Noen som har nektet samvær pga dette?

[Anonym bruker]

Pappa har skaffet seg en jobb der han jobber lange perioder i strekk borte. Noe som gjør at barnet ikke får sett faren sin i uregelmessige lange perioder, så kommer pappa hjem i kortere perioder.

 

Barnet takler ikke dette! Jeg tror jeg må si at om han fortsetter å jobbe sånn kan han ikke se datteren sin, for hun våkner om natten og gråter. Jeg må love å ikke dra fra henne osv. Hun sier at hun ikke savner pappa, men blir lei seg når jeg spør. Hun er 2 1/2 år

[Anonym bruker]

Faren kan ikke nektes fravær fordi han jobber langt vekk i perioder. Barnet har KRAV på samvær med begge foreldrene. Dette er ikke noe du har lov til å bestemme.

Tror du en rett vil gi deg medhold i å nekte far samvær fordi barnet våkner og gråter om natten?

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, men far kommer ikke til å gå til rettsak og barnet tjener ikke på å kjenne faren sin når han behandler ungen sin med så lite respekt.

[Anonym bruker]

Fins mange familier der mor eller far reiser mye i jobben. Ser ikke helt problemet.

Du får snakke med jenta slik at hun venner seg til at far er endel borte. Å fjerne ham helt, slik du ønsker, er ikke løsningen

[Anonym bruker]

"Nei, men far kommer ikke til å gå til rettsak og barnet tjener ikke på å kjenne faren sin når han behandler ungen sin med så lite respekt."

 

Nå må du våkne opp HI. Dette er noe av det dummeste jeg har lest her på lenge! Er du klar over at du fratar din datter retten til å bli kjent med sin far? Det er faktisk du som behandler ungen din med lite respekt. Hvis dette plager deg, så kan hun vel bo hos han så lenge han er hjemme da? Er som sagt over her mange familier som har det slik at en foreldre er borte lenge av gangen pga jobb. Tror du bare ser dette som din sjanse til å kutte bf ut av livet hennes til fordel for deg. Er det noe mer alvorlig han gjør så kan du heller komme tilbake til saken da. Regner med at du for mye godt ut av at han jobber mye borte, ergo tjener sikkert greit også, mer barnebidrag til deg. Hilsen alenemor som lar bf ha samvær uansett jobbsituasjon og uenigheter oss imellom

[Anonym bruker]

Vet du - jeg skjønner deg på mange måter jeg HI. Jeg har flere venner som har vokst opp som skilsmissebarn der far var borte store deler av året - for så å komme hjem og skulle ha samvær. Det ble i mange tilfeller utrygt for barna...

 

Selv har jeg en samboer som stort sett er borte fra oss. I hverdagen går det strålende, så kommer han hjem - er hjemme noen dager - for så å reise igjen. Da er det et rent helvete de neste dagene... gutten vår på snart 2 år gråter og gråter etter pappan sin. Desto viktig er det da at jeg som mor er stabil - at jeg alltid er her.

 

Jeg tror ikke veien å gå er å nekte far samvær... alle barn trenger og har godt av en far, men kanskje kan det regulereres litt, slik at det ikke blir slik at barnet blir kastet til far på overnatting så fort far kommer hjem...

 

Ja, et barn har KRAV på en far, men det har også krav på at det blir tilrettelag til det beste for barnet. For det er nettopp barnet som har krav på en far, ikke en far som har krav på et barn.

[Anonym bruker]

Du høres ut som en bitter dame som ønsker å hevne deg på eksen din ved å nekte ham samvær. Det er du som viser barnet mangel på respekt ved å nekte barnet samvær med faren. Ethvert barn har rett til samvær med sitt.

 

Skjerp deg!!!! Du er en stor egoist som vil nekte barnet samvær med sin far.

[Anonym bruker]

Pappan til barna mine ser de bare to ganger i året grunnet avstand. Men har aldri fallt meg inn å nekte han å se barna de to gnagene han faktisk får det til.

 

Mi største er 2,5 år og når hun savner pappa snakker hun med han via webcamera og skype.

Ellers nevner jeg ikke pappan så ofte slik at hun ikke hele tiden tenker på det.

 

Selv om de ser pappan sin sjelden så trenger de pappa alikevel, viktig å vite hvor man kommer fra. Prøv å finn løsninger der hun kan ha kontakt med han jevnlig selv om han er langt borte.

Webcamera er en lur ting for da får hun se han, det blir helt annet en bare å prate i telefon spesielt for barn som er så små at språket ikke er helt der ennå.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns ikke folk som faktisk ikke tar ansvar for barna sine burde ha barna sine. man tar ikke ansvar når man jobber slik at barnet aldri vet når pappa eller mamma dukker opp. det viser jo at de har lattelig dårlige prioriteringer.

 

og jeg er helt overbevist om at det er langt bedre å bare ha en forelder en å ha 2 hvor den ene bare er til stedet når det passer han/henne.

 

det må jo såre vantvittig mye å bli nedprioritert og sviktet gang på gang på den måten.

 

[Anonym bruker]

Og hvordan har du tenkt å forklare dette da når barnet blir eldre og lurer på hvorfor hun ikke har en far? "Jo, han jobbet mye borte når du var liten, så jeg bestemte at du ikke skulle få se ham i det hele tatt enn en gang i mellom. Bedre å ikke ha en far likssom.."

Skjerp deg!

Min på 2,5 våkner også å gråter om natten innimellom, og vil bare være sammen med meg. Sånt skjer i perioder. Så ikke tolk alt mulig inn i dette!

[Anonym bruker]

Nehei?

 

Det skal jeg ringe far som er på ubestemt tid i kamp for med det Norske flagget på seg og fortelle. Han tenker kun på seg selv om er i forsvaret. Egoisten.

[Anonym bruker]

Barnet blir ikke sviktet om mor og far forklarer barnet hva som faktisk skjer og hvorfor.

Ikke alle kan eller vil kaste alt de har i hendene og stå som små bomullsskyer rundt barna sine og miste helt begrep om resten av samfunnet og verden.

Dette er overhode ikke svikt imot barnet, mor har kun en større oppgave rundt det å lage trygghet i det dagelige hjemmet.

[Anonym bruker]

Nå er det ganske stor forskjell på å være liten med en pappa en sjelden ser, og en voksen jente/dame da du her oppe! Er du tett?

 

Og ja, overfor familien er det egoistisk å verve seg til slike oppdrag!

[Anonym bruker]

Da er det vedtatt!!!!!

Alle med barn under 15 år skal holde seg hjemme. Tenk for noen traumer vi gir barnet ved ikke alltid være tilstede og altoppfordrende.

Kun barna som gir livet innhold.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om dere sammen har bestemt at det er ok å reise i krig mens man er far, så har dere jo samtidig bestemt at far ikke er så viktig og at barnet kanskje må vokse opp uten en.

 

det syns jeg er trist

[:::) Frøken Velferdsrett]

da er vi dypt uenige om hva svik er og hva som kreves for å være en tygg pappa

[:::) Frøken Velferdsrett]

perspektivet ditt sier i grunn det meste. det er de voksenes liv det dreier seg om i din tekst. ikke barnas.

 

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke noe hverkan han eller jeg har bestemt. Det sitter faktisk mennesker høyere opp i systemet som mener at det trengs en mann med akkurat de kvalifikasjonene som mannen hadde der ute.

 

Så den tristheten din, den trenger vi heldigvis ikke, så bruk den heller på deg selv, som må sende barnet annenhver helg til far. For slik synes jeg er trist.

 

 

[Anonym bruker]

Når vi snakker om tett. Det er far til barnet det er snakk om.

[Anonym bruker]

Feil.

Det dreier seg om begges liv, både barn og voksen.

Jeg har ikke tenkt å fostre opp ufordragelige barn som har vært senteret i universitetet der alt dreier seg om dem og kun dem.

[Anonym bruker]

Egentlig er de rart at jeg ikke kjenner noen som har blitt traumatisert som barn. Bor ved kysten, og alle hadde fedre som måtte reise på fiske. Det var nødvendig for at familien skulle overleve. Husker hvor glade alle var da de kom hjem, og selvfølgelig var det trist når de reiste, men de kom alltid tilbake. Når og hvordan var uvisst, men ingen fikk varige mén.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvordan kan man bli sendt ufrivillig i krig om man bor i norge?

 

folk kan jo ikke en gang sendes i millitæret om de har verdier som stekrt taler i mot det.

 

barnet mitt sendes ikke annenhver helg til far. selv om det helt sikkert hadde vært en langt bedre løsning

[Anonym bruker]

:: Du er jo bre helt på trynet. Så det er ikke det samme hvis man er i et forhold? Snakker om å sette folk i bås, skulle tro du visste bedre. Skuffa

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du syns jeg setter folk i bås fordi jeg syns det er dårlig gjort å være borte fra barna sine uregelmessig lenge til stadighet så er det helt ok for meg.

 

har man jobber der man foreksempel er 1 måned hjemme og 1 måned borte. så kan får jo barnet en vis rytme. men 4 måender borte. 2 uker hjemme. 6 måneder borte. 1 måned hjemme. osv.

 

det syns jeg er direkte dårlig når man er forelder.

[Gjest sug lut]

Anonym 2025,

du har valgt å få unger, du burde visst hva du gjorde. Ikke krev at unger skal være de oppofrende for at du får realisert deg selv, det er bare baksiden av trenden med at man er kompis med sine barn - det er å kreve at ungen skal forstå dine voksne valg som en voksen.