Du med stedatter som kommer hjem til dere hver dag...

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Jeg skjønner hva du mener det er ikke det. Men samtidig så er "passer ikke" en subjektiv sak. Hvis stemor f.eks er sykemeldt så er det å ligge på sofaen god nok grunn. Ingen vet når far er hjemme, kanskje jobber han turnus eller kanskje har han en vanlig jobb. Da kan man vel kanskje be barnet om å komme etter arbeidstid kanskje? Jeg tror mye av greia her er at ingen tar diskusjonen med barnet. Det bare skurer og går. Noen må ta ansvar hvis man ønsker endringer, dvs de voksne. Hvis mor ikke tar ansvaret må far gjøre det. Dialog er kanskje enda viktigere når man har 50/50 samvær enn ved andre ordninger. Jeg synes også synd på barnet, men hun kan alikevel ikke gjøre slik hun vil når det passer henne. Slik fungerer det ikke her i verden.

[Anonym bruker]

Jeg smiler litt her jeg sitter og tenker at ungene -både til HI her og i den andre tråden - er de som fikser brudd situasjonen best. Ungene har sine hjem -og de går hjem til det hjemmet som er mest tjenelig og tilgjengelig i den situasjonen de er i. Herrlig..

 

For livet er jo sammenhengende -og barna har sine foreldre enten de bor sammen eller hver for seg. Samværsordninger er jo kunstige grenser i utgangspunktet for barna. Det å bare kunne ha tilgang på en av foreldrene om gangen.

He he.... kjenner jeg har sansen for sønnen din HI -han gjør det beste ut av en i utgangspunktet uønsket situasjon -og rusler hjem til deg -fordi du er den som er hjemme.

Så flott - tenk å kunne få ha det slik -også etter ett brudd!

 

Tror vi er mange voksne som har noe lære av disse ungene.

 

Hilsen meg som er både biomor og stemor

[Anonym bruker]

Jammen da er jo ikke denne avtalen for barnet den beste,siden den ikke er der den skal være?!?

Avtalene er for at barnet skal se like mye begge foreldrene, så da kan man vel si at du skal være hos mor el far??

Ellers så blir jo det ikke rett over for barnet,for da ser den jo den ene foreldren mindre??

Ja når man velger slike ordninger så blir barnet en ting man bytter på. Men det er jo gjort for det er det beste for barnet!?!

 

Hvorfor ha avtaler vist de ikke blir holdt? Kan jo bare drite i å ha det, å la barnet bestemme selv?? "Hvor vil du spsie middag i dag vennen?" "Hvor vil du sove?"

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at dette er problem. Utrolig hva en klarer å lage vansker og problemer av..... Snakk sammen, om det går! Og det burde det jo, men 50/50 deling av samvær.

 

Ikke for å være stygg, men jeg har mange ganger, både her inne og ellers bare ristet på hodet (alene, og ikke så noen ser det) over hva folk okker seg over når det kommer til barn, samvær og ekser....... Pirke på småting. Når det ene er fikset, så er det neste småting som tas opp som problem. Da blir det jo aldri bra, da. Tenk mer på hva som faktisk er bra:) Er ikke ting bra når barna ikke lider? At en selv kunne tenkt seg fast opplegg, skal vel ikke være barnets ansvar? Er virkelig barn i veien, når avtalen sier noe annet enn hva som skjer i praksis?

 

Hadde vi bare hatt sånne vansker, så skulle jeg hatt et MEGET godt liv.

 

At det er litt småirriterende, det forstår jeg. Men problem?

 

Ja, men det er vel slik at når alt ellers er greit, så blir slikt det verste problemet..... En kjenner ikke annet enn sin egen virkelighet. Og jeg forstår dette godt, for få forstår min. Jeg vet det er de som har mer enn meg, også. Så jeg ser min begrensning i å ha erfart det verste, selv om jeg føler jeg har mye galt og slitsomt i min hverdag.

 

Ikke noe negativt ment, jeg måtte bare for en gangs skyld si hva jeg tenker om dette med hva som blir vansker.

 

 

Hilsen meg med 15-åringen som ikke kom hjem i natt.....

[Anonym bruker]

Ærlig talt HI, er ikke 50/50 det beste for barnet? Ungen er 12 år for guds skyld!!! For en egoist du er. Blir helt rystet!

[Anonym bruker]

Om min 12-åring hadde stukket innom bestemor, naboen, venner eller gud vet hvem....ofte, eller DAGLIG, tror jeg nok jeg hadde sagt i fra til 12 åringen om at det kan du faktisk ikke gjøre, det er kke sikkert at det passer.

Jeg tror nok også jeg rimelig fort hadde snakket til den hun besøkte og sagt at det er fint hun liker seg her hos deg, jeg håper det ikke har blitt for mye, sett reaksjonen an, og bedt dem sende henne hjem om hun kom en dag det ikke passet! Det er jo faktisk ikke faren hun besøker, det er stemora.

Jeg hadde nok gjort dette uavhengig av at jeg nok ville tenke det var far sitt ansvar, for jeg hadde vel vært gift med han fra før, og visst vhilken soseladd han var, uten initiativ nok til å ta ansvar for sitausjonen selv.

 

Når det gjelder HI ti ldette innlegget, ville jeg nok ha formalisert denne avtalen med eksen min, og gjerne også krevd økonomisk kompensasjon. Ikke fordi jeg ville ha krevd penger for å se etter mitt eget barn, men fordi jeg ikke hadde syntes det var så innmari greit å bli tatt for gitt. Eller så er det jo alternativet om å kutte ut det samværet, og øke bidraget. Tvine udugelige menn til ansvar.

 

Merker det her i huset også, jeg er den ansvarlige når det gjelder ungene VÅRE! Han er flink med ungene, han er ikke en som stikker på fest og med kompiser, han hjelper til med det alt. Men jeg må BE han, han ser ingenting selv, han tar ikke ansvar om det ikke blir delegert til han.

[Anonym bruker]

Ja, men samtidig er det slik at jenta når som helst kan bestemme seg for at hun heller vil bo hos pappa, og begynne og kjempe for dette.

Så det er en stadig "trussel" for dem som er stemødre og stefedre til store barn...

[Anonym bruker]

Kjære deg.. jeg synes absolutt ikke det er et problem at sønnen min kommer hjem om dagene;) Som sagt, for min del kunne han vært her hele tiden:)

Og jeg har veldig sansen for han jeg også

 

Saken er at faren tar det for gitt at jeg skal ordne et praktisk problem for han. Han må dra fra jobben i arbeidstida for å hente gutten og kjøre han hjem. For han KAN være alene, og stortrives med det:)

 

Min mann derimot (gutens stefar) synes kanskje det blir litt slitsomt at han aldri "har meg for seg selv"..som stemor i det andre innlegget. Og aldri kan være sikker på om gutten plutselig kommer på døra her.

 

For ordens skyld. Det er 10 år sden bruddet, og det har aldri vært noen problemer med "ondt blod" mellom meg og far. Men han er tl tider en fjott som bare trekker på skuldrene og regner med andre ordner opp.

 

Og nei, du andre, det er ikke til beste for min sønn med 50/50... Uten at jeg trenger å utdype det;)

 

HI

[Gjest Morn du]

20.05, hva vet du om hva som er best for HI sitt barn?

Generelt er ikke 50/50 det beste for barna, men det er det beste for foreldrene.

[Anonym bruker]

Tror veldig mange har problemer med å skjønne at andre regler gjelder for familier med dine, mine og våre barn, enn hva som er tilfellet for en familie med kun mor, far og felles barn.

 

Det blir mange flere hensyn å ta, og derfor ordner man seg med samværsavtaler som for de aller fleste bør følges så godt som mulig.

 

Dersom det skal være slik at det kun er særkullsbarna det skal tas hensyn til, foreslår jeg at det legges inn et lovforslag som forbyr folk med barn fra tidligere forhold å stifte ny familie. For i en ny familie må man faktisk ta hensyn til alle parter - det handler om å gi mye og ta litt...

[Anonym bruker]

Men barn på 12 år har rett til å begynne og uttale seg om hvor de vil bo, og i stadig større grad bestemme selv når de blir eldre.

[Anonym bruker]

Helt klart, men da blir avtalen en annen og forutsetningene helt annerledes.... Det handler mye om å vite hva man har å forholde seg til.

 

 

[Anonym bruker]

Veldig enig med 21.23

[Anonym bruker]

Når forutsetningene har endret seg, har det mye for seg å arrangere et fellesmøte. Dersom man da greier å avholde det på en sivilisert måte...

Forutsetningene har i grunnen endret seg for trådstarter, siden stebarnet har nådd en alder av 12 år og kanskje ikke er like enig i det foreldrene og steforeldrene har trædd nedover hodet på henne.

[Anonym bruker]

Her har mor til barnet sagt at datteren (14 år) ikke får kommer hjem til henne etter eller før skole de uken hun er hos oss (50/50). Moren er heller ikke interissert i å endre brøken.

 

Moren "trenger egentid" og "å slappe av".. Hva om hun ikke var blitt skilt, hvordan skulle hun ha løst det da..?

 

Kan godt forstå at en stemor synes det blir litt mye, men at barnets mor gir barnet beskjed synes jeg ikke er akseptabelt.

 

Å være stemor er slitsomt.. Mye mer slitsomt enn å være mor.. Det kan jeg skrive under på.. 1000 flere hensyn som må tas, vanskelige følelser, kameler som må svelges, annen oppdragelse og verdier etc.

 

Få en ny avtalt, som f.eks. gjør at datteren er mer hos dere. Da vet du NÅR hun er der, hvilket gjør alt enklere.. Alt man HVET er enklere en ting som bare "dukker opp" og blir tatt for gitt.

 

Viktigst av alt er dog å finne ut hvorfor hun kommer hjem til dere og ikke til sin mor. Mistrives hun der?

[Anonym bruker]

Litt av saken med at stebarn kommer innom når de egentlig skal være hos den andre foreldren, hvertfall her i hsuet er at vi ofte prøver å få gjort unna ting når de ikke er her. Vi stor handler, tar familiebesøk med den andre siden av familien siden det da er mindre fritidsaktiviteter vi skal følge opp, reparere bil og igrunn de fleste ting slik at vi har bedre tid til å være sammen når vi har ste-barna. For å dra å handle med 4 unger på slep har vi sett som en umulkig oppgave.

 

Så vi prøver å gjøre det slik at vi har best mulig tid til de når de er her, slik at hverdagen skal flyte best for alle i huset, men det lar seg vanskelig gå.

[Gjest Morn du]

Selvfølgelig har de rett til å bli hørt om hvor de skal bo, men jeg mener at til syvende og sist er det foreldrene som bestemmer det. Om barnet helst vil bo hos mamma for der er det ikke like strengt som hos pappa, skal det være ok? Men hva er best for barnet? Det beste for barnet, mener jeg igjen og igjen, er å ha en fast base, som mamma og pappa har bestemt, kanskje etter å ha hørt barnets argumenter for å bo der eller der. Men det er ikke barnet som skal ta avgjørelsen, det er det foreldrene som skal.

[Anonym bruker]

Ok, dette synes jeg er litt dumt. Et barn har to hjem, det ene med halvsøsken som er vant til at storebror/søster er der annenhver uke. Det har de faktisk vært vant til hele livet. Så finner 12/13/14 åringen ut at h*n vil bo hos den andre foreldren, fordi det kan h*n bestemme selv. Uten å ta hensyn i det hele tatt til at den ene grunnpilaren til halvsøsknene blir tatt bort. Fordi h*n ikke vil bo der lenger pga en eller annen dustegrunn.

Skal det ikke tas hensyn til det?

[Anonym bruker]

Altså - en som er tenåring skal ta hensyn til alle rundt seg fordi det bare er dustegrunner og bortskjemthet som gjør at man ønsker å endre på samværet? Graverende påstander.

Har ikke denne tenåringen et eget liv overhodet?

Hvis en 16-åring trenger å flytte på hybel skal vedkommende da ikke få gjøre det på grunn av hensynet til sine stesøsken?

[Anonym bruker]

Det er snakk om halvsøsken da.

 

Vet du, å flytte på hybel som 16 åring for å gå på skole, er noe helt annet enn å flytte til den andre foreldren pga dustegreier og bortskjemthet.

Om en 16 åring bor sammen med begge sine foreldre og søsken, og vil flytte på hybel fordi det er for strengt hjemme eller det er for langt til byen, er det helt greit? en 16 åring skal selvfølgelig ta hensyn til andre familiemedlemmer, akkurat som at en stemor skal ta hensyn til til sine familiemedlemmer. En 16 åring som sier til sine halvsøsken at h*n ikke vil dele hverdagen med de mer, fordi jeg foretrekker å bo hos mamma/pappa. Skal en 16 åring få lov til å snu opp ned på livet til halvsøsken?

En 16 åring er da for pokker ikke voksen!

[Anonym bruker]

Vet du jeg syns stebarn må lære seg å ta hensyn på lik linje med en stemor(far) .

Selv om det ikke valgte å bli skillsmissebarn,så har faktisk foreldrene valgt dette for barna sine! Å jada en må gjøre det beste for barna,men det innebærer etter min mening at stebarnet også må ta litt hensyn. Slik det var en gang blir det ikke igjen! Nye lover,regler å rutiner!

En 12 skal bli hørt,men han har ikke stemmerett!

 

 

[Anonym bruker]

He he . Mange festlige synspunkter her. Hva om 12-åringen bare er veldig utspekulert (som mange barn faktisk kan være..). Kan jo hende hun har en del plikter som skal gjøres hjemme hos moren hver dag som hun unngår ved å dra til stemor og far? Eller at huset er finere med flere fasiliteter. Kanskje stemor lager bedre mat... Mange muligheter. Er jo egentlig håpløst å diskutere opp og ned her inne så lenge hi (stemor til 12-åring) ikke gir mer bakgrunnsinfo enn det hun gjør.

[Anonym bruker]

En ting til: Skal det være slik at alle særkullsbarn skal få bestemme i hue og ræva+ enda litt til? Herregud, det kommer til å bli så ufattelig mange surmaga, bortskjemte møkkafolk som sipper når de ikke får viljen sin om noen år.

 

På tide for foreldre å sette ned foten og si at det er DE som bestemmer, sånn er det bare.

Og det kan være en fordel om man kanskje kan begynne å jobbe litt med seg selv og ikke skille seg ved første mulighet, fordi det ikke går så bra som man ønsket. Men prøv å svelg noen kameler, hold ut i forholdet selv om det er nede i en dal, dere kommer nok opp igjen.

Det kreves selvfølgelig at begge jobber for det, men vi har da for pokker satt barn til denne verden sammen med den personen vi plutselig ikke vil leve sammen med mer. Ahhh, blir så oppgitt!

[Anonym bruker]

Hi i denne diskusjonen har en sønn, hun er ikke stemor:)