Stebarn i huset hver dag (tema rappa fra krangle)

[erteposen + 4]

Scenario: Din samboer har barna sine 50%, men de dukker opp nesten hver ettermiddag den uken de bor hos sin mor. De har det godt hos mor, og det er ikke snakk om omsorgsvikt.

 

a) dere har felles barn

du har ikke egne barn

 

Har en ikke uansett, både a) og , til å bli litt irritert?

 

Jeg har fire barn selv, og vet jo at får jeg bare et par times pause får jeg overskudd til å være en bedre mor. Spesielt om en ikke har egne barn, så må det da være helt greit å ha huset for seg selv de ukene far ikke har samvær?

[Espoir]

Nå har ikke jeg stebarn, men hadde ikke følt at jeg hadde "rett" til å bli irritert over at stebarna var i sin fars hus så mye de ville. Det er jo deres hjem også, for den fordelingen med 50 % her og 50 % der er jo ikke laget for at foreldrene skal få SLIPPE å være sammen med barnet annenhver uke.

 

[Mikkemafian]

Enig med Isdronning..

[*Pæreis*]

Ja, om man har delt foreldreansvar, så har man delt.

Å det er greit at barna kan få være der når far passer unga selv, altså utenom fastsatt samværstid. Men at jeg skal være nødt til å gi fra meg alle dager for at unga ikke kan respektere at man kan trenge litt pusterom, nei det synes jeg ingenting om.

 

Å hvordan kan man si at unga har det godt hos sin mor, om dem dukker opp til far nesten hver ettermiddag når det er mors uke også???

Med andre ord, mor har ingen av dagene med ungan sine, kun noen timer nå og da til middag og slikt??

 

Nei, her må man være konsekvent ja. For har man 50/50, så har man 50/50.

Å jo, det er fint med god kontakt med ungan sine, men noen regler må man ha ja. Så at unga kan få stikke innom nå og da selv om det ikke er fars uke, er nok greit, men ikke nesten hver eneste dag nei.

[Helverine]

Ja, da er det lov å bli irritert. Hadde ikke vært akseptabelt her i huset, for noen av partene. 50/50 er 50/50.

[Espoir]

Hvis det er greit for barnas mor bør det være greit for far og hans nye kone også. 50-50-prdingen er som sagt ikke laget for at (ste-)foreldrene skal få ^pusterom". Hvorfor må man ha mer pusterom fra det barnet far hadde fra før enn med det barnet far fikk med den nye konen?

[erteposen + 4]

Jeg er nok av det mer egoistiske slaget:) Jeg forstår godt at spesielt en kvinne uten barn synes det er rart at de kommer hjem til dere når en har lyst å slappe av etter jobb, ligge foran tv, lese bok og ha huset for seg selv uten mann og stebarn.

[Espoir]

Er nå det helt riktig at "50-50 er 50-50"?

Man kan jo være litt fleksibel og høre på hva barna vil også. Jeg trodde 50-50 var mest et utgangspunkt for å hindre for stor uenighet foreldrene imellom.

[Gjest 5 andre]

Jeg tenker mer på barna i det, jeg. Hvordan vil barna føle det hvis de vet at de ikke er velkomne i huset annet enn ved fars avtalte samvær.

 

Barna bør alltid føle at de kan komme til far når de måtte ønske dette. Med det mener jeg da selvfølgelig far. De bør ikke overlates til stemor uten at alle parter føler at det er greit. Så lenge far er hjemme bør altså døren være åpen slik jeg ser det.

 

 

[Helverine]

Det kan det vel være gode og ulike grunner for Isdronning?

Dessuten, hva er vitsen med 50/50 hvis ungene er kun hos den ene av foreldrene hele tiden? Hva med økonomi osv.

[erteposen + 4]

Jeg som mor hadde blitt veldig lei meg. Jeg forstår det siste også jeg da, siden det er deilig når eldstegutten er hos naboen og jeg og nr 2 kan kose oss litt alene. For meg er det stor forskjell om jeg har 1,2,3 eller 4 av gutta mine hjemme, og/eller om de eldste har med seg venner hjem etter skoletid.

[Solskinnsdag]

Vi har stesønnen min 50-50.

Jeg må si det er godt å ha noen dager "alene" bare oss når han er hos mamma`n sin, samtidig som det er godt når han kommer hjem hit igjen.

Så ærlig skal jeg være på det.

 

[Gjest sug lut]

En ting man alltid kan stole på: Steforeldre slutter aldri å skuffe. Samværsavtaler handler da virkelig ikke om hvem som skal få slippe å ha noe med ungene å gjøre. Kanskje er det litt dumt at ikke moren gjør mer for faktisk å være sammen med datteren når det er "hennes" uke, men det kan jo hende at det gjelder tiden før mor kommer fra jobb, siden det er snakk om ettermiddag. Men ærlig talt, egoismen har virkelig gode kår her.

[*Pæreis*]

Hvis det er greit for barnas mor?? Ehh, hun er jo den som alle fridagene hun. Når ungene løper over til far nesten hver ettermiddag også i fars "friuke"..

Nei ordningen er ikke laget for at fars nye kone skal få fri, men ordningen er laget for at barna skal få like mye tid til hver av sine foreldre. Noe jeg ikke kan si at dem får ved å være til far hele tiden.

 

Om jeg hadde vært steforeldre, så har jeg akseptert at mannen hadde sine barn til samvær, eller heltid for den saks skyld også. Men de helgene da som er mors helge, hadde jeg faktisk forlagt å få de helgene uten barna ja.

Har ingenting med at ikke er glad i barna eller slikt, men ja, man må kunne legge planer de ukene man ikke skal ha barna, uten å måtte avbryte pga barna.

Ikke alle planer man legger for fristund sammen som voksne, skjer utenfor heimen.

 

Det er ikke slik at selv om man finner seg en partner med barn, så mister man all rett til fristunder, eller lov til å bli irritert, eller si sin mening og bli hørt.

[Gjest]

Nei, det synes jeg ikke, uansett om man har egne barn eller ei.

 

Men, om man har planer, skal ut el.lign må det gå an å gi barnet (eller den forelderen som egentlig har samvær) beskjed om at nå passer det dårlig med besøk.

 

En ting er å synes det er godt når huset er tomt en gang i blant, noe annet er å mene at når barnet er hos den andre forelderen skal det ikke komme hjem til oss.

 

Jeg tror jeg hadde blitt glad om barnet ville hjem til oss ofte, det hadde jo vært et tegn på tillit og trivsel. Det er mye viktigere for meg å se at barna har det godt hos oss enn å ha "pause" fra dem.

 

Men, nå har jeg bare mine egne barn, og fra dem får jeg den fritiden jeg trenger etter at de har lagt seg om kveldene og gjennom barnepass en kveld i ny og ne. Så det er egentlig en problemstilling jeg ikke kan sette meg helt inn i.

 

Vil tro det er mye værre for mammaen til denne jenta, som gang på gang opplever at hun ikke vil komme hjem til henne. For dem som får "ekstra besøk" ser jeg ikke helt problemet.

[Gjest sug lut]

Jo, man mister faktisk retten til å sette seg selv først. Den mister man forøvrig også ved egne barn.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kan forstå at dersom man ikke har barn selv, så er det nok en stor overgang å gå fra 50-50, til 100 uten at man egentlig ikke var klar for det. MEN, dette er ting man bør vurdere før man går inn i et forhold hvor den ene parten har barn fra før.

Det hadde vært helt utenkelig for meg å tro at min samboer ville syns det var rart om min datter var hjemme hele tiden. Hun bor her, og er hos faren sin på samvær. Hadde vi bodd i sånn avstand at hun kom hjem til oss når hun egentlig var hos faren hadde jeg blitt noget sur om samboeren min skulle syntes det var dumt. Men klart, nå har vi felles barn også, så vi har barn 24/7.

[Helverine]

Nettopp, Pæreis!

[Gjest amandine]

Man har kanskje lov å bli litt oppgitt og irritert, men man har overhodet ingen rett til å si det høyt! Og man har ikke lov til å la det skinne gjennom! Det hører med til å være voksen, og har man mann med barn fra før så kan det da ikke komme som noen bombe, akkurat! Barna har like mye et hjem der i huset som alle andre som bor der.

Skal gjerne innrømme at hverdagen som stemor inneholder utfordringer, men det kommer aldri for en dag. Det har jeg ikke lov til! Det er ikke min ekstradatters valg at ikke hennes mor og far bor sammen, men det er mitt valg at jeg er gift med hennes far. Hun har ikke valgt to hjem, hun har ikke valgt hverken stemor eller stefar, men vi er deler av livet hennes like fullt. Av og til ønsker jeg moren hennes dit peppern gror, men jeg sier ikke det heller høyt. Jeg har gjort mitt valg, da jeg satset på faren hennes valgte jeg også henne.

[Gjest sug lut]

Man kan faktisk ikke kreve å mene noe om at ens partner har barn, det er en gitt forutsetning.

[Gjest sug lut]

Det er ikke rart det er mange eventyr om onde stemødre, gitt. Har dere som mener man har lov til å bli irritert, en avtale med barnets far om å SLIPPE Å SE BARNA HANS mer enn samværsprosenten tilsier, altså? Hva om prosenten endres, hva om den faktisk MÅ endres, hva om dere skulle stå i fare for å ende opp med 80-20 eller faktisk 100%, mener dere da at dere har lov til å sette foten ned, lizzom? Stakkars unger som har voksenpersoner rundt seg som utelukkende tolererer dem den pålagte tiden.

[*Pæreis*]

Nå er det ikke alltid det beste for barna at dem får bestemme slikt selv heller da.

 

Jeg blir litt tankefull av hele denne "scenarioen" som er beskrevet over her.

 

For nå tenker jeg.

*Hvorfor lar mor barna sine reke over til pappa hver dag også i sine uker?? Burde hun ikke finne på noe sammen med barna sine de ukene hun har dem?

*Eller er det slik at barna ikke er ute om dagene, men heller stikker over til pappa hver gang mamma sender dem ut?

*Eller er det omsorgsvikt fra mor, at hu er glad barna er hos far nesten hele tiden?? Men hun benytter seg av såkalt 50/50 for å ikke tape barnetrygd og måtte betale bidrag. ???

 

For ja, den er jo grei den at enkelte syns det er greit at ens partners barn kommer hver dag, enda de skal være der bare 50%.

Men jeg tør å innrømme at så gjestemild er ikke jeg, og heller ikke så storhjertet. For jeg vil faktisk ha noen dager fri fra ungene jeg. Om det er våre eller "dine" barn.

Å har jeg ingen barn selv, så er faktisk ikke barna mitt ansvar. Å selv om jeg finner en mann med barn, og aksepterer at dem har 50/50, så betyr ikke det at jeg må akseptere å gi fra meg hele 100% av min fritid til hans barn. I såfall burde far vært tydelig på det fra starten av, at han hadde det hele og fulle ansvaret for barna.

 

Men hvorfor kaller dere det 50/50, når det er 100/0 ??

For derre 50/50 er ikke et ord man har funnet ut for at det skal høres så råflott ut bare..

Det er liksom et poeng i derre 50/50 fordelinga. Og som regle så betyr 50/50, faktisk 50/50..

[Gjest sug lut]

Reke over til sin far? Jøsses.

 

[*Pæreis*]

Det er stor forkjell på om man har ansvaret 100%, enn om man har 50/50, men må ha 100% uansett.

 

Om situasjonen er slik at den endrer seg til 80/20, så innretter man seg gjerne etter det.

 

Men når man har 50/50, og leverer barna fra seg til mor etter endt uke, så regner jeg virkelig med at da skal unga være der den neste uka da. Det er det man er forberedt på.

 

Enn om jeg planlegger party med mine venninner og har det veldig travelt og vasker og ordner for dette partyet, den uka barna skal være hos far. Skal jeg bare godta at barna kommer rekende inn som det passer dem da??

 

Nei, i såfall får far ta unga sine selv ja.

 

Å dere må bare kalle meg den onde stemor, men ja, selv om man har barn, så er det faktisk lov å prioritere seg selv litt ja.

[Gjest]

Flytter du sammen med enn mann som har barn fra før, aksepterer du samtidig at barna hans alltid vil komme før deg. Slik er det, og slik skal det være. Har du større vansker med å akseptere stebarn enn du har med egne barn, burde du aldri blitt stemor i utgangspunktet.

 

Skal et barn måtte føle se uønsket hos sin far i "mors uker" fordi stemor ønsker alenetid?

 

Og hva om samværsordningen endres? Skal stemor da i tilfelle ha uttalerett fordi hun ikke ønsker å ha barna mer?