Niesen min planlegger barn. Hun er bare 17 år.

[Anonym bruker]

Hun er et nydelig menneske på alle måter, men har ikke så gode verdier hjemmefra etter mitt syn. Hennes mor er alenemor som har fått barn med jevne mellomrom og lever av det. Hun har nå fem barn med tre fedre. Min niese har flyttet hjemmefra og begynner nå å snakke om å få barn. Dette skremmer meg! Hun har ingen utdanning eller jobb. Kjæresten hennes har jobb, men så unge som de er er det jo stor fare for at hun blir alene. De har dårlig økonomi, handler på kreditt og sånt, og lever generelt over evne. Hun har åpenbart et stort kjærlighetsbehov, hun har skaffet seg tre katter som krever litt stell, og nå vil hun altså ha denne babyen.

 

Etter mitt syn er hun alt for umoden til å få barn nå, men hva i all verden kan jeg si for å nå inn til henne? Hun bor et stykke herifra, så hun har lite avlastning på vår side av familien. Hennes mor bor der hun bor, men har jo fire andre barn..

 

Gode tips?

[Anonym bruker]

La henne få noen dager sammen med en baby med minmal hjelp (helst et kolikkbarn) så legger hun sikkert de planene på hylla.

[Anonym bruker]

He he! Det var faktisk et veldig godt forslag. Bare så synd at vi ikke har noen kolikkbarn å låne bort.

 

Hun hadde vel dessuten bare sagt at det ville blitt "noe helt annet" om det var hennes eget barn. Det er standardsvaret hennes.

 

Huff. Frustrert.

[thea - M har gull i gulping]

Si at hun kan kjøpe seg en hund. Da kommer hun sikkert til å si at hun ikke har råd og da har hun i hvertfall ikke råd til å ha barn.

Unge som ønsker seg baby tenker kanskje ikke helt på at babyen faktisk kommer til å vokse opp. Når barnet kommer, har det kommet for å bli

Den vil kreve mer og mer, samtidig som at utgiftene vil øke. Står du veldig nært til niesen din ville jeg tatt meg en skikkelig prat med henne. Kanskje hun kan komme på besøk og være der en helg eller noe?

Ble selv mor som 20åring, men det hadde aldri falt meg inn å planlegge å få babyen så tidlig

[Anonym bruker]

jeg jikk barne og ungdomsarbeider linja på vgs, da hadde vi me oss en dukke hjem, som var helt lik en baby.. gråt,tissa,bæsja,ble sulten og måtte holde nakke så det ikke ble nakkesleng! hadde en et døgn å da sa jeg til meg selv å min mor.. at barn skulle jeg ikke ha på lenge.. da var jeg altså 17 år... men etter en stund ble dette glemt å jeg fikk barn ved en alder av 19!! er nå 20 da.. det går supert med alle 3, men angrer på at jeg ikke gikk ferdig skole å fikk fast jobb!

 

det er jo sant det hun sier at det blir annderledes når det er sitt eget barn, men en må jo også ha et hjem og en økonomi til å ha barn!!

[Anonym bruker]

Takk for gode forslag.

 

Utfordringen er den at det virker som om hun ikke forstår alvoret, om du skjønner? Jeg kan nevne det økonomiske. Jeg kan nevne det praktiske. Jeg kan komme med alle mulige argumenter, men hun bare blåser av dem og sier det ikke er noe problem. Veldig frustrerende.

 

Mye av problemet er nok at hun har vokst opp med en mor som har levd av det offentlige, og på den måte erfart at det kan gå bra.

 

Men skal nevne hund. Prøver hva som helst!

[thea - M har gull i gulping]

Ja bare det at hun sier at det ikke blir noe problem viser jo at hun ikke er klar over for det.

Si at hun kan regne med ca 980 kr fra Nav i mnd, siden hun skal bo med kjæresten og han jobber og det der.

 

 

[Anonym bruker]

å hrregud så dumme mennesker det finnes her inne...! tenk dere LITT om da vel! det å skaffe seg en hund er ikke litt det samme som å få en unge. å ha en dukke er ikke det samme som å få en unge!!!

 

jeg var 16 da jeg ble gravid, 17 da jeg fikk min datter. jeg var så heldig å ha en leilighet å bo i sammen med barnefar (som jeg fortsatt er sammen med) og han har jobb i nordsjøen. så vi sliter ikke med økonomien. MEN at dere sitter her å snakker om din niese som om hun var helt dum i hodet og en liten fjortis synes jeg er helt bak mål.

 

Jeg er veldig glad i unger, har alltid vært det. min graviditet var ikke "planlagt" i den forstand, men jeg visste at det kunne skje. og det skjedde! nå har vi verdens herligste 2 åring i hus, og er på vei med enten en bror eller søster til henne. det har da gått helt fint og man får jo selvfølgelig et annet syn på sine egne barn enn en hund eller dukke??? hadde hun blitt gravid og fått denne ungen hadde det nok gått fint...

 

jeg har veninner som ikke har inntekt i det hele tatt og de sitter da med flotte unger som ikke mangler noe ALT går

[Anonym bruker]

jeg hadde selv en tante som blandet seg. fy faen så irriterende, hun har INGENTING hun skulle sagt og det har ikke du heller snakk heller med moren hennes og gi henne DIN mening.

[Anonym bruker]

Jeg vil heller si hun burde være glad for at hun har en tante som bryr seg.

[Anonym bruker]

Synes det er flott at du bryr deg så mye om din niese, det er tydelig at du er veldig glad i henne og ønsker det beste for henne.

Vet ikke helt hva slags råd man gir i en sånn situasjon, men ofte er det nyttig for unge å få snakke med noen de kan identifisere seg med, dvs i dette tilfelle en annen ung mor som har erfart det å få barn så tidlig. Da tenker jeg på en som har endt opp alene med barnet (siden hun faktisk risikerer å ende opp uten hjelp), og som vet hva det vil si å måtte bli voksen i en fei. Vet du om noen som kan ta en prat med henne? Kanskje du kan kontakte Amathea eller en annen organisasjon som kan komme med tips til deg?

Ellers foreslår jeg at du inviterer henne til deg f.eks på helgebesøk siden hun bor langt unna, og setter av masse tid til dere to sammen, kanskje du kan få til noen nære samtaler der du kan nå skikkelig inn til henne.

Det er klart man fokuserer på det positive når man ønsker noe så sterkt, og det å få barn er jo stort uansett, men det er ikke til å komme fra at det er en helt enorm omveltning som de fleste tenåringer er langt fra klare til å klare.

Jeg ble gravid med min første som 23-åring, og vil si at hadde jeg vært noe særlig yngre enn det, så hadde jeg ikke vært moden nok, selv om jeg da hadde vært gift i tre år allerede.

Vet det er mange flinke unge mødre som gjør en god jobb, men det er faktisk ikke ideelt å sette barn til verden før man er ordentlig voksen selv.

Lykke til, håper du klarer å snakke henne til fornuft:)

[Anonym bruker]

Om man skal dra fram det negative ved å være mor/ung mor og evt framtidig alenemor (for når de er så unge kan hun fort ende med å bli alenemor), kan du jo fortelle henne at: Det er slutt på å sove en hel natt i strekk, slutt på å sove lenge, slutt på å legge seg når man vil, man må ofte opp fler gang om natten for å amme eller gi flaske uansett hvor trøtt man er, kanskje skifte bleie, eller vaske en utbæsjet baby i dusjen.

Hun kommer til å oppleve at alt går etter babyen sine behov, at hun har behov får hun glemme. Babyen skal ha stell, mat og kos, og den vokser jo til også, de blir mer krevende med alderen (min mening), etterhvert er det ikke noe som heter 5 minutter for seg selv, eller å sitte ned i fred og ro. Uansett hvor sliten og trøtt man er må man ta seg av ungen, uansett hvor syk man er må man ta seg av ungen. Det meste av venner forsvinner, og de få man har igjen kan man glemme å treffe ofte, å ligge over til venner når man har lyst må man glemme, shoppingturer blir plutselig ett helvete, å dra på spontanferier må glemmes, i det heletatt spontane ting må glemmes, hun vil oppleve å gang på gang måtte si nei om venner ringer å spør henne om å bli med på ting og til slutt slutter de å spørre, hun vil oppleve ensomhet og frustrasjon, hun kan slettes ikke feste som det passer henne lengre. Forresten vil hun kanskje heller ikke ha tid til å sminke seg, se bra ut eller dusje når det passer henne, i tilegg vil hun ofte gå med gulp, snørr og sikkel på seg, bli tisset på, bæsjet på og spydd på. Og når hun er så sliten og lei at hun ser mannen med ljåen og tårene spruter veggimellom, da må hun ta seg sammen og være mamma, for ungen den er kommet for å bli.

 

Kanskje det hjelper litt?

[Anonym bruker]

Det blir faktiaks noe annet når man får sitt eget barn, jeg var 18 da jeg fikk jenta mi(ble 19 da jenta var 3 mnd) Og jeg har passet barn fra 4 klasse og oppover, satt barnevakt ofte omtrent hver kveld for 1-5 barn om gangen. jeg hadde stort ønske om og bli mamma, ble gravid samme mnd jeg ble 18 år.

Det er ikke det samme og passe et barn om det er for 1 helg eller 1 uke. Man vet i bakhodet at når den helga/uka er over så er man "fri" igjen.

Jeg voskte mye på og få unge, venner og familie sier jeg har blitt mye mer voksen(ikke at jeg var så veldig barnselig før) men jeg er liksom blitt en mor for og si det sånt...

Men selvfølge kommer det ann på fra person til person. ser ei som er en del år eldre enn meg som har en sønn, sønnen hennes er hos faren sin tirsdag, torsdag og annen hver helg, men likevel har hun barnevakt den helga hun har gutten.

 

Noen forandrer seg veldig (på en bra måte) mens noen andre forandrer seg ikke og tror at fordi om man har fått barn kan man leve slik man gjorde før man fikk barn.

[Anonym bruker]

Babytiden med min datter var helt herlig, hun var en engel og det og våkne for og gi henne mat om natten var ikke noe problem. jeg og bf(han er 25) bodde den første tiden hjemme hos mine foreldre til vi fant leilighet og ventet på noe penger fra nav, vi fant leilighet og flyttet ut og bor enda for oss selv og har det bra økonomisk. Noe støtte må hun få fra nav fordi om de skal bo sammen, syns ikke det skal være rettferdig at hun skal "straffes" for og bo sammen med faren til barnet..

 

Jenta går kan fint sove til 10 tiden på morgenen, selvfølgelig er det noen dager hun kan plutselig våkne kl 7, men da går det maks 2 timer så er hun klar for og sove igjen. (hun er 1 år)

 

Vet ikke så mye om hva du skal si for og holde henne fra og ikke bli gravid for di er det noe hun virkelig vil og typen sier ja så 123 så er hun gravid...

[soleia]

Så ho skal planlegge å leve på pengar frå NAV? Er vel ikkje urettferdig og "straff" å faktisk måtte forsørge seg sjølv og barn ein set til verda, og ikkje late oss andre betale for det? Vert ganske matt av slike haldningar.

[Anonym bruker]

Jeg blir matt av den "våre skattepenger betaler for deg" holdningen folk har.

[Anonym bruker]

Nå er det vel ikke akkurat det å stå opp med babyen som er den største konsekvensen med å få barn da!

Det gjelder å tenke litt lenger enn mat og bleier..... det er et nytt menneske man setter til verden som man vil ha ansvaret for i veldig lang tid, man er ansvarlig for å gi dette barnet trygghet, stabilitet, selvtillit, opplæring i både det ene og det andre....det holder ikke at man greier å stå opp for å mate babyen. Selve babytiden er vel det minste problemet med å få barn!

Jeg mener bestemt at en gj.snittlig 17-åring ikke har samme forutsetninger for å greie jobben i forhold til en som venter noen år til.

Man er utrolig mye mer moden bare få år senere!

[soleia]

Ein vert vel det om ein aldri betalar skatt...

[soleia]

Ser at eg var litt krass. Må seie at eg har all respekt for folk som kjem i situasjonar der ein treng økonomisk hjelp, og synes det er fint at ein har dette nettverket. Det eg reagerar på er om ein legg opp livet sitt til å bli forsørga av andre. Å planlegge å få barn for å bli forsørga av nav, i stadenfor å jobbe for å forsørgje seg sjølv, det vert eg matt av.

[Anonym bruker]

"Noe støtte må hun få fra nav fordi om de skal bo sammen, syns ikke det skal være rettferdig at hun skal "straffes" for og bo sammen med faren til barnet.. "

 

Vel,det er jo faktisk slik at så lenge mor og far bor sammen, å han har jobb så får de ikke annet enn barnetrygd, 900 å something pr.mnd.

Han skal tjene veldig lite (under 8000,-) for at de skal få noe,å da er det sosialen som betaler ut,hun får ikke OS eller noe slik.

 

Å hva så om jenta de var flink å sove??? Du vet det kommer en tid når hun trenger mer oppfølging enn mat,søvn å rene klær??

[Anonym bruker]

Så flott at hun har ei god tante som bryr seg

 

Men en ting vil jeg bare si, setter du deg veldig negativ til det og lasser på henne med negative ting, vil hun lukke ørene og få enda mer lyst til å gjenomføre det. Mest sansynlig tenker hun: Jeg skal vise de at jeg greier det! Da er du solgt..

 

Du tjener mer på å ha en dialog med henne der du viser at du kan forstå ønske hennes, og dere kan like gjerne snakke fordeler som bakdeler. Dagen kommer der hun blir mor uansett, og da er det jo en fordel å kunne være der for henne, og ikke at du er blitt fryst ut fordi du var på negativ og dømmende ovenfor henne, når hun var åpen og ærlig med deg til å begynne med.

 

Lykke til!

 

Hilsen ei på 19, med ei nydelig jente på 1 år

[Gjest sug lut]

Annie 0912,

en 17-åring ER en fjortis, og dessuten fullstendig blåst i hodet om de planlegger barn. Men sosial arv på barn-som-får-barn er jo deprimerende sterk. En 17-åring er en unge og bør behandles deretter.

[thea - M har gull i gulping]

Dum? Sa aldri at en hund og en baby er det samme. Men en som ikke kan ta vare på en hund, om det er økonomisk eller hva søren, burde ikke få en baby.. Det er mye mer ansvar med en baby, det vet alle. Det var bare et forslag til en bekymret tante som ikke vil at niesen sin skal bli så altfor ung mor. Å planlegge å få barn når du er 17 år, synes jeg rett og slett er for dumt. Hun er ikke gammel nok til å kjøpe ibux en gang.

 

Unge mødre kan bli like god mødre som de eldre. Er selv ung mor og føler at jeg er en god mor. Tviler heller ikke på at du er en kjempe god mor. Gratulerer med ny baby på vei:) Men en ting, du har venninner som ikke har inntekt, hvordan klarer de å forsørge barna sine? Gjennom NAV?

[Anonym bruker]

jeg er hun som sa dere var "dumme" . hehe

 

takk for gratulasjon om ny baby på vei

man får jo ikke noe av NAV om man bor sammen med barnefar. noen kan det hvis de LURER nav selvfølgelig (noe heg er veldig motstander av)!!! har en veninne som har gjort dette og jeg må inderlig si jeg ble forbanna på henne. jeg konfronterte henne med dette, men hun ble bare sur på meg også. nå er hun gått ifra barnefar og får de pengene lovlig hun leiger en leilighet og klarer seg fint sammen med en guttunge og en hund.

 

andre jeg kjenner har samboere som tjener godt, og de har selv jobbet før de ble gravide. jeg var jo bare 16 da jeg ble gravid og fortsatt gikk på skole! så jeg fikk jo bare den engangstønaden som var på 34.000 ,- dengang. og så 997,- i mnd tror jeg det er.

jeg takker Gud for hvor heldige vi har vært. jeg hadde null inntekt og har ikke fullført videregående, mens min samboer har over 600 000,- i året (på grunn av offshore-jobb). med den lønnen kan vi kjøpe oss et hus, og jeg kan bli ferdig med skolen når jeg finner på å begynne igjen! jeg har liiite lyst, men må man så må man.

 

men jeg må få si en ting; man kommer aldri til å angre på å få et barn. men siden hun "planlegger" det er det kanskje i drøyeste laget. er dte lenge til hun er 18 år?

jeg ville bedt henne om å ventet til hun er ferdlig med utdannelsen sin først. men husk; dere skal støtte henne, ikke gå imot henne!

lykke til

[Anonym bruker]

så må jeg si at dere som snakker om dette med barnets behov og slikt. Når barnet er kommet er det normalt at man setter barnets behov forran sitt eget! jeg likte godt å handle klær til meg selv før jeg ble gravid. da jeg ble gravid sa min tante; tenk, du kommer ikke til å ha 5 flate øre til å kjøpe noe til deg selv! og vil du ha noe må du spørre Thomas (min samboer) om penger!!! tenk på det du..."

 

dagen kom, og min datter ble født. verdens herligste dag!

vi gikk på butikken og handlet og jeg bare MÅTTE inn å handle noe greier til henne. nå er hun 2 år, og jeg kjøper fortsatt MYYE klær og ting til henne selv om det kanskje var JEG som trengte en ny bukse eller noe.

jeg tenker ikke på meg selv lengre, jeg vil bare at min datter skal ha alt hun trenger og ønsker. Og jeg elsker å kjøpe til henne!

jeg blir veldig fornærmet når noen snakker om "unge mødre" og hvor gale det er osv. for jeg vet at vi klarer oss kjempe bra, som en vanlig familie hvor foreldrene er 30 år.

 

jeg prøver gang på gang å bevise ting, og jeg klarer det. men jeg er lei av å alltid måtte bevise ting for andre som ser på oss med rynket nese!

så hver så snill, støtt din niese i hvilket valg hun tar... hun har mye igjen for det

 

hilsen anonym 14.11