16 år og flytte hjemmefra. Hva tenker dere.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Jenta vår blir 16 år i år, og vi har en leilighet her i byen. Hun ønsker å flytte inn i den. Det er like langt til skolen fra vår leilighet som til den hun ønsker å flytte til.

 

Mange flytter jo hjemmefra for å gå på skole evt jobbe, men hvor heldig er det? Jeg er veldig usikker på om vi gir henne for mye ansvar med å flytte eller om hun vokser med oppgaven. Skal også si at hun er voksen for alderen - har kjæreste og er ikke ute å fester.

 

Noen som flytta hjemmefra tidlig og som har erfaringer rundt dette, evt andre meninger: bør vi la henne få denne muligheten eller bør hun bo hjemme hos mamman sin litt til?

[Twintipp og himmelblå]

Altfor tidlig...

Klart en 16 åring med kjæreste vil flytte for seg selv.. Men, de færreste bør og klarer å bo alene når de ikke har lov til å kjøre bil i trafikken engang.

 

Og som en bekjent også hevdet, at datteren på 16 år ikke drakk.. Helt til politiet kom med datteren som hadde kjørt i fylla med to på mopeden..

[Gjest]

Jeg hadde (pr i dag) sagt nei. En ting om en skal gå på skole et annet sted og derfor er tvungen å flytte, men bare for å slippe å ha mor og far hengende over og leke voksen? Nehei!

 

Og det økonomiske? Hun får jo ikke borteboerstipend hvis hun kunne bodd hjemme hos dere, hvis skolen er i samme by.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg flyttet når jeg var 16. Ikke fordi jeg hadde så lyst å flytte fra mamma, men hun flyttet langt vekk og det ville ikke jeg...

 

Jeg bodde i en leilighet på gården hos min bestemor, så jeg var stadig der og spiste middag, eller bare var... hadde kjærste også, og det tok ikke lang tid før jeg flyttet inn hos han. Jeg klarte meg fint jeg, jobbet og gikk på skole....

 

MEN, når det er sagt, hadde det ikke vært for at jeg var litt uheldig med utdeling av foreldre akkurat da så hadde jeg nok helst sett at jeg bodde hjemme....

[It's all about me]

Så lenge det ikke er noen tungtveiende grunner som umennskelig reisevei til skolen der hun bor nå så er det altfor tidlig.

Hun blir tidsnok voksen og må klare seg selv, som 16 er hun enda et barn uansett hvor voksen hun er for alderen.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg har verken flyttet hjemmefra så tidlig (jeg var 19 og syns det var tidlig nok) eller har så store barn, men foreløpig signerer jeg kakemonstermosedamen. Har venninner som har flyttet fordi de måtte pga skole, men også de skulle gjerne bodd hjemme litt lenger.

[Mom2Two]

Aaaaaaltfor tidlig!!!!

 

Hun kommer til å takke dere når hun blir eldre om dere nekter henne å flytte.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Ja, jeg tenker nok mye av det samme som dere her. Hvis hun måtte for å begynne på skole hadde det være enklere å svelge. Nå er argumentet at hun er lei av å flytte mellom meg og pappan hennes og hvis hun bor på 1 sted så får hun mer ro. Hun har i mange år synes at det å bryte opp annenhver helg er slitsomt

 

Hun har nok smakt alkohol, men er sjelden ute på fester (sitter stort sett hjemme, så akkurat den der har jeg kontroll på) Og hun er nok ikke typen til å være et festmenneske heller (ikke som sin mor iallefall..)

 

Det økonomiske skal vi klare å håndtere.

 

Vanskelig dette her: Jeg klarer ikke å gi slipp så tidlig, samtidig som jeg tror faktisk det vil gå veldig fint. Men hva er best? Hjemme hvor mor følger med på at ting blir gjort til riktig tid, eller egen leilighet hvor nye erfaringer kommer og man lærer av det..

 

Noen som har bodd hjemmefra så tidlig: ville du anbefalt det til andre?

[prekæs]

Jeg hadde ikke godtatt det hvis ikke det var fordi hun skulle gå på skole. Tanken er egentlig utenkelig og tror nok også tanken ikke har streifet 17 åringen min heller. Hun har også kjæreste og er svært stille og rolig. Hun skal få føle fordelene ved å være ung og hjemmeværende noen år til og vet hun setter pris på hvordan hun har det nå.

[tante grusom master of law]

Jeg flyttet hjemfra da jeg var 15. Gikk helt fint det, men jeg prioriterte skolen foran tull.

[bondeknøl]

Jeg flyttet da jeg var 16 Har gått veldig fint det, er nå snart 3 år siden og angrer ikke på det!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg flyttet hjemmefra når jeg var 15. om jeg var voksen av meg vet jeg ikke. men jeg var ikke typen til å feste mye og gjorde aldri noe galt. gikk på skolen og dro hjem til meg eller en venninne og lagde middag og sånne normale ting.

 

det var ikke det letteste, og jeg lærte mye. jeg syns det var vanskelig personlig og følte meg alene i verden. spesielt siden jeg har foreldre som ser ut til å leve etter "er man ikke hjemme så fins man ikke" prinsippet.

 

men jeg tror ikke det hadde vært noe lurt av dem å nekte meg. for jeg lærte mye. og ungdom må få prøve seg. ihvertfall så lenge dem er tilnermet lik fornuftige.

 

og jeg er overbevist om at du hi er langt mer engasjert og til stedet en det mine foreldre var. - det vil nok gi barnet ditt tryghet i større grad. som jo er viktig:)

[b10na&lillegull]

Jeg flyttet den sommeren jeg fylte 16. Klarte meg fint, men det var for tidlig. La på meg masse, spiste bare ferdig-mat omtrent.

 

Sambo flyttet hjemmefra da han var 15, (kommer fra øy, må flytte for å begynne på vgs) han skulle vel helst ha vært litt eldre

 

 

Det er individuelt, man klarer seg jo. Men... 16 er tidlig.

Man tror man klarer alt, men jeg ville ha drøyd det ett år eller to.

[Gjest]

Ja men , det er det jeg sier: så lenge HUN ikke kan klare seg økonomisk, så kan hun ikke bo alene. Da jeg flyttet (akkurat 17 år), hadde jeg helgejobb og borteboerstipend. Da klarte JEG meg økonomisk, måtte kjøpe busskort selv, husleie, klær, all mat osv.

 

Så pkt en: hun må ha inntekt til å klare husleia osv selv og uten stipend så skal det vel godt gjøres å tjene så mye i en jobb så ung ved siden av skolen.

 

[MammaTilTre*augustbaby*]

Eg flyttet hjemmefra da eg var 16 år og har klart meg bra. Fullførte skole uten fravær, læretid og tok fagbrev. Men broderen som flyttet hjemmefra på samme alder og inntil oss for 2,5 år siden er helt på viddene... Bodde her i 2 år og klarte såvidt å fullføre skolen...selv om eg prøvde å få han opp om morgenen osv...

Flyttet for seg selv ihøst og slutta skolen rett før jul. Spiser nesten ikke å bruker pengene opp på røyk og ps spill....

 

Så det er veldig forskjellig fra person til person...Noen er ikke modne i hele tatt!

Med tanke på meg selv så er eg eldst og alltid hatt mye ansvar og mye respekt for foreldrene mine at eg ville ikke skuffe de. Festet selvfølgelig endel, men det gikk aldri ut over skolen.

Broderen er yngst og blitt bortskjemt og eier nesten ikke respekt for noen....

 

Så det er egentlig noe du og pappaen må finne ut av...Hun kan jo ha en prøveperiode og se hvordan det går vist hun virker klar for det.

 

Lykke til!

[fjollefrua]

jeg flyttet hjemmefra når jeg var litt over 17. Jeg klarte meg helt fint både økonomisk og med skolen.

Fikk ikke borteboerstipend, men jeg jobbet ved siden av.

Jeg klarte meg akkurat og var vel kanskje hjemme en gang for å låne penger.

 

Jeg hadde derimot ikke anbefalt mine barn å gjøre det, men man lærer seg ihvertfall å klare seg selv og at man faktisk må jobbe for ting.

Hvis det er dere som eier leiligheten, hadde jeg ihvertfall krevd at hun betaler husleie slik at hun må jobbe for å få det til...

[Manhattan skyline]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Så langt at jeg måtte sitte 6-7 timer i buss (eller fly en halv time) for å komme hjem. Dette gjorde jeg for å satse på min hobby som jeg ikke kunneg gjøre hjemmefra.

 

Jeg var voksen og ansvarlig, men fortsatt utrolig barnslig. Gikk ned 8 kilo første semesteret, og hadde mye hjemlengsel. I ettertid ser jeg at det var en UTROLIG tøff tid for meg. Selv om jeg aldri vurderte å flytte hjem, og faktisk fikk så å si toppkarakterer i alle fag, så har det nok vært med å forme meg, både positivt og negativt.

 

Men jeg er utrolig takknemlig for at mamma og pappa lot meg få ta den muligheten jeg var så bestemt på, selv om jeg knapt var fylt 16 og ikke hadde vaska klær selv engang.

 

Så jeg tenker at, hvorfor ikke? Om det ikke funker, går det jo an å flytte hjem igjen. Men dere bør ha god kommunikasjon, prate mye om hvordan dette går, og forklare henne at hun må ta seg tid til å virkelig kjenne på følelsene sine, hvordan hun har det. For jeg var i alle fall så bestemt og motivert at jeg faktisk ikke kjente på at jeg hadde det litt kjipt. Men det gikk bedre og bedre for hvert år :-)

[julenissen]

Flyttet hjemme fra når jeg var 16 og det gikk veldig bra, selv om jeg ikke var noen engel:) Lærte å ta vare på meg selv, legge meg i tide til å stå opp neste dag, lage mat, handle matvaske og rydde, betale regninger osv. Litt prøving og feiling må til, oyyy...nudler i 14 dager til pengene kommer osv...

 

Tror det kan være bra, men gi henne alle sidene av voksenlivet også de økonomiske, og stikk innom fra tid til annen for å finn ut hvordan hun gjør det.

[julenissen]

Jeg flyttet hjemme fra når jeg var 16, og selv om jeg hadde det veldig bra hjemme, var jeg klar for det, og vokste mye på det. Har aldrig angret en dag.

[* 5 om dagen *]

jeg var 16 i april,og flyttet i august samme år, og det gikk fint det..

fikk borteboerstipend....

[Verbena]

Jeg flyttet som 16åring for å gå på skole, men jeg kunne ha bodd hjemme å gått på skole nærmere. Flyttet fordi at jeg rett å slett ikke klarte å bo hjemme mer. Er vokst opp på gård midt i skogen 1,5mil fra nærmeste sentrumog med to yngre søsken og foreldre som hadde masse å gjøre med dyr osv. Så det ble til at jeg var mye låst hjemme siden det utenom skolebussen tur-retur sentrum bare gikk buss 3ganger i døgnet!

 

Jeg var den typen som tok veldig mye hensyn. sluttet blandt annet på håndball fordi at det ble problemmatisk for foreldrene mine å få meg til og fra trening, noe som alltid var i fjøstiden samtidig som det ble komplisert iforhold til søsknene mine! Derfor flyttet jeg!! Pappa prøvde å stoppe meg, men desverre er jeg like sta som han.

 

Nå ser jeg at jeg nok ikke burde flyttet. Jeg hadde kanskje sluppet unna mange tøffe erfaringer og muligens hatt en litt lettere vei. Men jeg hadde ikke lært av feiliene jeg gjorde, jeg hadde ikke møt masse herlige mennesker som har lært meg utrolig mye og ikke minst jeg hadde ikke vært den jeg er i dag. Også hadde jeg ikke hatt de beste ungene i verden!

 

Når det er sagt ville jeg aldri latt mine barn flytte som 16åringer om det bare var innad i samme by! De kan helt fint vente med å bli kastet helt ut i de voksnes verden og få lov til å være uansvarlige litt til!

[Turtelduen]

Jeg flyttet da jeg var 16 ja. Så jeg tenker at det har hun bare godt av...

Hun hørtes litt ut som meg, stille, ikke festløve og "voksen". Hehe. Vet ikke om det siste kunne sies om meg, men jeg var kjempe klar for å klare meg alene.

Bodde det første halvåret hos min søster, men etter det bodde jeg alene.

Har siden bodd alene, ble gift og bor med mann og barn. :-)

 

Jeg hadde ikke trang til å flytte fra mor og far spesielt, bare det å komme meg litt vekk fra alt og klare meg selv egentlig.

Og jeg har klart meg veldig bra syns nå jeg da! :-)

 

Så om du kjenner din jente så godt og stoler på henne ville jeg ha gitt min jente den sjangsen om jeg var i samme situasjon. Jeg angrer ikke, og ikke tror jeg mamma og pappa har angret på det heller.

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, jeg flyttet inn på internat da, det det ble servert frokost og middag hver dag i ukene. Det var inkludert i husleien.

Hvis ikke hadde jeg vel aldri spist:-p

 

Men hvis jeg ikke hadde flyttet hjemmefra hadde jeg gått på veggen, og gjort hva som helst for å holde meg hjemmefra! Herregud som jeg hatet å bli bestemt over:-s

 

Tror ikke noen har vondt av å flytte hjemmefra når de er 16, jeg fikk iallefall et mye bedre forhold til familien min:-) Jeg ble selvstendig og lærte å rydde opp etter meg:-)

 

Men følg opp henne da, la henne prøve å bo hjemmefra. Du ser jo fort om det ikke funker;-)

[La Perla]

Oj.

Jeg har selv en datter på 16, og hadde syntes det var helt grusomt hvis hun ville flytte hjemmefra alt nå. Personlig synes jeg det er for tidlig å flytte fra foreldrene i den alderen - 18 er det tidligste, mener jeg, det er først da de er myndige. Jeg tror de fleste har godt av å bo hjemme til de er myndige.

 

Det kan sikkert gå bra også, det ser det jo ut til at mange som har svart deg her er eksempler på, men min datter hadde ikke fått lov med mindre det var en helt spesiell grunn til at hun ville/måtte det.

[lille sprelle]

Det hadde nok ikke jeg tillatt så lenge hun like greit kan bo hjemme!

I så fall må hun jo da kunne stable opp husleie/matpenger osv selv...

 

Du kan jo ev. la henne prøve med en klar melding om at det er for så og så lenge dersom det er praktisk mulig (halvt år f.eks.). Dersom det funker det halve året - et halvt år til osv.