Hvor "stort" er det å føde?

[b10na&lillegull]

Å føde vaginalt er det sykeste, fantastiske, vondeste, sprøeste, beste og mest ubeskrivelige jeg har opplevd.

 

Desverre ble hun tatt med tang og jeg føler meg snytt for den opplevelsen det er å presse barnet ut. Jeg merket ikke engang at hun kom ut, det var så vondt og hun ble dratt ut så fort. Selvom det var jævlig er jeg glad jeg har den erfaringen.

 

Det er sjelden barna er stjernekikkere, ihvertfall sjeldent at de bruker tang, og enda sjeldnere at man får totalruptur.

 

Så neste gang blir det KS på meg, da får jeg prøvd begge deler

 

Håper ikke jeg skremmer deg når jeg skriver dette, for det er virkelig fantastisk - åå gud for en følelse å få barnet opp på brystet!

 

Lykke til med valget ditt =)

[Anonym bruker]

Jeg hadde hastesnitt med første. Fødselen begynte vel normalt, men til slutt måtte jeg ta KS i narkose.

 

Det jeg fikk gjøre i andre svangerskap, var å planlegge sammen med jordmor. Og da ble vi enige om dette; med en gang fødselen startet, så skulle jeg få en skikkelig epidural. Og så drypp for riene om det trengtes. Og så de at det ble KS igjen, så skulle det skje tidligere enn sist, og epiduralen skulle gjøre at jeg slapp narkose.

 

Jeg fødte vaginalt:) Og det var egentlig en fin opplevelse og ikke så galt vondt heller. Hvertfall ikke i forhold til første ungen....

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg det er helt utrolig at ikke alle er enebarn i verden - og at noen faktisk VIL føde vaginalt ser jeg på som sinnsykt uforståelig.

 

Det er det jævligste jeg noen gang har gjort, og sager heller av meg mitt eget bein, uten bedøvelse, enn å gå gjennom det en gang til.

[Frk Marge]

jeg hadde katastrofesnitt med nr en og følte meg skikkelig snytt for fødselsopplevelsen etterpå. for min del var det veldig viktig å få sjangsen til å oppleve en vaginal fødsel for å få bekreftet at kroppen min kunne klare det som kvinner har gjort i hundretusenvis av år... :S

 

fikk sjangsen med nr 2 og jeg er ikke i tvil...

neste gang velger jeg vaginal fødsel om jeg kan!

 

jeg kom meg veldig fort etter fødselen på tross av at jeg fikk styrtblødning og mistet nesten 2 liter blod (besvimte selvsagt). var oppe og gikk 4 timer etterpå. hadde ikke noe smertefullt sår, ikke noe skjemmende og plagsomt (nytt) arr...

 

ks-arret mitt plager meg enda nesten 13 år etterpå får stadig små overfaldiske betennelse og irritasjoner i det og det ser fryktelig styggt ut

 

melkeproduksjonen gikk det også litt bedre med når jeg hadde vaginal fødsel. ammet ikke lenger enn til 5 mnd, for da ville ikke barnet mer, men pumpet meg og hadde i allefall halvparten av den melken han trengte til han var 11 mnd. med nr en mistet jeg all melk før barnet var 6 mnd.

 

klart det var vondt. jeg fikk drypp for å bli satt igang, gikk med maserier i 3 døgn før de tok vannet på meg og epiduralen (som jeg egentlig ikke ville ha) virket bare på den ene siden, men jeg ville heller gå igjennom de smertene under fødselen, enn å slite med dem i mange uker og ha plager i årevis etterpå...

[Anonym bruker]

Tror det er veldig forskjellig hva man føler og mener om det. Jeg fødte vaginalt og det er på en måte en fantastisk opplevelde, men for min del er jeg usikker på om jeg ville gjort det igjen. Min fødsel endte med vakum (nå ska`n ut..), da var jeg så sliten (hadde holdt på i 2 døgn fra vannet gikk..) at den gleden de andre snakker om her, med å få barnet opp til seg - den hadde ikke jeg desverre... Jeg måtte til og med si/uttrykke til jormor at jeg er så sliten at jeg føler ikke at jeg er i stand til å ta vare på gullet nå - hvorpå hun svarte meg "det er ditt barn"... mammaen min (som var med på fødselen) ble igen og tok vare på gullet mitt den natten. Etterpå uttrykte mammaen min at "gullet er litt mitt også, for jeg har vært med å trøkke henne ut.." he he.. litt søtt engentlig (mamma hadde store blåmerker på hendene etter meg..). Jeg klarte ikke å snakke om fødselen på flere mnd etterpå uten å gråte... Etter gjennomgang av fødselen på føden ble det klart at jeg får ks neste gang... vi får se hvor langt jeg har kommet når den tid kommer...

 

Men, ja man blir ivaretatt (det ble jeg av alle - bortsett fra hun som kom på skift 3 t før gullet kom - og hun har fått ripe i lakken ja - så jeg håper andre blir spart for hennes nærvær). Og, du skulle noe uforutsett skje så er du alerede på sykehus - altså i de beste hender (slik tenkte i alle fall jeg).

 

Tror det er lurt å snakke med lege og jordmor, legg en plan og krev at en blir fulgt. Lykke til:)

[Anonym bruker]

jeg tenkte endel på dette før jeg skulle føde. Jeg fikk valget om å ta ks pga at jeg hadde et kompliser svangerskap og at jeg hadde litt lite energi på slutten. Men jeg valgte vaginal... og det er det mest sinnsyke jeg har vært med på, ufattelig opplevelse som jeg ikke ville vært foruten. Jeg synes virkelig at du bør føde vaginalt om du ikke har angst for litt smerte... jeg brukte lystgass og steriltvannspapler, og det holdt i massevis.

Og i tillegg er det alltid en viss risiko forbundet med et kirurgisk inngrep.

 

Masse lykke til uansett

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg syns ikke det på noen måte var fantastisk å føde. det var bare en ny opplevelse. - det tror jeg forsovit keisersnitt er også.

 

mange syns det er en fansatsik opplevelse som de ikke ville vært for uten. kanskje du er en av dem. hvem vet

 

men vil du ha ks fordi det føles tryggere? eller fordi det er noe du har gjort før? eller fordi du da slipper hasterkeisnittopplegget igjen?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde følt meg snytt ved KS. Jeg elsker fødeprosessen.

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg hatt muligheten til å føde vaginalt, men jeg håper jeg får sjansen neste gang:) Jeg hadde keisersnitt, og det var en helt fantastisk opplevelse. Da jeg fikk vite at jeg måtte ta keisersnitt, ble jeg lei meg, for jeg hadde gledet meg sånn til å føde, til å kjenne på smerten og se hvordan jeg hadde reagert på sånne intense smerter som følger med en fødsel. Jeg fikk ikke lov å føde vaginalt siden bekkenet mitt var for smalt til en sete-baby, så derfor ble det sånn..

 

Men ja, keisersnitt var for meg en fantastisk opplevelse. Null smerter, lå bare og hørte på og kjente på at legene jobbet og sleit og dro i meg uten å kjenne en ting, hehe. Å få barnet på brystet etterpå var det beste som har hendt meg. Ja, såret gjorde vondt i mange dager etterpå, men hva gjør vel det når man har fått verdens vakreste baby utav det?

 

Så om du velger keisersnitt, håper jeg du er like heldig som meg!

 

Neste gang skal jeg forhåpentligvis føde vaginalt, og jeg gleder meg fryktelig, men skulle det vise seg at jeg får enda en setebaby, vil jeg absolutt ikke føle meg snytt for noenting..

[Anonym bruker]

Jeg sitter igjen med et ødelagt underliv etter mine to fødsler, har blitt operert og fått det sånn noenlunde fikset. Problemet er at du ikke vet resultatet før etterpå... Personlig syns ikke jeg selve fødslene var så fantastiske. Tror jeg hadde vært like "stolt" etter et keisersnitt- det er ungene jeg var stolt av- ikke hva kroppen min gjorde.

 

 

[Anonym bruker]

STOOOOOOOOORT!

 

jada lang tid,veldig ondt,revnet i alle retninger osv osv,men verdt det?så absolutt.Så fantastisk herlig å få den lille opp etter en stor jobb :-)

[Anonym bruker]

Som for mange var fødselen både det verste og det beste jeg har opplevd. Hvis jeg virkelig ville, tror jeg jeg hadde fått innvilget ks etter det som skjedde sist gang, men jeg vil virkelig oppleve det en gang til.

 

Resultatet er jo det samme, babyen er like vidunderlig perfekt og eventyrlig enten man tar ks eller føder vaginalt.

Det jeg må innrømme, er at jeg aldri har opplevd maken til mestringsfølelse i mitt liv som etter fødselen! Jeg har aldri vært så stolt av meg selv, eller følt meg så vel. Ingen A på eksamen kan måle seg. Ingen idrettsprestasjon. INGENTING!

Følte meg nesten uovervinnerlig og udødelig.

Dette høres svulstig og overdrevent ut, men jeg er bare ærlig nå.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Vondt er det HI, grusomt vondt, men hadde jeg hatt valget, så ville jeg født vaginalt. Selvfølgelig er det mange som av medisinske grunner må ta ks, så jeg snakker ikke om disse nå..

føde vaginalt er stort, kan ikke tenkte meg at ks er like stort, ikke i følge min venninne som har et ks og 2 vaginale fødsler heller.

i tillegg så er det jo større sjanser for at barnet får lungesykdommer av ks

[Gjest Gul stjerne]

hehe, 23.10 :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville definitivt ikke vært foruten mine to vaginale fødselsopplevelser. Fødte en gang med epidural, en ganske kontrollert og forholdsvis rolig opplevelse, fantastisk og fin på alle måter.

Andre gang fødte jeg uten smertestillene, ting gikk litt raskere og da jeg følte at jeg trengte smertestillende var det ikke tid til det. Følte at jeg mistet litt kontrollen og at smertene tok overhånd. Litt skremmende i øyeblikket, men likevel en helt ubeskrivelig fantastisk opplevelse, det at kroppen bare "tar over" og sørger for at ting skjer, det har jeg aldri opplevd maken til. Mannen, jordmoren + student som sto der kjempeengasjerte og heiet på meg, smertene som forsvant i samme sekund som babyen skrek...alt dette var med på å gjøre opplevelsen helt uforglemmelig.

Jeg skal føde mitt tredje barn om få uker, og hovedfokuset er selvsagt babyen som skal komme. Men jeg tenker også veldig mye på selve fødselen, gruer meg litt fordi jeg ikke vet akkurat hva som kommer, men gleder meg noe helt enormt fordi det forhåpentligvis blir enda en helt unik opplevelse å tenke tilbake på.

En ting jeg kanskje ville tatt med i beregningen er hvor mange barn du planlegger i fremtiden, om du har tenkt på det. Dersom du vet at du ønsker enda flere barn senere, kan det være en ide å vurdere en vaginal fødsel, siden det normalt ikke er gunstig med mange keisersnitt. Min søster har født tre barn ved keisersnitt, og siste var litt på grensen av forsvarlig, og de tok han ut noen uker for tidlig fordi de bl.a. var redd livmorveggen skulle sprekke. Hun han fått klar beskjed om at hun under ingen omstendigheter kan gå gjennom flere keisersnitt, og ble sterilisert samtidig.

Nå vet jeg jo ikke om denne problemstillingen er aktuell for deg, men du kan jo evt snakke med legen om dette dersom du vet at du ønsker deg en stor familie.

Ellers vil jeg tro de mener at det er trygt for deg å føde vaginalt siden de lar det bestemme selv. Men jeg skjønner at det er et vanskelig valg å ta, og det er jo du selv som må bestemme dette.

Lykke til

[Anonym bruker]

Har prøvd begge deler, og vaginal fødsel er oppskrytt. Opplevelsen er like fantastisk uansett.

[Anonym bruker]

Tvert i mot, med (planlagt) ks har man virkelig kontroll!

[Anonym bruker]

Det vet du ikke før du har prøvd! Når barnet er ute spiller det rett og slett ingen rolle hvordan det kom ut. Har prøvd begge deler.

[Anonym bruker]

jeg ville anbefalt å føde vaginat om du kan det:) har selv gjort begge deler å uansett om det var det vondeste jeg noen gang har opplevd så var det også den beste opplevelsen... når det kommer til at en skal presse så blir man så innstilt på at dette skal jeg klare, å bruker de siste kreftene en har til å få ut den lille.. å når du endelig er ferdig legger de den lille på brystet å da er alt det vonde glemt:) har jeg skulle valgt har det blitt vaginalt vartfall.. uansett smertene, de glemmes så fort uanset... å akkurat nå idag så husker jeg rett å slett ikke hvor vondt det var, det går ikke å beskreive den smerten i heletatt, men jeg synes det var verdt det!!

[millie+2klumper]

jeg trodde som deg, at vaginal fødsel skulle være en stor og fantastisk opplevelse! Det var det ikke i det hele tatt for min del i hvertfall. Bare skummelt og lite koselig. Men så var jeg veldig uheldig med jordmoren min, noe jeg tror har masse og si!

Denne gangen håper jeg på epidural og en koseligere jordmor. Noe jeg håper vil bidra til en bedre og mer tilstedeværende fødsel for meg

Når d er sagt så tror jeg nok at jeg ville valgt vaginal fødsel denne gangen også om jeg hadde fått valget. For jeg VIL gjerne få en god fødsel opplevelse:)

 

Lykke til med valget:)

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg likte denne tråden veldig mye, for nå vet jeg 100% sikkert hvordan jeg vil føde. Vaginalt blir det, med lystgass først og epidural om det trengs. Ble så glad over å lese om alle opplevelsene, for det var ikke bare drømmefødsler uten smerter(som mamma sa det var sikkert for å ikke skremme meg), men noen ganger ble det et lite smerte helvete! Takk for ærligheten

Gleder meg så ufattelig masse til å få lille gullet på brystet, begynner nesten å gråte for jeg gleder meg sånn.

[Anonym bruker]

Jeg hadde hastesnitt med første og fødte vaginalt med andremann. Det var temmelig rolige former rundt dette hastesnittet, og ikke så veldig ulikt et planlagt snitt.

Hovedgrunnen til at jeg valgte vaginal fødsel med nummer to var fordi de var tette i alder, og at jeg hadde en liten til jeg skulle ta meg av.

Jeg tenkte vel litt likt som deg at det sikkert var veldig stort å føde, og at jeg hadde gått glipp av noe ved ikke å føde vaginalt.

Bare tull!

Jeg angra ikke på at jeg fødte, det var fint og helt greit, men det var jo veldig veldig vondt! Men det var ikke noe større opplevelse enn å ta ks. Det store er jo å få barn, ikke å presse ut 3 kg, og barn får en jo samme hvordan en gjør det. Hadde sikkert angra om jeg hadde fått store hemorider, blitt inkontinent, totalruptur eller andre "små" plager, som ikke er uvanlig å få etter fødsel.

Hadde jeg valgt igjen tror jeg nok at jeg hadde valgt ks. Roligt og smertefritt, kontorllerte former.