Gå til innhold

lyst å uføretrygde meg!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er 35 år. Jobber i bhg og har sinnsykt vondt i beina.

 

Jeeg greier snart ikke jbben mere.

 

Har srter i beina og plages mye med dette.

 

Har lyst å bli uføretrygdet.

 

Tjener i dag 12000 kr netto pr mnd, har 60% stilling.

 

Mon tro om jeg kan få innvilget???

Hvor mye penger hadde jeg evt fått??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

kan man gå rett på ufør da? må man ikke være sykmeldt i et åre først? prøve å jobbe? tilrettelegge? og om det ikke går etter et år blir man ufør.

Skrevet

Siden du er så ung vil vel NAV først forsøke å omskolere deg. Barnehage er tungt, spesielt om beina svikter, men det finnes tusen andre muligheter. Tenker du kanskje ikke har utdanning, siden du ikke nevner det? Da kan du jo ta en utdanning gjennom rehabilitering og få en annen karriere.

 

Uføretrygd av et grunnlag på 12 000 blir ikke så mye. Er litt usikker, men tror du får 80 eller 60% av lønna.

Skrevet

For å kvalifisere til tidsbegrensa eller varig uføretrygd må du ha en diagnose, for det første.

Dernest skal alle andre alternativer prøves ut (sykmelding, attføring, tilrettelegging av arbeisplass, bytte av arbeidsplass, omskolering m m) for å se om noe kan bedre situasjonen din.

Uføretrygd gis kun til personer som ikke har tilstrekkelig utbytte av behandling til å kunne komme i jobb igjen.

Skrevet

Har du virkelig LYST til å bli uføretrygdet???

 

Selv sliter jeg med masse, sterke smerter rundt om i kroppen (kronisk muskelsmertesyndrom)

 

Har vært inni systemet i flere år, men har absolutt ikke lyst til å bli ufør! jeg VIL ut i en jobb som jeg kan klare!

 

Først må du være sykemeldt lenge nok for å komme på rehabilitering, og så må du da prøve ut div.. Kanskje du må innom yrkesrettet attføring..

 

Alt dette, så KANSKJE du klarer å bli uføretrygdet..

 

Om du da blir uføretrygdet så får du iallefall ikke utbetalt noe mer enn du tjener pr i dag. De beregner hvor mye du får utbetalt som 60% av din nåværende lønn.. Ellers har de minstegrensen på rundt 9000 om det ikke er enda mindre.. (Er det jeg får utbetalt i mnd..)

Skrevet

...og jeg vil legge til; tro meg, du vil ikke bli uføretrygdet.

 

Det er ensomt å tilbringe dagene hjemme mens alle du kjenner er på jobb. Jeg har gått hjemme i over ti år nå pga helsetrøbbel, og jeg bytter gladelig min tilværelse mot det å kunne gå på jobb og TJENE egne penger, framfor å ta imot støtte fra staten.

 

 

Skrevet

Takk, MinaW :o)

 

 

Skrevet

Hva med heller å forsøke å få en annen jobb eller å finne ut hvorfor du har vondt og om noe kan gjøres med det.

Skrevet

Dersom det bare er beina du sliter med så tviler jeg på at du blir uføretrygdet. De kommer heller til å prøve å sette deg i en annen jobb som du ikke belaster beina dine og går så mye.

 

Det er ikke lett å få uføretrygd. Min samboer har alvorlig nakkesleng skade etter en bilulykke og han slet lenge med å få uføretrygd. Dette selv om han ikke kan ta noen jobber. Med denne typen skade er det uhyre vanskelig å tilrettelegge arbeidet og legene sier han vil være slik for resten av livet.

 

Tro meg, du vil ikke bli uføretrygdet. Det er ikke moro å sitte der uten mulighet for å jobbe å tjene dine egne penger. Det er heller ikke mye penger du får som uføretrygdet!

 

Snakk heller med legen din og nav å prøv å komme i et opplegg hvor de kan omskoleres eller noe slikt.

Skrevet

Hei g takk for svar.

 

Lyst og lyst.

Jeg har lyst forde jeg ikke vil gå i en jobb som bedfører å ha store smerter.

Det er tungt.

 

Jeg er omsorgsarbeider, så jeg kan jobbe bla på alders og sykehjem, men det er vel temmelig lite aktuelt!!

 

Jeg har ikke hode til å ta en utdanning, som går på kontor eller noe slikt. Jeg har aldrig hett annet enn NG og knappest en G i musikk på u-skolen.

Jeg fikk fagbrev som omsargsarbeider med ett nødskrik.

Jeg har ikke hverken engelsk eller mattematikk etter u-skolen, og har ingen studiekompetanse eller noe........ Så noe skolegang, nei det er vel uaktuelt.

 

Dessuten har jeg ett barn, og nettopp byget hus og har høy gjeld og har ikke råd til at jeg blir uten inntekt.

Men vi greier oss dersom jeg får 10 000 kr ut hver mnd.

 

Nå skal jeg til både fysioterapaut og ortoped, står på venteliste til utredning.

 

Er 170 cm og veier 110 kg. Dette er nok årsaken til problemet.

Har gått ned 13 kg, men beina blir bare værre...........

 

Begynner å innse at jeg nok kommer til å gå med store smerter resten av livet :(

 

Skrevet

Det er et laaangt lerret å ble å bli uføretrygdet. Du må nok regne med å prøve ut mange andre typer arbeid først. Man kan f.eks. jobbe på kontor selv om man har vondt i beina!

 

Og økonomien kommer til å bli elendig som uføretrygdet, det kna jeg live deg.

 

Har du forsøkt behandlig?

 

Du må seriøst få den uføretrygdninga ut av hodet. Det er ALLER siste løsning.

Skrevet

Da synes jeg du skal forsøke å gå kraftig ned i vekt aller først. Kom deg i form, så kan det tenkes at det meste blir lettere (bokstavlig talt!).

 

Skrevet

Du vil ha UFØRETRYGD fordi dere ikke har råd til at du går uten inntekt?! Kjære deg!

 

Jeg har forståelse for at du har smerter, men det er KUN hvis disse smertene ikke kan forbedres at du kan kvalifisere til ufør. Å motta den type trygd er ingen "lett utvei" fordi du ikke var skoleflink, eller misliker jobben din!

 

Jeg blir faktisk ganske provosert!

Skrevet

Nå er jeg sikkert skikkelig slem mot deg, men synes du har en elendig innstilling!

 

Du VIL ha uføretrygd fordi du ikke var flink på ungdomsskolen og så vidt klarte fagbrevet? Tenk så deilig om du endrer holdningen din og skaffer deg omskolering slik at du kan få studiekimpetanse/realkompetanse også utdannelse og tjene det dobbelte (eller mer) av hva du gjør i dag. Betalt utdannelse til og med!

 

Med din innstilling kommer du ingen vei.

Skrevet

Blir skikkelig provosert av sånne som deg! Det finnes plass i arbeidslivet for folk med vondt i beina, men du vil heller bli uføretrygdet, slik at vi som er i arbeidslivet skal finansiere huslånet ditt med skattepengene vi betaler. Du må virkelig være lite intelligent hvis du ikke tror du tror du ikke har hode til å fungere i noen form for kontorjobb.

Skrevet

Det som forundrer meg, er at en person som skriver så mye feil som deg, kan jobbe med barn. Er dette et seriøst innlegg?

Skrevet

For det første så er det vel ingen som har lyst til å uføretrygde seg hvis det ikke gjelder annet enn latskap.

De som er uføretrygdet pga virkelige grunner vil garantert ut i jobb igjen!

Så kom deg opp av sofaen, pakk vekk potetgullposen og gjør som oss andre.

Har ei venninne som har ME, og er forståelig nok uføretrygdet, men hun vil så gjerne. Sånne folk som deg er grunnen til alle diskusjoner i regjeringen om å få ned sykefraværet!

Latskap er det. Få av deg fettet og slutt og klag!

Skrevet

Ok. La meg tenke.

 

Du har kjæreste, men han er gift, vil ikke forlate kona som er gravid, man han er ikke faren.

Du vil hjemmeligholde ditt 5. barn så lenge som mulig og er 17 uker på vei.

Du vil uføretrygdes.

 

Si meg, kjeder du deg så veldig?

Skrevet

Ha-ha:-D Sikkert samme dama som så Guds skjegg i en sky og lurer på om bikkja kan hete Pål!! ler meg ihjel:-D

Skrevet

Får man ikke penger fra NAV når man får omskolering? Pluss stipend/lån? Tror nok du får ti tusen i mnd og kanskje mer som student. Og alle kan lære. Du må jo ikke sitte på kontor. Du kan jo bli noe helt annet. Eller du kan rett og slett investere i noe partygreier og bli konsulent? Alle jeg kjenner som driver aktivt med det tjener godt. :) Og da styrer du hverdagen selv. Men du MÅ ned i vekt, det er helsa di, livet ditt det er snakk om. Det er farlig å gå sånn. Får du ikke hjelp av fastlegen til det?

Skrevet

..Det er dessuten inget problem i dag å få god hjelp og oppfølging dersom du skulle prøve omskolering, HI. Har gått mye på kurs/skole i voksen alder, og alle skal være med hele veien. Sannsynligvis vil du kunne få din egen tid med en lærer for å gå igjennom alt for å være sikker på at du forstår det. Hvis du tør å innrømme for noen voksne, face-to-face, at du sliter med skoleoppgaver. Så det må du ikke tenke på, og ihvertfall ikke være noen grunn til uføretrygd istedenfor omskolering!!

 

Gå til legen. Be om hjelp.

 

Og minn degselv på at det sitter MANGE mennesker der ute som er syke, lever med smerter o.s.v. som ikke får uføretrygd engang!! Personlig har jeg måttet sloss med både leger, nav og det som er for å få hjelp når kroppen svikta... Vel...nå er jeg arbeidsledig!! Og har fibromyalgi...har ikke klart å jobbe på nesten to år nå....dagpenger var det beste jeg kunne få, hvis jeg skulle ha penger. Selv om dette her fryktelig feil måte å gjøre det på, så har jeg heldigvis fått forståelse fra nav, og blitt satt på noe tiltakgreier, så ikke pengene mine skulle forsvinne. HELDIGVIS! Og det er på grunn av sånne som deg, som gir opp, vil utnytte systemet, at jeg og mange andre ikke kan få den hjelpen og assistansen vi trenger.

 

Det finnes hundre andre alternativ før uføretrygd.. Det er bare uføretrygden som "går av seg selv" etter det er blitt vedtatt. VIL du gjøre noe med livet ditt, p.g.a. beina dine gjør vondt, så må du først og fremst gå til legen. Få deg undersøkt skikkelig. Henvist til ernæringsfysiolog. Akupunktur kan for noen være hjelpsomt. Gode joggesko, og en avslappet gåtur.

 

Utbetalinger på trygd fra nav, regnes 66% av opprinnelig inntekt. Så du vil ikke få noe særlig med penger, dersom du blir til slutt uføretrygdet. Det skal jo ikke lønne seg å ikke jobbe..

Skrevet

Jat du tenkt på å begynne å trene? Fedmeoperasjon? Jeg vet det er drastisk det siste, men kanskje det er dette som skal til?

Jeg er selv stor og tung, men da jeg begynte å trene gikk mange vondter vekk selv om jeg ikke har gått nevneverdig ned i vekt enda:)

Men treningsvanen er så flott!!

 

I tillegg sliter du kanskje med litt latskap?

 

Nei, skjerpings!! Og det er KUN du som kan gjøre det. Ingen, ingen andre.

 

Lykke til;)

Skrevet

Hei HI,

 

Etter hva du skriver her - tenker jeg at du absolutt kunne jobbet på et kontor!

Du har jo utdannelse som omsorgsarbeider -og selv om det ikke er relativt, så teller det da for noe!

Drit i dårlige karakterer fra ungdomskolen - de teller ikke lenger.

 

F.eks. Resepsjonist, kundebehandler eller sekretær.

 

Vet du hvor deprimert man blir av å gå uten jobb i lengre perioder?

Det er en av menneskenes viktigste "oppgaver" her i livet - Det å føle oss til bruk for noe..

Uten dette - har vi "ingenting" :(

 

Lykke til, klem

 

 

 

Skrevet

Hi her.

 

Skjønner at dere blir provoserte.......

Det er ikke det at jeg er lat, for jeg synes det er ok og jobbe.

 

Men jeg synes det er så slitsomt å jobbe når beina er så smertefulle.

 

Jeg venter på time hos ortopeden, og hos fysioterapauten.

 

Noen nevner fedmeoperasjon, ja jeg har søkt om det, og ja jeg har fått den innvilget, og jeg står i kø............men det er flere år ventetid.

 

"så mye feil som du skriver" er det noen som skriver her, og ja jeg har dysleksi, OG dyskalkuli...

 

Jeg er nok under gjennomsnittet smart tror jeg.

 

JEg er gift og har ett barn, men ingen venner,

Jeg er deprimert og sliter med (selvdiagnstisert) sosial angst....

 

Liker meg ikke ute blandt folk, og synes det er tøft nok å jobbe som assistent i bhg.

60% stilling. Jeg makter ikke mere......

 

Jeg har PCOS, og Insulinresistens, og sliter med mye og mangt......

 

Og tro meg, skolegang, med mitt hode......hahahaha, jeg som ikke kan å hverken gange eller dele??

Yeah rigth..........

-særlig!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...