Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #26 Skrevet 8. januar 2010 Uff, jeg har så medfølelse for deg, HI. Kombinasjon ny baby, mannen på psykiatrisk og at du ikke vil sette grenser fordi du er redd hun ikke vil elske deg lengre da...! selvsagt vil hun det! Det var jeg som spurte deg om noe nytt hadde skjedd i livet hennes. Du ser - jeg har selv en sønn på 5, en ny baby og en mann som var innlagt på psykiatrisk et par måneder i dette svangerskapet (altså ganske nylig, i høst). Min sønn har hatt sine små reaksjoner som jeg kanskje ikke hadde lagt merke til hadde jeg ikke vært veldig bevisst på det. Nå som babyen er født, er han ekstra oppmerksomhetstrengt, uten at han utagerer da heldigvis. Men jeg merker godt at han trenger ekstra oppmerksomhet ved at han "maser" mye og sier rett ut at jeg må se på han! hehe... Han elsker babyen over alt på jord, og er kjempeflink storebror, men det er klart at en del av han, og sannsynligvis også din datter, er litt sjalu og, og at de trenger å bli sett mer nå som det er kommet en baby i hus som krever nesten alt. En annen ting jeg kan tenke meg er at hun kanskje merker at du er litt lei deg/sliten? Det er vel litt tøft å være alene med liten baby? Jeg er jo redd hver dag for at samboeren min skal bli dårlig og innlagt igjen, for det blir både ensomt, trist og krevende å være alene... Jeg nyter hver dag intenst nå, for jeg vet at det han kan få en dårlig periode igjen når tid som helst. (han har bipolar lidelse). Jeg er for å prate med barna sine om alt, og være så åpen og ærlig som mulig. Men det der med en far på psykiatrisk er vanskelig å forklare til et barn. Jeg pleier å si at han er syk i følelsene sine, og må være på sykehus og hvile seg en stund... Vet ikke om det er det beste å si, men vet ikke hva annet som er bedre å si heller... Oppsøk hjelp til å takle alt dette hvis du kjenner at det blir litt mye for deg. Det er ikke noe nederlag. Ikke gjør datteren din en bjørnetjeneste ved å ikke sette strenge nok grenser. Barn trenger, og vil ha grenser. Hun vil aldri slutte å elske deg. Jeg merker på det du skriver, at du er en god mor, og har masse kjærlighet! Ønsker deg og dere alt vel :-) Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #27 Skrevet 8. januar 2010 Oi, sorry jeg leste feil, hun har stefar som bor med dere ja. ja, da er det jo annerledes. Men kan hende hun savner faren sin ja...
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #28 Skrevet 8. januar 2010 Du bør søke hjelp hvis dette fortsetter. Dette er jo ikke normal oppførsel for en så stor jentegutt...Hvis faren er på psyk så kanskje datteren din har arvet noe.. Bedre å få hjelp nå enn at hun skal slite med dette i årene som kommer :-)
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #29 Skrevet 8. januar 2010 Herregud for et svar! Det hun beskriver er helt normalt hvis du tar en jente med stor trang til å teste grenser, en sliten og for snill mor som ikke tørr å være streng nok. Veldig veloppdragne barn er ikke alltid et resultat av flinke foreldre. Noen ganger har vi bare flaks og får en langt lettere jobb enn andre foreldre får! Jenta har verken ADHD eller psykiske problemer på grunnlag av dette. Hun trenger mer grenser bare! Noe som akkurat nå , ikke har vært så lett for mammaen.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #30 Skrevet 8. januar 2010 Hun fikk svar fordi faren til jenta har psykiske problemer, og da er det lov å lufte mulighetene, Det er heller ikke helt umulig at jenta har adhd. Og det er ikke så altfor tidlig å teste henne. Bare spør en annen lege, for her har du fått misvisende svar, synes jeg. (Har selv 2 barn med diagnosen) Dessuten trenger alle barn grenser; adhd eller ei, anonym 23:11 HI, du har virkelig min medfølelse. Det er vanskelig å hanskes med barn av dette kaliberet. Du må ha tålmodigheten til en engel, vilje av stål selv, og massevis av kjærlighet. Men det har du jo helt sikkert.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #31 Skrevet 8. januar 2010 hehe nei tviler neppe på det! jeg har selv en mor og flere i fam med psykiske problemer, men jeg har ikke eks...har ikke noe med det å gjøre nei. alle kan få psykiske problemer.
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #32 Skrevet 8. januar 2010 får ta en tur til en annen lege ja. må desverre skuffe deg, men jeg er ikke HI :/ men takk for det du sier og det stemmer jo at jeg har massevis av kjærlighet og en god del tolmodighet ja. :=)
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #33 Skrevet 8. januar 2010 må desverre skuffe deg, er desvere ikke HI, men ja du sier noe i det du sa. er ikke bare bare. har heldigvis en samboer (stefar) til datteren min da så det hjelper. men det er tøft nok til tider. biopolar lidelse er ikke bare bare nei. huff. skjønner godt du tar en dag av gangen. jeg er også den som liker å være åpen for barna mine og å kunne snakke om alt. jeg pøver også å si noe til datteren min ang pappan og nei det er ikke lett. jeg sier at "pappan din er på et sykehus som hjelper han med å bli frisk. Han tenker altfor masse inn i hodet sitt at det blir for mye for han, og at han ikke klarer å leke eks" og han tenke og sier "åjahh" takk for det du ellers skrev
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #34 Skrevet 8. januar 2010 Det ropes ADHD og psykiske problemer på grunnlag av en oppførsel som mest sannsynlig stammer fra løse grenser og sliten mamma. Jeg ville prøvd strengere grenser før jeg løp rundt til leger med ungen... Og hvor står det at andre barn ikke trenger grenser 23.59?
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2010 #35 Skrevet 8. januar 2010 hun har ikke adhd og psykiske problemer pga jeg har ikke hatt strenge grenser !! den ble for drøy... du vet ikke hva du snakker om... disse rampestrektingene og apekatt opplegg har hun hatt fra hun kom ut ! da hun var 11 mnd så en familerådgiver hjemme hos meg at ungen måtte ha barnehage for allerede da va hun aktiv, så det så !!
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #36 Skrevet 9. januar 2010 Ikke det jeg skriver. Les en gang til. En del mennesker begynner å snakke om diagnoser med en gang en unge er akiv og rampete.... det føler jeg er feil. Svaret er ofte bare strammere rammer.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #37 Skrevet 9. januar 2010 Av det du beskriver - hadde min reaksjon vært fysisk mot skitungen.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #38 Skrevet 9. januar 2010 Det er ikke lov med fysisk lenger... er det rart det finnes drittunger og kriminelle....ikke alle barn man kan snakke til bare!
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #39 Skrevet 9. januar 2010 ahhh sånn ja. misforstod litt der. men sant det du sier, men kan være adhd egentlig ettersom jeg nettopp har vært inne på adhd så stemmer "symtomene".... men men...må prøve strenge grenser først.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #40 Skrevet 9. januar 2010 ville bare dele dette med dere i kveld før leggetid så måtte hun jo bare finne på et elelr annet vett dere! da jeg holdt på å montere en ny seng til henne så begynte hun igjen! Hun slengte det ene bordet til senga i veggen!! men vet dere hva ?jeg sa til henne da "en gang til så kan du glemme at jeg monterer denne senga i kveld til deg,du får vente til i morgen"... å hun gråt sine bitre tårer..men jeg så skikkelig etter denne gangen etter jeg har snakket med dere...jeg kunne se fliret innimellom på henne. litt ekkelt på en måte, men slik var det da....hun tok tak i en annen å dunket den hardt, så haha tenkte jeg NÅ skal det gjennomføres...(altså konsekvensen)... jeg snakket med henne og så gikk jeg RETT UT av rommet hennes.gikk tilbake etter 6 min og så sa hun unnskyld og hun hadde forstått. jeg fikk en koseklem og jeg sa jeg elsket henne har tårer i øynene når jeg skriver dette hehe jeg blir sååå rørt jeg. *rødme* så der er senga umontert da. og hun lei seg....men hun fikk en konsekvens som virket!! ja for da hun gjorde en liten rampestrek etterpå ...ble hun helt "rar".... hun sa "unnskyld unnskyld unnskyld mamma mi...jeg skal tørke opp jeg." jeg ble helt satt ut...jeg bare måpte med en gang hehe men så sa jeg "ååå det går så bra så prinsessa mi, fllink du er til å ordne opp igjen, elsker deg vettu jenta mi"... du skulle sett de øynene på henne...
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #41 Skrevet 9. januar 2010 Så bra at det virket. Hun høres jo ut som en super jente. Men.... når hun sier unnskyld etter å ha gjort noe nytt. ikke ros henne opp i skyene og kall henne prinsesse osv. Det holder å si at du godtar unnskyldningen. Ellers så forbinder hun positiv oppmerksomhet med det å gjøre noe galt.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #42 Skrevet 9. januar 2010 heh ja det virket hun hadde jo selfølgelig en annen seng å sove i da, glemte å si det. men det du sa ja.hmmm dte var jammen lurt. uff ja det kom jeg jo ikke på ....da skal jeg gjøre det. men når kan jeg begynne å skryte av henne igjen etter en hendelse ...?
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #43 Skrevet 9. januar 2010 Har sett at du to ganger har svart at du ikke er HI. Vil bare informere deg om at på dette forumet så brukes betegnelsen HI om "hovedinnlegger", altså er HI den som startet tråden. Bare til din informasjon, virker ikke som du har oppfattet dette. Det tok litt tid før jeg også hadde skjønt det. Tenkte lenge "hvem er denne HI som har noe å si i nesten alle trådene?" :-)
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #44 Skrevet 9. januar 2010 åååååååååååå hehe er det det! uffda *flau* ja da så da skal jeg å begynne å skrive det ja...ahhaa. ja for jeg skjønte ikke helt det med at Hi skrev nesten bare her inne hehehehe...er ikke rart da *ler så tårene triller* ja du skjønner er ikke akkurat en regel som man blir fortalt på registeringen akkurat. skulle vært en plass det stor interne regler men tusen takk for at du sa det. satt pris på det.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #45 Skrevet 9. januar 2010 Jeg føler det kommer naturlig. Men unger trenger ikke å bli skrytt av hele tiden. Det er nok med "nå var du flink" når de gjør noe riktig. De er ikke prinsesser og prinser av den grunn :-) Da blir de skuffet av resten av verden som ikke vil gi de den typen tilbakemeldinger... kan være tøft å begynne på skolen for alle disse prinsene og prinsessene som vokser opp i dag. Positiv oppmerksomhet på god oppførsel er vel og bra. Men det er positivt å få et blikk, et nikk, et smil eller ord som fint, bra, riktig. Det trenger ikke være tirader om hvor fantastisk barnet er og hvor glad vi er i det....
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #46 Skrevet 9. januar 2010 Høres ut som en bortskjemt ufordragelig unge. Og en mor som ikke setter klare grenser. Beklager. Men sånn tolker jeg det utifra innlegget ditt.
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #48 Skrevet 9. januar 2010 takk for komplimentet (jeg tar det som det hehe) ja for jeg ser det nå at jeg har vært helt idiot ang grenser! huffameg... må bare bli flinkere. men syntes ikke det er lett for da syntes jeg synd på jenta mi, men det nytter jo ikke...grenser må settes... HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå