Du med stedatter som kommer hjem til dere hver dag...

[Anonym bruker]

Lager et eget innlegg, siden du har fått så innmari mange svar og du sannsynligvis ikke legger merke til et til;)

 

Jeg er i en liknenede situasjon, bare det er min sønn som kommer hjem når han egentlig skulle være hos pappaen.

 

Vel, for min del gjør det ikke noe, men jeg synes dette er en svært så lettvint løsning for pappaen og vi "ordner opp" i hans problemer med skoleslutt før jobbslutt. Han bor ikke i skolekretsen, ellers hadde nok sønnen min gått hjem til han:)

 

Jeg synes dette er greit for min SØNNS skyld, ikke hans far, og jeg sliter med å sette grenser for akkurat dette. Gjelder enkelte morgener også, når jobben starter så mye tidligere enn skola.

Jeg synes det er en uting at han ikke kan ordne en løsning for dem, men synes det er forferdelig trist at min sønn blir "problemet". Så derfor godtar jeg mye...

 

Min mann, derimot, synes ikke det skulle være noe problem å sette grenser... Men hvem vil avvise sin egen sønn når han ringer og spør om å få komme hjem en tur?

 

Så jeg skjønner deg... Men likevel er det et sårt tema...

[Anonym bruker]

Begge disse tilfellene er jo perfekte eksempler på at det barna som lider mest etter brudd

Stakkars alle barna (((((((

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt et stebarn så ville jeg følt meg beæret over at barnet ville tilbringe så mye tid sammen med meg og faren:-)

Men ville syns synd på moren, for det må være litt sårt også at barnet sitt heller vil være hos far og stemor, enn hjemme.

 

Men som hi sier man kan ikke avvise sitt eget barn, ever. Uansett hva steforeldre måtte mene om samvær.

[Anonym bruker]

Du kan jo snakke med eksen din. Si f.eks. at du ikke alltid er hjemme etter skoletid (du kan jo være så utspekulert at du legger handling eller besøk til den tiden med jevne mellomrom).

 

Ikke si til gutten at han ikke får komme verken morgen eller ettermiddag. Men si til BF at han må ha en annen hovedløsning, så gutten ikke er avhengig av at dere er tilgjengelige f. eks.?

 

Det samme gjelder hun som trenger fred og ro i en uke for å kunne være stemamma påfølgende uke. Jeg er forsåvidt enig med henne i at barnet burde være i det hjemmet det skal være den uken. Men ikke at hun trenger en ukes pause for å klare å være en god mor den andre uken. Hun kan jo glede seg til å få egne fulltidsbarn:)

[Anonym bruker]

Enig. Det er egentlig forferdelig at barns liv skal stykkes opp på denne måten, som en kake.

[Anonym bruker]

Ja, vi har jo på en måte omvendte problemer, vi! Selv om begge handler om å sette grenser og følge avtaler.

Jeg har en venninne som hadde tilsvarende "problem" som deg, dvs. at ungene var ferdig på skolen før hun (stemor) og mannen var ferdige på jobb. De løste dette ved å avtale at biomor hadde barna hver dag etter skolen til de var gamle nok til å være hjemme alene, mens biofar og stemor hadde dem en ekstra helg i måneden. Eller noe slikt, er ikke helt sikker på detaljene.

 

**HI fra andre tråden**

[Anonym bruker]

Helt ærlig: Er det ingen som skjønner at det er stor forskjell på eget barn og andres barn mtp å "være bundet"?

[Anonym bruker]

"En ting er å si nei du får ikke komme i dag,du skal være hos pappa!"

Det er en annen tin gå si

" Klart kan du komme hjemm,men tror kanskej pappa vil ha deg hjemme hos seg når det er hans uke"

 

Vist da argument med at far jobber ol,så sånn er det hos pappa,for det er faktisk det. Og delingen er slik for at du(barnet) skal få treffe oss like mye! Da kan en evt snakke med barnet om det er en deling den vil ha eller den vil forandre? Barnet er jo 12 år å skal vel da bli hørt?

 

Etter min mening fungere ikke 50/50 delingen når ting er slik

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil tro de fleste som er både mor og stemor innerst inne må erkjenne at det er forskjell på egne og stebarn. Og også for dem som bare er stemødre, hvorfor i all verden skal de føle den samme tilknytning til stebarnet som biomor og barnefar (herlige BIM-uttrykk) har?

 

Unntakene er tydeligvis samlet i en Mor Godhjarta-klubb her inne...

[Anonym bruker]

Hm.. Alle er vel fullt klar over at barna blir "taperne" ved et samlivsbrudd. Derfor er det viktig å gjøre ting så greit som mulig.

 

Grunnen til at jeg godtar - og ordner opp i diverse problemer for barnefar er jo for at det ikke skal gå ut over gutten. Må vel være bedre å være litt smidig enn å sette foten ned og nekte gutten å komme heim i pappauken.. som faktisk varer bare 5 dager;)

 

Jeg kan selvsagt sabotere dette med å legge handleturer ol til dene tia, men hvem er det da som er skadelidende?

Jeg har forsøkt å si det på en fin måte til faren at han får ordne opp i dette, men synes vel ikke han tar det så alvorlig. Jeg åpner jo døra hver gang gutten ringer uansett...så han trenger jo ikke høre.

 

Har vurdert å si at dersom han ikke kan ordne opp på egenhånd, så får han heller la være å ha gutten når han jobber, men da vil jo gutten får sett sin far mye mindre... Igjen, barna det går ut over...

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk, men jeg skjønner ikke problemet til noen av dere? Faren til datteren min har tydeligvis ganske merkelige ideer om når klokka er 1830, og jeg får barnet på døren til alle tider før 1830. Sist helg var klokka "halv sju" når den var 14. For meg gjør det ingenting, jeg får jo være sammen med barnet mitt (hun er bare 3 år). Det kunne ikke ramle meg inn å tenke at det var teit eller at jeg trenger den tiden for meg selv.

 

Om jeg noensinne får meg en mann som har særkullsbarn så kommer jeg til å ta dem inn i hjertet mitt, og huset mitt, og om de kommer uanmeldt til meg så får de komme inn. Det er jo et sikkert tegn på at de trives! Selvfølgelig er det noe annet hvis de kommer uanmeldt når dere har andre planer osv, men det er ting som kan informeres om. Dessuten kan det jo være greit å ta det opp med den respektive forelderen som barnet "skal" være hos den uken og høre hvordan ting går og slikt.

Ingen barn skal føle seg avvist av foreldrene sine, og det er jo tydelig at de er glad i dere og vil være sammen med dere! Jeg ville blitt glad og tatt det som det største komplimentet i verden; at jeg var godtatt av mannen min sine barn! Det er jo fantastisk!

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Problem og problem...... er det virkelig stemor sin oppgave å "passe" stebarnet hver dag etter skolen, hjelpe til med lekser o.l? Ja jeg vet at jeg gjentar meg selv, men får liksom ikke noe svar hehehe

[Anonym bruker]

Mannen min var gift før, for veldig mange år siden (han er ganske gammel).

 

Kona hans hadde en sønn som han ikke var far til, og de fikk aldri felles barn. Far til denne gutten bodde i nabolaget, og det var meningen gutten skulle være hos far annenhver uke. Men hver gang gutten stakk over hos faren sin, sa faren at gutten ikke fikk komme inn, hvis det ikke var "hans tur" til å ha gutten! Dette var så vondt for gutten, at han begynte en utagerende oppførsel. Det ble verre og verre.

 

I dag er denne gutten voksen, og sitter i fengsel.

 

Ikke sikkert dette er en historie som er typisk for alle, og selvsagt havner ikke alle barn i fengsel selv om de blir avvist som barn av den ene av sine foreldre som små!

Men jeg følte for å fortelle dette. Jeg vet mannen min hadde innmari vondt av denne gutten når han kom hjem med tårevått ansikt, etter å ha fått døra slått i ansiktet av sin egen far. Og hvem vet, kanskje var det stemor som sto bak?

 

 

 

[Anonym bruker]

En inngår jo avtaler for at det skal være det "beste" for alle parter?!?!

 

Da er det jo litt vesentlig at avtaler holdes? eller? Å vist avtalen ikke holdes så bør en kanskje se om en bør forandre den?

Det er jo foreldrene som skal forklare barnet på en skikkelig måte,at denne uken skal du være her eller der. Å forklare en avtale er en avtale, er ikke fordi vi ikke vil at du skal være hos noen av hos,men vi har en avtale!

[Anonym bruker]

Tja, hvem er det sin oppgave? Er det kun mor eller far som skal hjelpe til med leksene? Betyr det at evt besteforeldre ikke har det som oppgave? Man kan vel for guds skyld ikke spørre naboen, for det er jo ikke hans oppgave!?

Barnet til HI i den andre tråden var 12 år, og kan være alene hjemme uten at noen passer på henne. Barnet føler seg trygg der og liker å være der, så hvorfor tenke på seg selv? Betyr det at når deres fellesbarn blir født så kommer mor til å kreve å ha alenetid i flere dager i strekk fordi hun må det for å være en god mor? Når man vil sammenligne mor og stemor så bør man ha samme krav. De aller fleste stemødrene er kjempeflotte og kjempegode mot barna, men de eneste historiene fra stemødrene jeg leser her er historier om hvor lite de liker barna til mannen sin. Kan det ikke være noen positive her snart?

[Anonym bruker]

Nei, det er helt og holdent feil! Man inngår en samværsavtale som er best for barnet! Det er barnet som har rett til å se begge foreldrene, ikke omvendt. Derfor trenger man ikke forklare et barn at en avtale er en avtale. Det blir så innmari dårlig gjort; "Nei, det står i denne avtalen vi har på deg at du må være hos pappa imorgen og på torsdag, derfor kan du ikke komme på middag idag". Hva tror dere barnet er? En jævla biblioteksbok?

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Man kan gjerne spørre besteforeldre, naboen osv, men man kan faktisk ikke forvente at de gjør det. Man kan heller ikke forvente at stemor skal synes at dette er en selvfølge og spes ikke den uken de ikke har samvær. Det er ikke så mye som overrasker meg her lenger, men når det kommer til slike debatter som dette så blir jeg fortsatt litt overrasket over hvilke forventninger man har til andre mennesker. Som f.eks et innlegg for lenge siden hvor de fleste syntes at det var en selvfølge at stebesteforeldrene skulle stille som barnevakt. Det er liksom lov til å forvente og forlange alt mulig, men hvis en steforelder er engasjert og ønsker å stille opp på f,eks foreldremøter o.l..... nei da må de bare skjønne at det ikke er en selvfølge. Man skal altså hjelpe stebarnet med lekser hver eneste dag, men man kan ikke få bli med på konmferansetimene hvor bl.a. lekser diskuteres. Takk gud for at slike problemstillinger ALDRI skal bli min hverdag i mitt hjem. Mannen kan jeg jo ikke svare for....

[Anonym bruker]

Men i de tilfellene du skisserer er det den ANDRE forelderen som gjør noe. Her er det BARNET som vil være på besøk, ikke mor eller far som sier at "idag kan du være hos mor/far selv om du ikke trenger". Her er det barnets ønske som er i fokus. Barnet kommer på besøk, det er ikke mor som forventer at stemor skal hjelpe barnet med lekser! VELDIG stor forskjell.

 

Hadde det vært mor som hadde "tvunget" barnet til å være oftere hos far og hans kone så hadde jeg stilt meg helt annerledes til saken, men dette er et barn som er over 12 år og som dermed per def har rett til å bli hørt i samværssaker.

[Anonym bruker]

Ja, ser diskusjonen egentlig ender med å handle om no helt annet enn den startet med..

 

Jeg skjønner HI i den andre tråden, og hun ønsker på ingen måte å såre barnet med å få det til å føle seg lite velkommen. Dette er et "voksenproblem".

Det er et problem når den ene av foreldrene bare forventer at alt skal være greit for den andre.

 

En vil jo aldri si nei til barnet! Men det er noe med hvem som har ansvaret og hvilken avtale man har ang samvær. Man skal overholde disse avtalene. Det betyr ikke at man ikke kan være fleksible, men at man av og til kan være behjelpelig dersom hverdagne "skjærer" seg.

 

Min situasjon har blitt noe permanent, og jeg føler at gutten min aldri er helt hos faren sin siden han er hjemme hver dag likevel.

 

Og selv om enkelte har vanskelig for å forstå dette - det er ikke det at jeg ikke kan ha han hjemme. For min del kan han bo hos meg hele tiden. Men når han først skal ha samvær med sin far, så er det der han burde vært!

 

HI

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Ja har rett til å bli hørt, men har ikke rett til å gjøre akkurat som hun selv vil. Stor forskjell det også. Kanskje man da skulle ta en ny runde vedr samværet da? Og da må mor f.eks betale bidrag kanskje. Det er mange årsaker til en samværsavtale og i det tilfellet vi diskuterer så har kanskje ikke stemor lyst til å underholde barnet hver dag. Litt vanskelig å bare overse barnet når hun først er der kanskje. Og det å avskrive barnet, dvs fortelle barnet at det ikke passer er jo helt fyfy. Hvis stemor er hjemme på dagen er det kanskje fordi hun er sykemeldt? Har ikke moren et ansvar for å finne ut hvorfor barnet ikke vil være hjemme hos henne? Hvorfor er stemor den store stygge ulven her? Det jeg ikke skjønner i denne saken og mange andre slike diskusjoner er hvorfor det forventes at steforeldre skal finne seg i absolutt alt her i verden.....

[Anonym bruker]

Men er en sånn avtale best for barnet?? I mitt hode er det ikke det. Barn trenger en fast base, ett sted som er hjemme, hele tiden. Og vil barnet se den andre foreldren, vel, da må det avtales på forhånd, feks ved en samværsavtale, vanligvis annenhver helg og en dag i uka. DET tror jeg er det beste for barnet!

[Gjest Morn du]

Signerer LOTP 100%. *trykker på liker knappen*

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes selvfølgelig det burde bli tatt en ny runde vedr samvær, og om det er slik at barnet ikke vil bo hos mor må mor betale bidrag. Enkelt og greit. Både mor, far og stemor har et ansvar for å finne ut av hvorfor barnet heller kommer hjem til dem, dette kan disse tre (eller bare mor og far om stemor ikke vil blande seg) ta i fellesskap. Etter det kan barnet være med på et "møte" mellom familiene for å finne ut hva det er som foregår og hvorfor ikke barnet er hos samværsforelder under samvær.

 

Om det ikke passer så skal selvfølgelig barnet få beskjed, men om "det passer ikke" blir sagt og så går far eller stemor og slenger seg på sofaen, er ikke det god nok grunn. Samtidig går det jo an å aktivisere barnet, om man vil ha en liten pause så kan man jo spørre om barnet vil dra og handle for seg, fordi det ville hjulpet veldig mye. Fortell at de kan få en pakke tyggis eller en brus for bryet. Barnet virker jo til å gjøre alt det kan for ikke å være hjemme. Tenk om hun ikke har det bra hjemme, at hun blir slått eller lignende, så sier stemor at hun ikke vil ha henne hjemme hos seg den uken fordi hun trenger å slappe av. Da kommer stemor til å få kjempedårlig samvittighet.

 

Det forventes ikke at steforeldre skal finne seg i alt her i verden, det har iallefall ikke jeg ment. Jeg forstår bare ikke hva som er så galt med at barnet tydelig viser både trygghet og nærhet til hjemmet deres. Og hvor er far? Far kommer vel hjem fra jobb en gang også?

 

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig er en samværsavtale viktig å utarbeide, men det er jo tydelig at den nåværende samværsavtalen er feil! Lag en ny samværsavtale og finn ut hvorfor barnet ikke vil være hos mor. Barnet fortjener en plass som er hjemme hvor hun trives og er trygg, ikke en plass som er bestemt av mor og far på deling fordi det passer seg slik.

[Anonym bruker]

Om dere hadde lest hele tråden ville dere sett at min sønn er 5 dager hver andre uke hos faren og ikke 50/50. Synes ikke halvparten er beste for barnet! Og dette er hans faste base. Forøvrig er han også 12 år og meget selvstendig...

 

HI