Stebarn i huset hver dag (tema rappa fra krangle)

[*Pæreis*]

Til onfo, jeg har ingen stebarn:)))

[*Pæreis*]

Syns dere dømmer stemødre veldig jeg.

 

For nei, det er ikke slik at selv om man finner seg en partner med barn, så skal man godta å miste hele sin hverdag som barnløs.

 

Å jo, selvsagt skal far prioritere sine barn i første rekke. Men ikke i sin friuke.. Da må det være mulig å legge planer for litt voksentid ja.

 

Men hvor er mora til barna oppi dette?? Er det bare stemor som skal akseptere og bare godta. Kan ikke mora pass unga sine sjøl litt da??

Eller skal hun ikke ha noe tid sammen med barna sine hun da??

Er det ingen krav som stilles mor her?? Er det kun stemor som er vanskelig og slem, mens mor er sååå snill att, som får fri hver dag fra sine egne barn som hun selv har født til verden??

[Loglady]

Samværsordning eller ei, irritasjon eller ei - et ekte medmenneske behandler sine stebarn som man behandler sine egne.

For bottom line er: Hva skal formidles til barnet? "Du er ikke bestandig velkommen her. Du er velkommen til visse tider og på gitte premisser".

Det er jo dette som er sannheten.

Et barn forstår ikke begrenset kjærlighet.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jo seff minster hun sin rett som barnløs i form av at hun ikke kan stenge barnet ute av sitt egent hjem. selv om samværet tilsier at hun den dagen skal være hos mor.

 

 

hadde dette vært en trå om moren, så hadde nok moren fått høre det også. at det jo er undelig at barnet ikke er der.

 

personlig er min sønn alltid velkommen til meg. og hadde jeg hatt en kjæreste som mente noe annet så hadde han ikke vært min kjæreste mer

[Espoir]

"FRI2uke? det er jo ikke for at pappaen skal SLIPPE å være sammen med barnet at man deler på samværet. Samvær med barnet burde vel være det begge vil ha mest mulig av.

Barnet det var snakk om i det opprinnelige innlegget var 12 år gammelt, så det kan da ikke være spånt voldsomt slit for stemor at hun er der, heller.

Og jo, hvis man flytter sammen med et menneske med barn, så frasier man seg retten til å leve som barnløs. Det sier seg vel selv.

 

Det å legge planet for voksentid de ukene barnet skal være hos den andre, er noe man såklart må kunne gjøre, men det forhindrer ikke at barnet skal kunne komme hjem til sin far ellers, sånn etter skoletid og når det har lyst.

[*Pæreis*]

Hvilke foreldre er man som overlater til barnet å måtte vurdere hvor hun skal være??

 

Barn trenger faste rutiner og grenser for å føle seg trygge.

Et barn som bor hos far ene uka, og hos mor andre uka, burde man være klar til hvor hun bor. Og følge de fastsatte tidene til.

 

Joda, det finnes nok supermødre som klarer å ha huset sitt fullt av andres barn hjemme til seg støtt og stadig. Men folk flest gidder ikke det.

For uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så er alt så enkelt og råflott i teorien. Men det er barnet man må ta hensyn til. Å det gjør man ikke ved å la barnet gå att og frem på den måten. Og ikke ha grenser og faste rutiner.

 

Å det går ikke ann å si at nå gjelder debatten stemor, om den hadde handlet om mor så hadde nok hun også fått pepper.. Ehh.. Det blir jo bare for dumt da.. Ingen vits i å snakke med to tunger i en sak.

[:::) Frøken Velferdsrett]

to tunger i samme sak? selv om jeg mener at stemor gjør feil, betyr det ikke at jeg mener at mor gjør rett. men dette innlegget dreier seg ikke om mor, så derfor er det heller ikke vits i å kjefte på henne.

 

om man ikke gidder å ha andre barn hjemme hos seg støtt og stadig, burde man ikke være sammen med folk som har barn med andre en seg selv.

[Loglady]

At du synes kjærlighet er enkelt i teorien, men vanskelig i praksis, får bli din sak.

Flere skilte foreldre velger å bo nær hverandre, nettopp fordi barnet skal ha muligheten til å se begge når det ønsker, 50/50 eller ei.

Denne greneløsheten går som regel helt fint, helt til foreldrene får seg en partner som synes det er et jævla pes. Og da er spørsmålet: Er det partneren eller barnet man skal ta hensyn til?

Ja, grenser og rammer er viktig for barn. Der det er riktig å sette dem. Å gjerde inn kjærlighet er ikke det beste man kan gjøre.

[UnePune äntligen hemma!]

Nå har ikke jeg stebarn og håper ikke jeg får det heller(!), men...

om dett skulle ha vært slik det står i hovedinnlegget så håper jeg at jeg kunne ha gleda meg over at barna trivdes såpass godt hos oss at de ville være her mer. Synes heller ikke man har "rett" til å ha fri fra barna sine.

 

Sånn utenom denne tenkte situasjonen håper jeg alltid at huset vårt er et åpent hjem =)

[SusyQ]

Det viktigste du kan gjøre som stemor er å la barna føle at de alltid er velkomne i sitt fars hus. Som en påpekte øverst: 50/50 er ikke laget for at partene skal slippe barna sine 50 prosent av tiden. At din manns barn trives så godt hos dere er en tillitserklæring til dere begge. Om du tar det opp med din mann/hans eks/barn som et problem vil de med stor sannsynlighet -med rette!- føle seg ganske krenket.

Om du trenger tid til å slappe av, kan du ikke bare si det da? Og gå inn på soverommet med en bok/blad og hvile deg?

Du har nå en gang valgt en mann med barn, og det gjør ikke hverdagen noe bedre å ønske at du "slapp" dem oftere. Mer nyttig å gjøre det beste ut av situasjonen og være tydelig på egne behov (som behovet for å slappe av når du er sliten, uanvhegig av om barna er der eller ei.)

[SusyQ]

Og er helt enig med de over her. Om tråden hadde gjaldt mor til barna hadde jeg ment hun også måtte skjerpe seg, og i hvertfall snakke hyppig med sin eksmann om det var greit for ham at barna var der så ofte, event endring av samværtavtalen, event finne på mer med barna sine og ikke bruke eks som gratis barnepass.

 

MEN tråden handler om stemor, og sorry, som voksen kan man gjerne føle seg irritert over en situasjon, men å vise dette til barna er helt uakseptabelt. DU har valgt en mann med barn. DE har ikke valgt at foreldrene ikke bor sammen mer, og de har all rett til å føle seg like velkomne i begge sine hjem.

[Norwegian by injection]

100% enig med Isdronning.

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Orket ikke lese hele tråden, men leste HELE på anonym i går. Noe av greia er jo ikke at barnet er hos far hver dag, men hos stemor hver dag. Far er ikke hjemme og stemor hjelper derfor barnet daglig med leksaer o.l. Er det virkelig stemor sin oppgave hver eneste dag når man i andre sammenhenger som f.eks møter på skole o.l. er helt greit å ekskludere steforeldre?? Og hvis barnet er hos stemor + far hver dag... burde ikke da mor betale bidrag?