plastblomst♀♂♂ Skrevet 6. januar 2010 #1 Skrevet 6. januar 2010 Er det vemodig på noen måte å ikke skulle være gravid igjen og ha en nyfødt i huset, eller synes dere det er deilig at dere ikke skal være gravide mer, slippe fødsel osv. Vi venter nr. 3 nå, og det blir sannsynligvis den siste. Nyter ikke graviditeten slik som jeg burde, selv om jeg ikke har noen store plager. Gruer meg noe fryktelig til fødsel, og er mye bekymret for den lille i magen. Tenker egentlig at jeg er glad for at det er siste gangen, men lurer på om jeg kommer til å tenke annerledes senere. Jeg synes også at nyfødt-tida går alt for fort, og har lyst til at den skal vare lengre.... Hvordan tenker/føler dere om det?
♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀ Skrevet 6. januar 2010 #2 Skrevet 6. januar 2010 Har to, en av hvert kjønn med 15 måneder mellom er er ferdig!!! Jeg ser slik på det at jeg kommer til å savne gravidmage, føde og spedbarn uansett hvor mange barn vi hadde fått. En gang må en jo stoppe uansett.....
Fire småtroll Skrevet 6. januar 2010 #3 Skrevet 6. januar 2010 Er veldig delt der.. Nå har jeg fire barn og har blitt 35 år, så nå er det defininivt stopp for min del. Har hatt ganske plagsomme svangerskap og dramatiske fødsler, så er på mange måter glad jeg ikke skal gjennom det igjen. To av barna har også hatt kolikk og jeg har slitt med amming og gjentatte brystbetennelser (har litt for trange melkekanaler og voldsom melkeproduksjon), så er egentlig glad for at det ikke blir flere spedbarnsperioder også.. Men så er det jo alltid et men da Det er vemodig at jeg aldri skal kjenne kriblingen i magen ved en positiv graviditetstest igjen, aldri kjenne en liten en sparke inni der. Særlig første timene etter fødsel er det vemodig å ikke skulle oppleve igjen, det å ha et helt nytt lite nurk ved siden av seg i senga. Lukte, kose, kjenne og bli kjent, akkurat det er jo en helt magisk opplevelse. Så jeg er litt delt selv om jeg er helt sikker på at jeg ikke skal ha fler, neste spedbarnsperiode for meg blir som bestemor, og jeg ser frem til det altså
shari_z Skrevet 6. januar 2010 #4 Skrevet 6. januar 2010 Jeg har mest sannsynlig fått mitt siste barn. De to første svangerskapene var ikke lett og diverse grunner. Det siste var mye lettere (og 7 år senere) og jeg koste meg i hjel. Visste ikke da at det var det siste, og jeg er glad for at det gikk som det gikk. Jeg er lei meg på en måte at jeg ikke lenger skal gå gravid (elsker deg, selv om det har vært vanskelig 2 av 3 ganger), ikke lenger lukte en nyfødt baby (deilig!!!), ikke lenger få se enda et barn vokse opp og utvikle seg. Men på den andre siden, så har jeg fått to av de deiligste barn i hele verden, som er heldigvis friske! (Første barnet ble dessverre dødfødt.) Jeg er så fornøyd med mine barn, selv om eldste er litt hyper og oppførselen er ikke alltid topp - de er *mine* og jeg elsker dem! Så heldig jeg er som har disse to. Så for meg er det litt både/og. Skulle gjerne fått flere, men er også fornøyd med de to friske jeg har.
januarbarna? Skrevet 6. januar 2010 #5 Skrevet 6. januar 2010 Jeg skal sannsynligvis ikke ha flere barn, da jeg er 38 og singel. Tenkte siste gang jeg var gravid at dette kanskje var siste gangen, men klarte ikke å ta det inn over meg. Jeg hadde en slags følelse av at det skulle bli en siste gang til, så jag tok på en måte ikke farvel med det. Hvis jeg mot formodning skulle få et barn til, vil jeg nyte hver dag som gravid, og liksom avslutte det kapittelet i livet, om du skjønner. Klarer ikke å gi bort klærene som ungene har vokst ifra, så innerst inne ønsker jeg nok et barn til, men når det går en kule varmt med de jeg har, er jeg sjeleglad jeg ikke har flere Hadde jo vært noe annet med en far som hjalp til, da.
plastblomst♀♂♂ Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #6 Skrevet 6. januar 2010 Vi venter gutt nå, men jeg har problemer med å gi bort babytøyet til eldste som er jente. Og jeg har aldri problemer med å kvitte meg med ting vi ikke trenger lenger ellers.... Føler at det er så mye minner i tøyet:)
meg & to små vampyrer Skrevet 6. januar 2010 #7 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er veldig lettet for at jeg ikke skal gå gravid igjen eller føde igjen. Det er jo selvfølgelig kos med graviditet, men husker veldig godt oppkast mange ganger daglig til uke 20 f.eks. eller den konstante utmattetheten, eller riersmerter. he he:) Vi er i en situasjon der det er veldig lite prevensjon vi kan bruke også, så vi har gått mer drastisk til verks. Og da mannen min måtte i ilden fant vi også ut at han har vært 50% steril uten å vite om det.. Da vi fant ut det så føltes det enda mer heldig at vi har to fine og sunne barn:)
Surfinia Skrevet 6. januar 2010 #8 Skrevet 6. januar 2010 Vi har to, en gutt og en jente, og er gaaaanske sikker på at det ikke blir flere, men det er litt vemodig å tenke på ja. Jeg synes det var supert å være gravid, men har hatt to forholdvis drøye fødseler og ganske kraftig fødselsdepresjon etter begge fødslene så det burde vel være grunn god nok for å stoppe her, men skulle gjerne vært gravid en gang til ja....... Får drøye litt med den endelige avgjørelsen har ei på 8 mnd og en på 2 år og 3 mnd, så akkurat nå har vi i allefall nok med de vi to vi har.
♥3nydeligebarn♥ Skrevet 6. januar 2010 #9 Skrevet 6. januar 2010 Vi fikk tredjemann i mars,jeg hadde ett H... sv.skap så jg er utrolig gla jg ikke skal igjennom d igjen... og klarte desverre ikke kose meg omtrent noenting,noe jg håpet jg skulle siden d er siste.Var bare bekymringer hele tiden,og hver kontroll var d noe nytt som ikke var som d skulle. så mitt sv.skap var bare 8mnd m bekymringer,redsel og veldig dårlig helse ;( er ekstra tøft når du har 2 til som krever deg..Jg blei satt igeng uke 35+3 så da blei d nye bekymringer,men fødslelen gikk kjapt og greit 1t40m og tassen var liten men sterk.trengte litt ekstra oksygen og varme,så lå i kuvøse ett døgn.Men vi kom hjem etter 4 dager,måtte tvangsmatet i 4 uker hver tredje time (fra du begynte matinga) så noen ganger brukte vi 2 timer på å få i han 20ml,da var d bare en t så på igjenn.. så d var en utrolig slitsom periode di første mnd,m mating å passe på at han holdt varmen osv.. pga sv.skapet blei jg utrolig redd og tullete for han så måtte sjekke han i eninga,klarte ikke sove om natta.måtte passe på at han pusta osv.. så jg må inrømme at jg kosa meg ikke noe særlig før rundt 4mnd alder,da klarte jg å roe meg å slappe av.. og nå har han blitt 9mnd og skikkelig matglad og jeg storkoser meg,er så gla vi valgte å få en attpåklatt ;0) Jeg kan til tider føle d litt vemodig at d går så fort,men jg ville aldri skrudd tilbake tida nå. Er jo så herlig m den lilletassen som prøver si mamma/pappa/hei/nei og den herligste latter og smil ;0) Han er jo prematur så er litt sein han ruller seg bare rundt og snur 180 grader,så han er jo veldig baby enda men d syntes jg bare er greit.Di vokser fort nok ;0) jeg sitter med en helt annen følelse i dag enn etter di 2 første,nå føles vi komplett ;0) og jg synes ikke d er trist å ikke skulle være gravid eller ha spebarn igjen,jg gleder meg bare fremtiden å se hva livet har å by på ;0) eneste jg synes er litt trist er at jg ikke klarte å kose meg i sv.skapet eller di første mnd av minstens liv. Men d får man desverre ikke gjort noe m nå,og vi tar d igjen tilgangs nå ;0) Uff detta blei langt å sikker ikke veldig spennende lesning... Men masse lykke til m fødsel og spebarnstid,kos deg masse ;0)
Grigri m/3 gutter Skrevet 6. januar 2010 #10 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er overlykkelig for å slippe å gå gravid flere ganger. Bekkenløsning og vond rygg og hjelpesløsheten frister ikke til gjentakelse nei. Angst for å føde, min alder, antall barn vi har til nå er også med i betraktningen da. De koselige tingene med å være gravid ble overskygget av de negative for min del(i ettertid, ikke der og da, jeg syntes jo det var kos å kjenne spark osv), så jeg kommer ikke til å savne det. Syns dere som er så glade i å gå gravide er heldige (og tøffe, hehe), måtte dere få mange barn og befolke verden!
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #11 Skrevet 6. januar 2010 Jeg syns det er herlig. Syns det er mye større stas med store barn enn med skrikete babyer Gleder meg til 3-åringen er helt ferdig med bleier, så er vi forbi det stadiet også...
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 #12 Skrevet 6. januar 2010 Jeg har 4 barn og er 34år, og er glad jeg er ferdig. Nå får noen andre ta over å befolke verden her.. hehe Nei, syns egentlig det er godt å vite at jeg ikke skal gjennom derre flere gang. Men kjenner jeg blir litt babysjuk når jeg ser små nye bebisser. Men det er så kjekkt å låne, så kan jeg bare levere tilbake når bebissen har bæsja på seg, eller blir grinete.. hehe Ser frem til at unga skal bli store nok nå å kom sæ ut av huse, å til å gi meg barnebarn jeg.. ))
erteposen + 4 Skrevet 6. januar 2010 #13 Skrevet 6. januar 2010 Jeg trodde et tungt tvillingsvangerskap og en tøff start for babyene skulle få meg til å føle at nå er det nok. Det er nok, selv om mannen min er troende til å ønske en til. Uansett kjenner jeg på følelsen av at det er siste gange vi har sånne små i huset, at klærne blir gitt bort denne gangen, utstyret donert til et kvinnesenter osv. Vi tar vare på noe, men ikke så mye som om vi skulle få et barn til. Vemodig, og sånn vil det alltid være for meg.
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 6. januar 2010 #14 Skrevet 6. januar 2010 Finnes ikke vemodig, den siste graviditeten var såpass kjip at jeg er glad vi har en fra før av, ellers hadde det blitt enebarn. Vannet gikk i uke 23, måtte ligge i 5 uker før fødselen startet og jeg fikk prematur. Måneder på sykehus og nerver i høyspinn sammen med dårlig samvittighet over storesøster som aldri fikk mamma hjem. Den første babytiden er koselig men slitsom, gleder meg til hun blir litt eldre (men siden hun da er prematur så har jeg på en måte hatt en nyfødt i snart 5 måneder nå).
GreitÅVæreAnonym Skrevet 6. januar 2010 #15 Skrevet 6. januar 2010 Føler meg veldig ferdig med flere barn nå. Jeg er så heldig å ha fått 3 velskapte barn. Blir nesten fysisk syk av å tenke på graviditet og fødsel og tenker "stakkars" når jeg ser andre gravide. Siste svangerskap var helt forferdelig både fysisk og psykisk, så det frister IKKE til gjentakelse. Det er derimot en ubeskrivelig herlig opplevelse i det ungen er født og man har dem i armene for første gang. Det kan være en litt vemodig tanke. Men akk, det er såå mye å henge fingrene i og følge opp når man har 3 barn. Og det koster penger og tar plass, så ja, føler meg veldig veldig ferdig..
Elletuppa Skrevet 6. januar 2010 #16 Skrevet 6. januar 2010 Hat fire bare, men kjnner av og til at det er vemodig MEN det blir ikke flere uansett. Skal følge opp de man har, har tid til alle, kles vask osv. Kjenner å når vi har besøk av folk med helt små barn er vi er ferdig med baby tiden. Tenker å litt slik at vi har fire flotte barn, er sosiale, hjelpsommen, aktive med idrett, begge på ungdomsskolen gjør det kjempe bra på skolene, de to små er en berikelse både for oss som foreldre og de to eldre søskene.
Minnie Mom Skrevet 6. januar 2010 #17 Skrevet 6. januar 2010 Vi har to barn (en av hvert kjønn) og jeg føler meg veldig ferdig. Var åpen for tre, men ikke nå lenger. Vi har nok med to barn i hverdagen. Jeg føler ikke noe babysavn eller noenting når jeg ser andre babyer. Ønsker ikke å være gravid selv om mine to var veldig greie. Nå er min kropp bare min, jobber med å få den som jeg ønsker.. ) og vil ikke være gravid mer. Deilig følelse når man vet at man er fornøyd med de barna man har.. )
Gjest mamma til 2 prinsesser:) Skrevet 6. januar 2010 #18 Skrevet 6. januar 2010 Vi skal ikke har flere barn, det er en herlig følelse å være ferdig..glede oss og konsentrere oss over de 2 nydelige jentene vi har:) Jeg synes 2 er perfekt...da har vi en hver å passe på når vi skal noen plass foreks. Jeg savner å føde da hehe.. men thats it..men om jeg så hadde fått 3 barn så vill jeg savnet det fremdeles..kan ikke få en haug med barn bare fordi jeg vil gjennoppleve en fødsel:)
PAVEEL Skrevet 6. januar 2010 #19 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er FERDIG! Aldri skal det bo noen i magen min igjen. Savner ikke en ting med tanke på svangerskap og spebarnstid! Gleder meg bare til å se ungene vokse opp nå jeg:) JIPPI!!!
Ioren Skrevet 6. januar 2010 #20 Skrevet 6. januar 2010 Har et barn og er absolutt ingen vedmodsfølelse her i gården! Jeg elsker å være mamma til en som er eldre enn en baby, trivedes ikke i nærheten av så godt som nå i mammarollen da mini var baby. Klart jeg var og er glad i ungen, men jeg trives 10000 ganger bedre som mamma til litt eldre Hadde et svangerskap som var tungt og kjedelig pga bekkensmerter og en fødsel som gjorde at jeg ALDRI skal føde igjen, ferdig med den saken! Ergo - et barn - thats it Og vi er lykkelig enige om det både jeg og mannen. Og nei, jeg gidder ikke å diskutere med de som mener at "ååå.stakkars-enebarn-bla-bla-bla"
Mille** Skrevet 6. januar 2010 #21 Skrevet 6. januar 2010 Ikke vemodig på noen slags måte. Har nettopp blitt tante, og det er utrolig kos. Holder for meg. ;o)
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #22 Skrevet 6. januar 2010 Vi har en gutt og en jente og jeg blir ganske trist når jeg tenker på at jeg aldri mer skal kjenne spark i magen eller amme flere barn. Vi ønsker osss terkt flere små men grunnet mitt forhold til dette med svangerskap og fødsel blir det ikke flere. Samtidig er jeg glad dette var siste gangen når jeg tenker på alt det jeg ikke holder ut som hører med svangerskap og fødsel. Heldigvis kan vi jo få flere barn på andre måter, men jeg må nok gjennom en prosess med meg selv før jeg helt infinner meg med situasjonen!
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #23 Skrevet 6. januar 2010 Jeg har 2 og er FERDIG. Jeg kommer ikke til å savne å være gravid og jeg kommer ikke til å savne spedbarnstiden. Jeg er så glad for at jeg slipper det igjen, så da må jeg jo være ferdig...he he.
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #24 Skrevet 6. januar 2010 Hehe Hvorfor i all verden skal man måtte forsvare hvorfor å ha enebarn ovenfor andre da! Kjenner meg ellers godt igjen i det du skriver! Har to nydelige "enebarn" og trives og bedre og bedre i mammarolen etterhvert som de blir litt større
jeg fant firkløvern Skrevet 6. januar 2010 #25 Skrevet 6. januar 2010 Vi er nok ferdige med å få barn, og vi har vært så heldige å få 4 stk. Jeg har en merkelig følelse med det... er litt lei meg for at jeg er ferdig med den delen av livet mitt, om dere skjønner. For meg har det vært spenning i det å bli gravid, vente på barnet og alt det.. selv om spesielt siste svangerskap var tøft. Men jeg synes det er trist at den perioden av livet er ferdig, selv om jeg gleder meg over der vi er nå. Se barna vokse osv... Kjenner jeg missunner noen som ikke er begynt enda, samtidig som jeg syns det er godt at vi også er ferdig Ja, altså en miks kombinasjon. Alt i alt så er vi heldige som har fått friske barn!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå