hvordan hadde dere reagert ? er jeg stygg mamma ?

[Anonym bruker]

idag var det jammen en dag med maktkamp!! herreguuud sier jeg bare...

 

først tok ungen på 6 år tak i mobilen min mens jeg var på do, hun hadde dunket den skikkelig i bordkanten (hun fortalte dette etterpå) så skjermen ble ødelagt på den og tastene funker ikke....(må ha ny).. dette gjorde hun fordi den ikke virket som hun ville vettu...!!

jeg spurte hvorfor og jeg fikk svar o gjeg svarte at selv om en ting ikke virker nytter det ikke å ødelegge denne osv osv...jeg var saklig og bestemt og så henne i øynene. hun sa unnskyld...

 

senere så satt hun med et glass saft i sofan..og helte det bare ut for moro liksom.....hele sofan der hun satt ble jo kliss, rundt, på og under puta... så jeg sa at nå er det stopp med drikking og spising i sofan så lenge du ikke kan la være med slikt tull... hun sa her å unnskyld...

 

så fikk hun lov å ha såpebobler inne for moro. bare litt men det er jo nok til at de får det moro. vi hadde det moro ,men litt etter heller hun ut dette også "for gøy"...det der får du tørke opp selv sa jeg....det gjorde hun. hun fant en hel dorull hehe og startet...hun sa unnskyld etterpå...

 

så om ikke det var nok hoppet hun hardt i sofan og jeg sa nei det er ikke lov, men hun fortsatte...jeg sa klart nei en gang til. da hyyylte hun det høyeste man kan høre...(skjærte i ørene på hele familien i huset her) nå holde det sa jeg . ingen må hyle så høyt fordi da får alle her vondt i ørene og kanskje bli døvhørte... å når jeg sa det så hyyyylte hun så lenge og høyt at jeg "klikket" . jeg tok henne forsiktig i armen men slik at hun kjente det, så henne iøynene og sa nå er det nok...en gang til så er det rett på rommet!, gjett hvem som gjorde det en gang til jo HUN....og jeg stod rett ved henne og hun hylte rett inn i øra mi...uten å tenke ble det en "forsvarsposisjon" av meg kan en vel kalle det...jeg smikket henne på armen og tok henne saklig og bestemt til rommet sitt...der får du sitte i 5 min slik at du skjønner hva du har gjort og sagt osv...

 

jeg gikk ut å tok meg frisk luft..ble jo helt gåen av dette... når jeg da kom inn igjen satt hun der da og så på meg...holdt for ørene sine mens jeg spurte om hun skjønte hvorfor hun satt der og om hun hadde forstått det som skjedde...ja sa hun unnskyld...ok da går det greit sa jeg...

 

uff...har såå dårlig samvittighet for å ha tatt henne forsiktig i armen samt smikket henne en gang forsiktig da men likevel...uff...

 

er jeg stygg...må jeg ikke gjøre slikt...

hva gjør dere i slike situasjoner ?

 

 

[Anonym bruker]

Tror det er helt normalt å ta i litt i armen av og til i slike ekstreme situasjoner.. Man skal jo ikke gjøre det da, i følge pedagogene, og jeg er jo selvsagt enig i at vold er totalt forbudt, men dette kaller jeg ikke for vold.

Når det er sagt, så ville jeg prøvd å finne utav hvorfor hun så tydelig tester grensene dine. Har det skjedd noe spesielt i livet hennes i det siste? Hvis dette er vanlig oppførsel fra hennes side, så er du nok ikke streng nok! Men du høres jo fornuftig ut da, men du må ikke være redd for å være en stygg mor, for da kan det ende opp med at du gjør ungen din en bjørnetjeneste med for løs grensesetting...

[Anonym bruker]

Prøv time out, jenta di trenger disiplin.

[Anonym bruker]

Har dere hatt sløve grenser, denne oppførselen var da ekstrem:((

[Anonym bruker]

tusen takk alle sammen for forståelsen...

 

noe nytt har skjedd. har fått en ny baby i huset som er 2 mnd gammel. men hun elsker jo denne babyen overalt på jord. hun hjelper meg med babyen på det hun kan som er forsvarlig selvfølgelig, og hun er med meg på ting og tang i huset, handleturer, bibliotek osv osv.... vi har de tflott jeg og henne ellers...

 

hun har en pappa som er på prykriatrisk da. hun lengter etter pappan sin sier hun innimellom samt at hun ikke har sett han elelr snakket med han verken på tlf ellerlive på 2 år om ikke mer....men ekstrapappa er her i hus iallefall og hun elsker ham sier hun

 

og grensene er vel sånn passe her. men har nylig gjort nye grenser...hun var selv villig..utrolig nok. reglene er . ikke lov å springe i stua, hoppe i sofan, hyle,rope men være snille med hverandre.

har hatt de nye reglene et par dager...

 

men hun har da aldri gjort slikt på den måtn før..jo litt men ikke slik..

 

nå sitter hun og er fornøyd å sier "jeg elsker deg mamma" da gråt jeg for jeg var så redd hun ikke ville elske meg mer etter episoden ....jeg sa hvorfor og hun smilte bare......

[Anonym bruker]

noen i slekta mi forresten som nevnte til meg at jeg var for slapp med grensene visstnok...trodde jge var streng men er visst ikke det....

 

da mente de at hvis jenta mi ikke oppførte seg var det rett på rommet uansett. er ikke de tdrastisk da? kanskje jeg er noe "slapp"...

jeg pleier å gi henne 2 advarsler å så på rommet.

 

men kanskje timeout fungerer bedre ??

[Anonym bruker]

Hun manipulerer deg, og du lot deg provosere. Hun vant.

 

 

Jeg ville ha gjort tingene annerledes.

 

For det første hadde jeg ikke latt henne leke med såpebobler inne. Det hører til enten i badekaret eller utendørs.

Og mobilepisoden er jo rene vandalismen fra barnets side! Hun er stor nok til å forstå hva hun har gjort, og dette bør få konsekvenser.

 

Når du tok henne med på rommet, ville jeg satt meg ned for å snakke med henne, og hatt skikkelig øyekontakt. Jeg ville bedt henne si meg hva hun selv mener er bra eller dårlig oppførsel i et hus, og hva hun hadde følt om alle skulle hylt som hun gjorde!

 

Å hyle sånn er kun for oppmerksomheten. Dårlig eller bra oppmerksomhet spiller ingen rolle. Hun ville ha en reaksjon, og fikk det.

 

Barnet ditt høres veldig manipulerende og sjefete ut, Vær oppmerksom på dette! Hun ligger ett skritt foran deg akkurat nå, siden du har så dårlig samvittighet for at du overreagerte. Dette vet hun!

 

Jeg foreslår at du forteller henne at du ble sint fordi HUN gikk altfor langt med alle disse spilloppene sine, og at du er sliten av at hun holder på sånn. Og fra nå av skal hun ikke drikke i sofaen, og får heller ikke leke mere med såpebobler inne.

For hun har vist at hun ikke er stor nok jente til å høre etter mamman sin.

 

 

Du er ingen dårlig mamma, men en sliten mor. Jeg er sikker på at dette ikke er første gangen barnet ditt har oppført seg sånn.

Ikke la henne være sånn en gang til! Ta tak i problemet før det skjer at hun hyler igjen. Og ikke sett henne alene på rommet, men på en stol på kjøkkengulvet, hvor du er. Og be henne sitte i ro i 6 minutter. 1 minutt for hvert år hun har levd.

Sett på ringeklokke.

 

 

Du må snakke med henne når hun er helt rolig, og høre hva hun har å si også. Prat sammen, ikke bare til henne..

 

 

6 årsalderen er ikke så grei en alder for jenter, bare så du vet om det. Noen har det tøfft akkurat da. Har hun begynt i 1.klasse, kan det være at skolen er vanskelig for henne.

Noe ligger sikkert bak denne oppførselen hennes.

 

 

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Synes det virker som jenta 1: har for slappe grenser eller 2: trenger mer oppmerksomhet.

 

Barna her hverken spiser eller drikker når de sitter i sofaen, ikke leker de med såpebobler inne og ikke får de hoppe i sofaen selv om det bare er forsiktig. De får heller ikke røre telfonen min med mindre jeg spør om de kan dende den til meg eller de spør pent om å låne den. Hyling er strengt forbudt. Jeg er nok veeeeldig streng (får høre det en del), men når barna mine har en dårlig oppførsel eller prøver seg på noe de vet de ikke får lov til, trenger jeg bare se på de eller spørre hva de driver med, så går de automatisk og tørker opp eller de sier unnskyld og går på rommet sitt. Barna er 9, 4 og 2 år og alle gjør dette..

 

Dersom hun trenger mer oppmerksomhet, synes jeg hun bør få det i annen form enn at dere leker med såpebobler inne. pusle eller tegne med henne mens dere snakker sammen., Dette liker barn godt og det er rolig aktivitet.

[Anonym bruker]

takk for gode råd, disse skal jeg prøve

 

mens du skrev dette skrev jeg litt om omstendigheter osv oppenfor her. håper du kan se på dette

 

 

[Anonym bruker]

Hadde dette vært hjemme hos meg hadde jeg aldri latt det gå så langt. Mamma syns jeg er litt streng med min gutt men jeg vil si at jeg er konsekvent. Hadde han ødelagt min mobil så hadde han fått en time out, da får han ikke lov å leke eller se på tv men må rett og slett bruke tiden til å tenke og roe seg ned. Funker bra for meg også for da får jeg tenkt over va jeg vil si. Etter time out så går jeg til han, setter meg så vi ser ansikt til ansikt og forklarer han va han gjorde galt og hvorfor han fikk time out. Er også opptatt av å si til han at selv om jeg noen gang kan bli sint på han så er jeg veldig glad i han og vil alltid være det uansett hva han gjør. Har dermed en gutt på snart 8 år som er rolig, glad i å kose og klar over hvor grensene går. Selvsagt kan han av og til prøve seg på hva han kommer unna med, men når han ser det ikke går og at når han gjør noe galt så får det konsekvenser så gir han seg fort. Skal også si at jeg prøver å være nøye på at om jeg merker at jeg går for langt eller han får kjeft når jeg egentlig er frustrert på noe annet er jeg snar med å be han om unnskylding. Dermed lærer han at også voksene kan gjøre feil og da sier man unnskyld.

Det høres litt ut som din datter tester grenser og ser hva hun kommer unna med. Hjelper ikke så mye å si unnskyld når hun gjør akkurat det samme på nytt igjen, da har hun ikke skjønt at dette var galt.

Trur du bare skal legge bort dårlig samvittiget, det gjør ikke deg eller datteren din noe godt. Vil heller råde deg til å bli flinkere til å ta første gangen hun gjør noe galt.

Lykke til.

[Anonym bruker]

ok helt topp. du er jo ikke streng egentlig når barna dine er sååå lydige heldig du er. du har nok gjort en god jobb.

 

oppmerksomhet får hun nok av trodde jeg i alle fall. hun er rundt beina mine "hele dagen" om ikke hun er i barnehagen da.(begynner skolen til høsten) og dte er moro det så lenge hun oppfører seg. vi er på bibliotek, kino, handleturer, tegner, maler, limer og klipper, baker, jobber i hagen når det ikke er snø og er det snø leker vi ute. hun måker t.o.m snøen og vi jobber ute sammen

 

men hun har utrolig med energi. hopper som kenguru og hun inne og stopper ikke om hun er trett. rene apekatten på dagene. er ikke lett å få henne rolig heller. ikke lett å gjøre noe med henne helelr siden hun ikke klarer å leke elelr holde på med en ting om gangen, da hun gjør noe litt og skifter lek/aktivitet hele tiden... hun har dårlig for å konsentrere seg. akkurat som når jeg sier noe så hører hun liksom ikke heller.

[Anonym bruker]

Du er langt ifra stygg. Hun tester grensene veldig nå, og da er det viktig at du ikke vingler og er usikker. Da blir hun det også. Jeg hadde gitt henne en helt annen reaksjon på mobiltelefonen. Jeg hadde blitt synlig sint og sendt henne rett på rommet/trappen/stolen... sagt hun fikk tenke seg godt om. Deretter pratet.

 

Jeg mener det er lov å vise ungene at vi voksne har følelser.

 

Min unge hadde aldri fått saft og såpebobler inne etter en sånn episode med mobilen.... da kan ting godt være litt kjipe etterpå.

 

Hva skal du gjøre når hun herper naboens bil... en rolig prat og unnskyldning etterpå? Deretter fortsetter dagen som vanlig? Jeg ville funnet noen konsekvenser hun merker.

[Anonym bruker]

Seriøst....Du har jaggu god tålmodighet!! Dette er oppførsel til en, unnskyld ordbruken, en dritunge! (sier ikke hun er det, men oppførte seg som en!) Jeg har selv en 6-åring og hadde aldri tolerert slik oppførsel. Det hadde faktisk aldri skjedd for å være helt ærlig. Og hadde det det, så hadde jeg garantert gjort slik som du (kanskje ikke smikket da men)..og hun hadde fått vært på rommet i minst 10 minutt! hehe.

MEN når det er sagt, så tenker jeg at oppførselen hennes helt sikkert har med den nye babyen å gjøre. Eller har hun alltid vært slik en liten rampejente? Så det kan forståes. Hun får jo plutselig ikke hele oppmerksomheten lenger, noe som hun sikkert synes er frustrerende. Hun er nok rett og slett sjalu. Hun trenger nok litt alenetid med deg inn i mellom, samt at du tar henne med på stell og ting som har med babyen å gjøre.

 

Lykke til! Og ikke ha dårlig samvittighet for noe!

[Anonym bruker]

Ikke svar "hvorfor" når barnet ditt sier hun elsker deg!

 

Bare svar at du elsker henne også! Og at det er sånn det skal være; at man skal være gode mot hverandre, så ber du henne komme og klemme deg.

 

Hun manipulerte deg der, tror jeg.

 

 

 

Håper du begynner å bli strengere. For ellers har du litt av et styr om noen få år, når jente blir tenåring.

 

Jeg er selv mamma til tenåringsjente, og det er ikke enkelt. Men jeg er en veldig konservativ mor, med strenge rammer. Men det har vært behov for det hos oss. Men jenta mi elsker meg uansett.

Håper du oppsøker hjelp hvis problemene blir verre.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

takk for det, skal ikke tenke på dårlig samvittighet da nei.

 

helt enig der. jeg pleier også å si at jeg elsker henne uansett når jeg kan bli sint iblant, også at det er viktig at vi voksne også sier unnskyld når det er noe

 

 

ja hun tester vanvittig. men *stønn* , må bare bli noe strengere jeg da.

er jo ikke så lett når ungene er uten bruksanvisning

 

 

[Anonym bruker]

ja det skal jeg gjøre, pleier jo å si jeg elsker henne tilbake uten å spørre hvorfor, men det kom bare ut helt uten videre..rart...

 

ja gjett om jeg skal bli strengere.

skal nok klare det selv, men om krise så finner jeg hjelp.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du blir fortvilt, noe slikt ville aldri min gjort..

[Anonym bruker]

takk for det og skal prøve å ikke ha dårlig savittighet.

 

uff ja har vel litt foooor mye tålmodighet..tenkte det var det som betydde noe å være mor men....må bli strengere

 

hun har alltid vært rampete..rene apekatt osv...skrev noe lenger oppe om henne og omstendigheter. se gjerne på det

 

 

[Anonym bruker]

Dette er nok reaksjoner på at hun har blitt storesøster pluss at pappaen er innlagt på psykiatrisk. Du kan godt ha stramme opp grensene litt, men for all del, husk å skryte av henne når hun gjør gode ting. Kanskje en idé å snakke med læreren om de har lagt merke til noe spesielt på skolen, eller om hun oppfører seg bra der. Ellers vil jeg anbefale deg å sette av nok tid til kos med henne, evt skaff barnevakt og finn på noe bare dere to. Ikke bare bare å bli storesøster selv om hun elsker babyen.

 

Helsesøster og PPT kan hjelpe deg med tips til kommuniskasjon og grensesetting hvis dette vedvarer

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Siden faren hennes er psykisk syk, må du oppsøke hjelp her. Det mener jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Kan hun fks ha ADHD?

 

Få henne undersøkt så fort som mulig. Viktig!

[Kassie]

Jeg svarte deg litt lenger opp, jeg er hun med en sønn på snart 8 år.

 

Har lest igjennom svarene dine og det du svarer, ville bare si en ting til.

Jeg syns du høres ut som en snill og flink mamma som prøver sitt beste. Ikke ha dårlig samvittighet og tillat deg selv å være kun et menneske som kan gjøre feil av og til.

At det er kommet en liten baby i huset har nok mye å si og hun vil kanskje forsikre seg om at du fortsatt er like glad i henne og dermed tester grenser litt ekstra. Fortsett å fortell henne at du elsker henne og ha troen på at du gjør det som er best for henne med å sette grenser. Tror bestemt på at om man har grenser for et barn så får du et tryggere barn som vet hva hun har å forholde seg til. Er trist at pappan er syk, men som du sa så har hun en stefar som stiller opp og er glad i henne, dette vil bety mere for henne enn at pappan ikke er der. (Snakker av egen erfaring fra min oppvekst )

[Anonym bruker]

ja du har nok rett i det . ja jeg skryter av henne når hun gjør noe ba..veeeldig masse

 

vi gjør mye alene meg og henne. syntes også dette er viktig

ja kan jo kontakte dem om det skulle være noe

[Anonym bruker]

ja det var deg ja

tusen takk for det du sier om meg. ja jeg foteller henne at jeg elsker henne uansett o mdet hadde vært 10 babyer i huset

 

ja er også glad for at hun har stefar sin. da vet du hva jeg mener og hva situasjonen anngår om det

[Anonym bruker]

hun oppfører seg greit i banehagen sies det men det syntes jeg er rart. familie og slekt samt venner og naboer lurer også på adhd. jeg har snakket med en psykolog ang adhd men det var for tidlig å sette diagnose.....