevet helt klart at mannen din SKAL få all informasjon og blitt forklart godt underveis hva som skjedde slik at han ikke ble stående helt maktesløs!!

 

Jeg er sikker på at det ordner seg helt fint denne gangen, men det er jo greit å få forsikret seg om at mannen din får en fin opplevelse denne gangen :-)

[Anonym bruker]

Åja... Da jeg så tittelen tenkte jeg at det måtte være en mann som ville unngå at kona skulle bli slappere i fisken etter fødselen, og derfor ville spare skjeden for belastninger.

 

Spørs om det at mannen din har fødselsangst er grunn god nok til et keisersnitt nr. 2. Høyst sannsynlig vil det gå problemfritt denne gangen. Og egentlig ikke så rart at de ikke hadde tid til å snakke med mannen din, mens de var opptatt av å redde ditt og barnets liv. De har ikke tid til å avse en egen psykolog i hastesituasjoner, dessverre.

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis er det ikke redselen for "slappere fisk" som definerer mannen min;) Tror heller ikke at hans fødselsangst er grunn nok, men det var et godt råd å snakke mer med JM. HI

[Anonym bruker]

din kropp, du bestemmer. Dersom han har angst for vanlig fødsel, kanskje han skal få slippe å være med da? jeg har født uten barnefar tilstede.. og barn blir jo født da også altså. Det som er viktigst er at du føler det trygg. Du kan kanskje ha med en god venninne el. istedenfor?

[Anonym bruker]

UNN ja. Har hørt mye negativt om dem. Svigerinnen min hadde også en kjip fødsel, men det endte heldigvis bare med sugekopp. (etter 6 timer med ti cm åpning!) Vet jo ikke om de snakket med mannen din etter fødsel, det gjorde de ikke med hennes mann. Håper han får snakket med noen.

[Anonym bruker]

Er jo redd selv også, men det blir verre av at han også er det. Normalt sett er det jeg som er et følelsesmenneske, ikke ham. Det er derfor jeg blir redd. Han er den trygge, jeg er den redde. Og at det er min kropp?

Det er VÅRT barn.

[Anonym bruker]

Beklager hvis jeg virket ufin mot deg. Har snakket med ei god venninne, hun blir med:)

[Anonym bruker]

Skjønner mannen godt, men han er tross alt bare faren og har fysisk ingenting med fødselen å gjøre. Han skal støtte deg, men utover det har han ikke mye funksjon.

 

Vil du ha ks er det selvsagt noe annet.

[Anonym bruker]

For en EKKEL holdning å ha mot mannen!

"Bare faren"??? Hva hvis mor dør? Hvem har ansvar for barnet, og resten av verden? Herregud, skjerp deg, 17:27.

Fysisk med fødselen å gjøre? Faen heller, det har vel ikke legen heller..?? Utover fødsel ingen funksjon?? Leste du gjennom innlegget før du postet det?? IKKE HI.

 

[Anonym bruker]

Men kjære deg.

Såklart ville man tatt hensyn til mannen dersom det hadde latt seg gjøre.

Men det gjorde det ikke. Men at han bare er faren, det var en flåsete ting å si. Selfølgelig er faren redd for sin kone og barn. Likevel, man får stole på at sykehuset gjør det spm er riktig. Lykke til.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt din mann, menn har også følelser. Tror ingen vet hvor ille og hardt de har det, når kona/samboer går gjennom en nær døden opplevelse av en fødsel. Det er ikke til å spøke med. Ja, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Om jeg ikke hadde noen bf med meg, så hadde jeg da min egen far med. Jeg la sammen med en som hadde en like dramatisk fødsel som deg. Hennes samboer ble helt knust, han fikk en skikkelig psykisk knekk. Mannen din er like mye involert som deg, men ikke på samme måte. Syns du kan sette deg ned med mannen din og snakke skikkelig til han. Det er også lurt å ta opp det som skjedde forrige gang.

Ta kontakt med JM er et veldig godt tips ja. For all del ikke steng mannen din ute, det er det verste du gjør.

[Anonym bruker]

Endelig noen som skjønner hva jeg mener.

I Norge er liksom fødselen KUN kvinnens, det er hennes kropp osv.

Men jeg elsker jo min mann, og det knuser hjertet mitt å se ham så bekymret. Han hadde det forjævlig, noen som har hørt om fødselsdepresjon for menn? Hvis det er flaut for kvinner å ta det opp, hvordan er det da for menn? Nei, full skjerpings til alle som har med fødsler å gjøre. Men takk til deg, 17:47. DU satte ord på mine tanker.

[Anonym bruker]

Jeg personlig syns synd på de mennene som fatisk er ekte MENN. har blitt mer kynisk etter at jeg begynte øpå DIB for moen år siden, ser at noen barn har det like godt uten sine fedre.

 

Men din mann, HI, virker som en ordentlig fyr, bare det at han er bekymret for deg og barnet.. la ham få snakke ut om det som plager ham. Menn som ham er en stilthet for Norge. Noe helt annet enn mange av døgeniktene som ferdes på DIB.

[Anonym bruker]

* skieldenhæt for Norge.

Nei, dere lavsamfunnshorer, dere ødelegger masse for dem med ordentlige mænder.

[Anonym bruker]

Interessant vinkling. Hva med at gudinnen sug lut svarer??

[Anonym bruker]

Både jeg og min samboer ville ha KS pga en helt for jævlig fødsel med førstemann. Sambo har sagt hele tiden at han klarer ikke å være med på fødsel en gang til. Da vi likevel valgte å bli gravide, var det i troen på at vi ville få innvilget ks mtp vår traumatiske opplevelse. Vi fikk blankt nei, dette var også ved UNN. De sa bare at mannen trengte jo ikke å være med, jeg kunne bare ta med meg noen andre. Vel, jeg vil ikke ha med meg noen andre, så da tvinges jeg for det første til å føde, for det andre må jeg gå gjennom hele jævelskapen alene.

 

Jippi.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du føler. UNN er beryktet for sin naturlig fødsel/amming-propaganda. Jeg vil gjøre det min mann vil gjøre. Herregud; worst case scenario er jo at jeg eller babyen dør dør. Skjønner godt at han blir redd. Alle dere som har valgt kjipe mannfolk; dere om det. Men vi som har en mann det står respekt av; vi vil verne om ham.

[Anonym bruker]

Dere som har så dårlige erfaringer med UNN; hvorfor føder dere ikke et annet sted..???

[Anonym bruker]

Ja, så lett er det i Helse-Norge. Bare føde et annet sted...

Gidder ikke en gang å svare deg, 19:21.

[Anonym bruker]

Vi har jo bare UNN her oppe.

[Anonym bruker]

Det er ikke bare enkelt å velge et annet sykehus. Vi vurderte å søke fødeplass til Ullevål eller Riksen (som har rykte på seg for å ikke tvinge kvinner til å føde vaginalt), men da dukker det opp en del logistikkproblemer: Det går jo ikke å fly de siste ukene i et svangerskap, dermed blir det buss i ett helt døgn før man er framme. Det er tungt for en høygravid kropp. Tog har vi ikke.

Velger man å fly 4 uker før ks skal skje, må man skaffe seg en plass å bo for 4-5 uker. I tillegg må man forlate mann og barn og gå gjennom slutten av svangerskapet samt ks alene, med mindre de skal ta seg ferie fra jobb og bhg i like langt tidsrom.

 

For meg var det som å velge mellom pest og kolera, til slutt "valgte" jeg naturlig fødsel på UNN.

 

[Anonym bruker]

........

[Anonym bruker]

Så kul du er, som skriver punktum...