Noen som har nektet samvær pga dette?

[Anonym bruker]

Nope, her bes det overhode ikke om oppfordrelse eller forståelse. Kun realiteten av at slik er det:-)

Fascinerede, "hver" gang jeg ser deg skrive er dine meninger motsatte av mine.

[Gjest]

Jeg syns pappaen er en dust som velger en slik jobb når han har et lite barn.

 

Jeg syns du er en enda større dust dersom du nekter han å ha samvær. Da gjør du det iallefall ikke for barnets del, men for din egen.

[Anonym bruker]

Signerer!

[Anonym bruker]

Jøjemeg, for en konstruert problemstilling. Skjerp deg, HI.

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Er man yrkesmillitær så må man ikke nødvendigvis verve seg for å bli sendt ut i krig. Barn er heller ingen unskyldning. Så hvis jeg forstår enkelte svar i denne tråden så bør ingen ta utdannelse innen forsvaret som medfører at man f.eks blir sendt til utlandet.... og hvis man allikevel velger denne veien i livet så kan man ikke stifte famile. For ikke å snakke om alle de egoistiske menneskene i forsvaret som flytter ørten ganger i løpet av en karriere. De burde velge et liv i ensomhet... eller?

[Gjest]

Det finnes mange som finner en løsning på det selv om faren er borte i perioder. Selv om hun blir lei seg så må du huske at hun antagelig blir lei seg når hun ikke får nugatti på brødskiva, når hun må legge seg, når hun må ha på varme klær, når hun ikke får lov til å rive ned ting som står over hodet hennes osv. Det er de voksne som vet hva som er best for henne, og det å bli kjent med begge foreldrene sine er best for de aller fleste barn.

Du kan ikke nekte samvær, hun har rett til samvær med begge sine foreldre uavhengig av deres bo eller jobbsituasjon.

[Anonym bruker]

Seriøst mannen jobber og står på. Han kan ikke bare slutte å jobbe og få overgangstønad som "lammekjøttmannen" gjør.

Jobben bør han beholde men dere burde heller finne på andre løsninger. Som at barnet f eks får prate med far på telefon ofte.

Hvor lenge er mannen hjemme om gangen?

Hvis dere møtes alle 3 første dagen. Så har barnet dagsamvær dag 2 og 3. Og så kanskej overnatting hvis barnet ønsker og virker trygg på det.

Slutt å lag problemer ut av noe som kan ordnes.

Hvor langt unna bor faren unna deg og barnet?

[Anonym bruker]

LOTP,

de får faktisk veldig ofte et liv i ensomhet, skilsmissestatistikken for militære i aktiv tjeneste er skyhøy. Livet fra 18-35 for en yrkesmilitær er ikke forenlig med et normalt familieliv i særlig lange perioder av gangen.

Hilsen major.

[Anonym bruker]

 

 

Kjære vene - mannen må jo ha en jobb!!!

 

Så bra at han faktisk HAR en jobb, slik at du slipper å klage over at han ikke har råd til å betale barnebidrag:-)

 

Det er opp til deg som mamma å representere tryggheten og stabiliteten i livet til barnet ditt. Hvis du klarer det, så takler barnet ditt samvær.

 

Men hun bør ikke kastes til faren med en gang han er hjemme. Ha noen timers dagsamvær hver dag, inntil hun har blitt vant til han, før overnatting er aktuelt. Forbered henne på at "om to dager kommer pappa hjem, da skal vi besøke han". Og at "om to dager reiser pappa, så nå skal du kose deg sammen med han i dag, og så kommer han hjem om en måned igjen".

 

Barn gråter som regel når de våkner om natten, uansett om de har en grunn til det eller ikke. Om natta er man trett og sårbar, og det kan forklare gråten. At hun gråter, betyr ikke at hun har det bedre uten faren sin. I denne alderen begynner fantasien å bli god, og barna kan ofte få mareritt inspirert av ting de opplever. Drømmer kan derfor være en grunn til at hun gråter.

 

Barn kan også foretrekke den ene forelderen fremfor den andre, selv om begge foreldrene bor sammen og har et nært forhold til barnet.

 

Det jeg prøver å si, er at det ER trist for barnet at pappan er mye borte. Selvfølgelig reagerer hun på det. Men det kan være mange ting som gjør at du opplever hennes reaksjon som sterk.

 

Hvis du fratar henne samværet med faren, ødelegger du hennes mulighet til å ha et godt og nært forhold til han når hun blir sot. Og det kommer hun IKKE til å takke deg for...

 

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 20:36

 

Når jeg omtaler faren til mine barn er det lettere for alle, inkludert mine barn, hvis jeg enten kaller han ved navn eller feks barnefar, barnas far, faren til mine barn, etc. Skjønner du poenget? Hvordan i alle dager skulle jeg vite at det var barnefar du snakket om da du skrev "far"!

 

Tosk!

 

Og ja, det er fortsatt egoistisk!

[Anonym bruker]

lammekjøttmannen:

 

"jeg syns ikke folk som faktisk ikke tar ansvar for barna sine burde ha barna sine. man tar ikke ansvar når man jobber slik at barnet aldri vet når pappa eller mamma dukker opp. det viser jo at de har lattelig dårlige prioriteringer.

og jeg er helt overbevist om at det er langt bedre å bare ha en forelder en å ha 2 hvor den ene bare er til stedet når det passer han/henne.

det må jo såre vantvittig mye å bli nedprioritert og sviktet gang på gang på den måten."

 

Hvordan tror du folk overlever me foreldre som reiser mye i jobben sin, eller som jobber i nordsjøen, eller på båt i utenriksfart, eller som fisker? Det er mange yrker der en forelder er vekke i lengre perioder. Og ja, det kan være vanskelig i perioder. Men å si at dette er et svik og nedprioritering - det er jo å gå ganske langt.

 

Du pleier jo å ha en del fornuftige meninger, men nå er du totakt på villspor!

[Anonym bruker]

Kanskje alle skal droppe jobbene og gå over på OS?

 

Eller kanskje hun mener at barne barnløse og de med voksne barn skal jobber i slike jobber.

 

 

[Gjest]

HI: alt jeg noengng har lært om psykologi og juss tilsier at du er helt på jordet når du vurderer å boikotte samvær på dette grunnlaget.

[Anonym bruker]

Klart alle skal ha en jobb

Men det faktisk den voksne som velger karriere og velger jobb.

 

Det er veldig egoistisk å velge et yrke som absolutt ikke tar hensyn eller er forenelig med et familieliv - for så senere å stifte en familie.

Det er egoistisk å overlate barna og partner til seg selv, mens man selv i lange perioder er borte for å realisere seg selv.

For ikke å snakke om å ha et yrke hvor man må flytte veldig ofte. Det er egoistisk å rive barn fra omgivelsene og skole på nytt og på nytt, når de akkurat har slått seg til ro på den nye plassen og skaffet seg venner, så må de flytte igjen.

 

Noen burde bli voksne, sette sine egne behov til sides, og prioritere hav som er best for familien og de barn man har satt til verden. Hvis ikke, så burde man ikke knytte seg til en familie i det hele tatt, og legge samvær opp til når det passer de.

[Anonym bruker]

Det er egoistisk å få barn også. Skal ingen gjøre det kanskje?

[Anonym bruker]

hehe, da ville det jo bli vanskelig å besette alle disse jobbene etterhvert da. Om bare barnløse skal ha dem da. Men kanskje man skulle sjekket infertiliteten sin før man blir oljearbeider?

 

[Anonym bruker]

Mennesker med noe i topplokket klarer å skille med egoismen bak det å få barn, og ta vare på de på en ordentlig og forsvalig måte - og de som velger et yrke av egoistiske årsaker som fører til at de forsaker det ansvaret ovenfor de barna man har valgt å få.

[Anonym bruker]

Bør jo ikke være familiefaren sitt ansvar å besette slike jobber i utgangspunktet

 

Er lov å tenke litt langt frem. Kanksje vi husmødre skal drite i å oppdra barna, og kanskje hive oss og jobbe på skift borte vi og Kan jo ikke risikere at de jobbene vil stå ubemannet

[Anonym bruker]

I følge barneloven har barnet rett til samvær med begge foreldre og vi foreldre plikter å legge til rette for dette. Det betyr at hvis du forhindrer samvær og han på et eller annet tidspunkt bytter jobb og vil ha barnet boende hos deg, så kan det å sabotere samvær nå blir brukt mot deg da... Min klare hypotese er dessuten at barnet tåler det uheldige bedre dersom den viktigste voksne personen i livet tåler det. Altså er din store oppgave å snakke positivt om dette, forberede barnet på samvær og forberede det på at pappa ikke er der. Ikke lett når du er irritert på fyren både på barnets vegne og sannsynligvis også på egne vegne.

 

Jeg skjønner at du synes det er trist og vanskelig at faren prioriterer som han gjør, men det er ikke mye du kan gjøre med det.