Andre som er oppvokst med ONDE stemødere her ?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en OND stemor .

 

Hun ble sammen med pappa når jeg var 6 år .

Her er noen av tingene hun gjorde mot meg :

 

Hun klipte håret mitt kort så jeg så ut som en gutt

Brant ørene mine med krølltang

Lugget meg (for det la ikke igjen noen merker )

Tvang meg til å sove i et mørkt rom ,enda jeg var veldig mørkeredd.

Fikk nesten aldri gå i rosa klær eller kjoler.

Tvang meg til å drikke melk enda jeg ikke tålte det .

Dytta fisk ned i halsen min ,bokstavlig talt .

Tvang meg på sopp tur og når vi kom hjem måtte jeg spise all den soppen jeg hadde plukket .

Nekta meg å se mamma ,mamma skulle egentig ha meg hver 14 dag .

 

Jeg traff ikke moren min på 1 1/2 år ,mamma var på døra mange ganger for å prøve å treffe meg ,hun og stemoren min sloss et par ganger faktisk .

 

 

Til slutt ble mamma så lei av å krangle med de at hun kom og kidnappet meg på skolen hehe.

[Anonym bruker]

Dytt.

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke invitert i min fars bryllup. Fikk vite de skulle gifte seg dagen før bryllupet, og trodde kanskje invitasjonen hadde forsvunnet i posten.

 

Vi bodde i samme by, så det var ikke pga avstanden jeg ikke var invitert. Men hun pappa var sammen med likte ikke at han hadde barn, og jeg merket det hver gang jeg var der på besøk.

Men å ikke bli invitert i bryllupet, det var veldig sårt for ei jente.

 

 

De er skilt nå.

[Anonym bruker]

Jeg og lillesøsteren min fikk alltid vite at vi var uønsket, hun slang dritt til oss, og om oss til andre.

 

Ingenting vi gjorde\gjør er bra nok. Og det får vi virkelig høre ofte.

 

Vi fikk kun et måltid om dagen, for vi spiste for mye.

 

Vi fikk aldri klær eller noe, mens hennes datter fikk masse.

 

Datteren hennes får bo der gratis i en alder av 22år, mens vi måtte betale husleie (2000kr i uka) fra vi var 16år.. Og da flyttet vi selvsagt ut!

Både jeg og min søster har tatt en utdanning og jobber, mens ho lever på dem, og vi får ofte høre at hun er bedre enn oss.

 

Jeg fikk ikke lov til å ha med kjæresten på besøk, for da ville stesøsteren min klikke, så jeg fikk ikke komme hjem på besøk fra jeg var 17-19. Skulle jeg treffe papa måtte jeg møte han på jobben. Og nåde han om han kom sent hjem, heldigvis har han en snill sjef som lot meg være der i arbeidstiden.

 

Hun har ikke slått oss, eller mishandlet oss sånn sett, men har drevet en del med psykisk terror, noe som gjør like vondt.

[Anonym bruker]

Det disse kvinnene ikke tenkte over var at vi ble voksne en dag. Og ikke glemte hvor ondskapsfulle de var.

 

 

Det samme må dere stemødre huske på, som har stebarn nå. Disse barna glemmer ikke. De husker ALT!

Og de blir en dag voksne. Du vet ikke hva de utdanner seg til, eller hva som skjer i fremtiden med deg.

Det kan faktisk hende du trenger stebarnet ditt en vakker dag.

Det kan hende barna dine snur ryggen til deg en dag, mens stebarnet støtter deg.

 

Ingen vet hva fremtiden bringer. Stebarn er verdifulle barn.

 

[Anonym bruker]

Stebarn burde være selvantennelige..

[Anonym bruker]

Du må søke visdommens gave. For den er langt borte fra deg.

[Anonym bruker]

Ikke okstavlig..men er drittlei debatt om stemødre. De fleste gjør en fantastisk jobb..

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en ond stemor.

 

Som faktisk klippet av meg mitt lange hår, så det ble stygt kort og guttete. Hun sa alltid stygge ting til meg, og kikket stygt på meg hele tiden.. Drittbitch.... Men i dag er hun skikkelig sjuk.. og har ikke akkurat fått drømmelivet.. så det var det der med karma da..!

[Anonym bruker]

Og fedrene som finner sånne som 18:40-anonyme, hva skal vi si om sånne??

 

 

Jeg grøsser langt nedover ryggraden

[Anonym bruker]

Karma is a bitch too

[Anonym bruker]

HI, hvorfor hadde ikke mora di med politi når hun troppa opp på døra for å hente deg, hvis hun skulle ha deg hver 14.dag??

 

 

Bare lurer altså.

[Anonym bruker]

Nei ikke ond stemor, men mor som slo og sparket..

[Anonym bruker]

De kommer i alle former disse foreldrene våre, ja. Ste eller ikke ste, galt er det uansett!

[Guri malla]

Om far lar dette pågå så er han ikke noe bedre han heller.

[Anonym bruker]

Finnes de som vokser opp med onde foreldre også,ikke bare onde ste foreldre!

 

Så kan en diskutere hva er verst...

[Anonym bruker]

Og hvor er Far i alt dette?! Jikes sier jeg bare.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen ond stemor,men en ond stefar..han slo meg,lugga meg osv.og miskbrukte meg sexuelt en gang..han psyka ned mamman min,ho begynt å dope seg..

Har en pappa som er kjempesnill og som prøvde å gjøre alt,da mener jeg ALT!! men barnevernet svikta der..de drar aldri på hjemmebesøk uten at det er planlagt ,teit..da var jo alt i skjønneste orden..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ond mor..

 

Ønsket meg alltid en annen mor, eller stemor, et eller annet i stedetfor denne personen som var ekspert på å få meg til å føle meg som et null, som slå meg, dro meg i håret, man ikke kunne snakke med og generelt elsket å fortelle meg at jeg var stygg ol.

 

Det siste hun sa til meg før jeg kuttet kontakten var at så stygg og slik som jeg var, ville jeg aldri finne en mann, ingen ville da ha meg.

 

Bra min mann ikke er enig med henne

[Anonym bruker]

jeg hadde en ond stefar her...

 

-Han påpekte fra jeg var 8 år at jeg var dum i hodet.

- Det var min feil at mamma var syk og hadde kreft.

- Jeg var skyld i at han ikke orket å være hjemme med mamma.

- måtte alltid ta meg av alt hus arbeid da mamma var syk...stryke skjortene hans, sengetøy middag etc.

- Ville kaste meg ut hjemme fra da mamma var på sitt sykeste ( 17 år da) Stakkars mamma var så syk, men fikk satt en stopper for det.

-Da hun døde (da jeg var 19) fikk jeg 3 timer på meg å komme meg ut av huset.

 

Osv osv...

 

Ikke bare stemødre som kan være slemme

[Anonym bruker]

Nå måtte jeg gi stesønnen min en ekstra god klem etter å ha lest alt dette:)

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått lov til å være tilstede i livet hans, og er veldig, veldig glad i han. Det er ikke dermed sagt at alt er toppers bestandig, men det glemmer man når man kan se korslaget sammen og kose seg sammen i sofaen.

 

Når det er sagt - det er mange onde voksne rundt omkring. Både steforeldre, foreldre, lærere, trenere, naboer osv. Men jeg skulle ønske at barn slapp å vokse opp med terror i hjemmet. Så istedet for å skjelle ut grupper, så bør vi vel kunne stå sammen mot vold og terror mot ungene våre?

Så bry deg om... og med....

 

Hilsen en stemor som gjør så godt hun kan.

[Anonym bruker]

jeg hadde en stemor i 4 år som mente at jeg og broren min ikke hadde rett til å komme hjem å spise middag med pappa og hennes 2 døtre.

og at vi måtte betale for maten vi spiste.. dette koster jo tross alt penger ?!

 

Hun virket sur og tverr i konfirmasjonen min og nektet pappa og spleise på bunad til meg.

 

Da pappa overhørte henne i tlf kalle meg stygg og ekkel til en venninne var det slutt...

 

Hun var rett å slett motbydelig hele dama..

[Anonym bruker]

Min stemor har vært direkte sjalu på meg, og det forverret seg kraftig med årene. På et eller annet tidspunkt begynte jeg å reagere på hvorfor pappa alltid var så kort og rar i telefonen når jeg snakket med ham.

Han har nå fortalt meg at han måtte være det, fordi han alltid ble arrestert av henne etterpå hvis han var hyggelig.

Hun tålte ikke å ha meg der lenger enn tre dager i strekk, den fjerde dagen brøt det alltid et slags helvete løs. Da kunne jeg ofte hløre dem krangle om natten i rommet ved siden av "mitt" (hadde ikke eget rom, bare gjesterom). Hørte henne frese ut setninger som "Du må da forstå og respekter at jeg er forferdelig sliten nå, må hun være her ut hele uken? Blåser du i meg og mine behov?). Enda jeg var et rolig barn, og det var han og ikke hun som tok alt ansvar for meg.

Hvis pappa ville gi meg en gave eller stikke til meg en hundrings, gjorde han det alltid bak hennes rygg, og jeg måtte love å ikke fortelle henne at jeg hadde fått noe, for da klikket hun. Enda de ikke hadde barn sammen, som kunne gitt grobunn for forskjellsbehandling.

Hun har en datter fra før, og pappa passet alltid på å gi henne rikelig både av oppmerksomhet og ting, så stemoren min ikke skulle klikke. Dette har han selv fortalt.

Det var fryktelig sårt å oppleve dette som barn. I voksen alder har jeg enkelt og greit holdt avstand. har ingen positive følelser for henne. Men det verste er at jeg har mistet noe av respekten for min far, som kunne være så veik.

[Anonym bruker]

Ja, dessverre hadde jeg en av de onde stemødrene i verden. Men på en måte er jeg glad for det nå, Har lært av det, og kommet styrket ut av det! Og jeg vet jo at en vakker dag, så kommer hun til et varmt sted og måtte hun virkelig brenne!

[Anonym bruker]

Ja, jeg er oppvokst med en ond, eller i det minste psykisk syk stemor. Der psykisk, fysisk og sekuell mishandling var daglig (eller annenhvehelg og hver onsdaglig)