16 år og flytte hjemmefra. Hva tenker dere.

[NormaJean]

om din datter er moden for alderen eller ei kan nesten bare du bedømme;)

 

Men selv så flyttet jeg hjemmefra som 17 åring. Jeg var en veldig "voksen" ungdom, mamma syns det var så leit at jeg ikke ville være mer "vill", hehe. Litt kjiipt at selv moren din syns du er litt kjedelig;)

 

Uansett, jeg fikk ikke noe støtte fra Lånekassen, men jobbet etter skoletid, tjente 6000kr i mnd. 3000 til husleie, 3000 til å leve for. Bodde sammen med kjæresten min og hadde det veldig greit. Jeg var ingen party girl, men dro jo på byen en gang i blandt.

 

Lillesøsteren min derimot, haha, hun bor fortsatt hjemme i en alder av 22 år. Jammen forskjellige man kan bli;)

 

Hvis hun virkelig vil dette og du føler at du kan stole på henne kan dere gjøre dette som en prøveordning? Med visse regler som hun må forholde seg til?

[wirre;o)]

Da ville jeg inngått en ganske strikt avtale. Ingen penger fra dere, ingen fall i karakterer, ingen henting og kjøring, dere skal ha nøkkel til leiligheten og kunne låse dere inn og ut når det passer dere, besøke henne minst en gang i uken, kjæresten får ikke flytte inn osv.. Ett brudd = advarsel To brudd= kastet ut av leiligheten og må flytte hjem igjen.

Jeg hadde det slik, og det var ikke så dumt nei.

[Tante Blås Squaw]

Kjenner jeg er veldig skeptisk. Klart det er noen 16åringer som takler det - hadde for eksempel flere jenter i klassen på vgs som bodde alene uten problemer - men likevel....njææææ, skeptisk ;o)

 

Det er nok bare dere som kjenner henne godt nok til å vite om hun er moden nok for dette.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Jeg flyttet, sammen med han som i dag er mannen min, da jeg var 17 år:) Fikk ingen støtte, men jobbet etter skoletid. Kjæresten min jobbet:) Det gikk jo fint med meg, men jeg kommer nok til å være streng på det området da mine søte små vokser opp;)

[Turbomamma<3<3<3]

Så lenge det ikke er noen spesiell grunn til det, så ville ikke jeg latt henne flytte. Såklart hun har lyst, men hvorfor? De er litt for unge til å bestemme over livet sitt, finnes vel unntak der også da men..

Jeg flyttet selv da jeg var 18 år, men hadde da kjæreste jeg hadde vært sammen med i tre år og hadde dårlig forhold til stemora mi. Var slitsomt å bo hjemme. Det ble bedre da jeg flyttet.. (Mamma er død, derfor kunne jeg ikke bo til henne, bare så det er sagt.)

Men er det noe spesielt som gjør at hun vil flytte da?

[Gjest]

Både jeg og mannen min flyttet hjemmefra da vi var 16 år, og vi har da klart oss fint, vi

Begge flyttet pga skole da, mannen min flyttet faktisk halve landet. Tror det var litt tøft for svigermor.

 

Vi har pratet mye om det at vi begge flyttet for oss selv tidlig. Det har gitt oss innblikk i hvordan styre økonomien selv, at man må faktisk lage seg mat, rydde, vaske og vaske klær. Tror ingen har vondt av å lære seg det. Jeg tror altfor mange holder igjen for lenge.

Når det er sagt så har vi begge også kjent på følelsen av å lengte hjem til mor når kontoen er skrapa og kjøleskapet tomt. Men jammen har vi lært mye av det også!

[*Pæreis*]

Jeg syns det er passe tidspunkt å flytte for seg selv på, i den alderen.

Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 14, men den gang på et internat. Men allerede som 15åring som bodde jeg på hybel.

 

Lurer på hvor mange av dem som sier det er alt for tidlig som selv har flyttet på hybel i den alderen, eller som har en 16åring i hus nå??

 

Bare det at denne jenta kan bo i en leilighet som er deres, kan jo gjøre så hun klarer det enda bedre, for da kan dere stykke opp utgiftene hennes. Første omgang må hun kjøpe mat bare. Men senere også betale husleie osv osv..

 

Nei, min mening. La jenta få prøve seg ja:)

[Bunnies by night]

Flyttet hjemmefra da jeg var 16, pga lang vei til videregående skole. De aller fleste hjemmefra flyttet også på hybel.

 

Jeg var moden for alderen og angrer ikke på at jeg flyttet. Det gjorde meg selvstendig og ansvarsfull. Jeg fikk prøvd meg litt, fikk ingen økonomisk støtte hjemmefra og måtte klare meg på borterboerstipendet(med andre ord - spinke spare for å få råd til det mest nødvendige). Dro hjem til foreldrene mine de fleste helgene, da var det godt med familiehygge, nyvaskede klær og middag på bordet;)

 

Der jeg kom fra måtte alle flytte når de begynte på videregående. Så og si alle klarte seg MEGET godt. Men så har du de som ikke klarte seg så godt også... de hadde nok hatt godt av å bo hjemme og bli passet litt ekstra på.

 

Du får gjøre det du mener er best, men jeg hadde satt som minimumskrav at hun måtte klare seg selv økonomisk.

[Den heldige eier av ett barn]

Flyttet fra mamma og pappa da jeg var 15 for å starte på vgs. Det gikk vel som det gikk, selv om jeg ikke kan skryte på meg at jeg var noe mer voksen enn de andre.

 

Om grunnen er at hun kun vil vekk fra dere, så kan dere vel stille krav til at hun til en viss grad må klare seg selv?