Hva er det med tragiske/ makabre du har opplevd?

[Anonym bruker]

Har vært veldig heldig egentlig, så har ikke sett noe veldig makabert, men var ikke en god følelse å se en kollega frontkollidere.

[Anonym bruker]

var vel ikke sånn kjempekos å finne pappan min død etter at han hadde liggi død med hode på bordplaten i to døgn...så ikke helt ut som seg selv nei...

[Anonym bruker]

Da jeg var 8 år og pappa brukte ei øks for å komme inn til mamma, broren min og meg da vi hadde gjemt oss på soverommet. han var full og gal som vanlig....hvis dere har sett ondskapens hotell ser dere hvordan det ser ut...

 

 

 

Anonym nå...

[Anonym bruker]

Har ikke behov for å delta i en konkurranse om å være mest interessant på bakgrunn av grusomme opplevelser.

[Anonym bruker]

Å være førstemann/dame til ulykkessted hvor det var 4 som døde. Motorsyklisten var mer eller mindre knust mellom de to bilene...

[Gjest]

Har selv frontkollidert, og det var et utrivelig syn å se både meg selv og de andre involverte i ulykken.

[Anonym bruker]

Jeg fikk kreft som 12-åring.

[Anonym bruker]

Jeg var med å hente opp en død person fra sjøen. Han fløt med ryggen opp og da han ble snudd så jeg at det var en kamerat av min mor. Han var helt stiv og det jeg syntes var trist med den hendelsen var at hendene hans var løftet opp og sammen, han hadde lagt og holdt rundt en bøye eller noe da han døde, men ikke fått hjelp i tide.

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Fikk høre at mamma var blitt funnet død på gulvet i leiligheten sin, og hadde ligget der en uke.

[Anonym bruker]

Så mannen jeg elsker kutte over pulsåren på håndleddet......blod overalt..hele meg..hele leiligheten..hele trappa.. gikk heldigvis bra..men det var bare på nippet også..

[Anonym bruker]

flere?

[Anonym bruker]

åh herlighet så mage forferdelige historier her ....

Føler at mine historier ikke er redselsfulle nok..

Men vil bare si at dere som har opplevd slike store traumatiske ting er så utrolig flinke som er sterke og klarer å snakke om det den dag idag!

 

[Anonym bruker]

Å se min egen far sakte men sikkert dø..

8 år med et rent kreft helvette..

Når han var frisk var han over 120 kg, og ca 1.80 høy..

Når han døde veide han under 40 kg... Kan selv tenk dere hvor lite som var igjen.. Å se kreften spise opp en person innvendig, til å ikke bli noe igjen, er grusomt.

 

 

 

[Anonym bruker]

det verste jeg har opplevd var da tsunamien rammet. Jeg var midt i det og kjempet for livet og var etterpå i 2 døgn sammen med døde og døende mennesker på en strand.

[Anonym bruker]

Ikke min opplevelse, men mannen min måtte lete etter en kvinnes hode etter at det falt av under en kollisjon pga en fyllekjører da han jobbet som ambulansesjåfør for mange år siden. Hun ble halshugd i billykken, og det fløy ut i en pytt. Han fant det, men det var veldig makabert å lete etter hodet hennes.

Kjæresten hennes var sjåføren, og han hadde sittet og ledd av det hele, så full som han var.

 

[Anonym bruker]

Var så dum jeg tok i mot et glass rødvin fra en mann en gang jeg var på fest. Jeg ble neddopet og voldtatt.

Anmeldte det aldri, dessverre..

[Anonym bruker]

har sett min mor blitt voldtatt som 11 åring. og da jeg måtte føde min døde datter i uke 33:(

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg var ca 11 år var jeg vitne til at mamma klikket fullstendig i vinkel og fikk et hysterisk anfall som ikke lignet grisen. Hun gikk til angrep på pappa og dæljet ham i hodet med en stekepanne så han svimte av. En annen gang våknet jeg midt på natta av at hun hadde klikket igjen, hun ropte og skrek at jeg måtte komme og berge livet hennes fordi pappa prøvde å ta livet av henne. Det gjorde han ikke, han prøvde bare å holde henne fast til hun roet seg ned. (Som dere kanskje har gjettet er hun psykisk syk. Hun har vært inn og ut av sykehus siden midten av åtti-tallet)

Jeg kunne ha sittet her ganske lenge og mimret, det var ganske mange episoder, ja.

Mine foreldre ble etter hvert skilt. Jeg ble boende hos far.

[Anonym bruker]

Fant far død da jeg var 18. Han skjøt seg selv i hodet.....

[Anonym bruker]

nabogutten på gården jeg bodde på som liten fikk i oppgave å skyte sin egen hest som var blitt veldig syk ( Faren hans var en tyran ut av dimensjoner )

Gutten var eldre en meg, fjorten år tenker jeg.

Hørte skuddet på tunet mens jeg gjemte meg bak mammas skjørt ( hun ringte politiet, eller lensmannen. Dette er et ganske øde sted )

Da jeg kikket ut så jeg gutten satt med hodet til hesten i fanget og strigråt, hikstet og gråt.. deretter kom faren å hentet våpenet.

 

Vet ikke hva som skjedde med seinere, men synet av nabogutten holde sin egen hest mens gråten strir nedover kinnene hans var sterkt. Husker til og med mor gråt ved bordet seinere.

 

Det er selvsagt mer som ligger bak, denne guttens forhold til hesten, farens tyrani og moren som tidligere hadde pakket snippsekken og forlatt dem begge.

 

Dette er det sterkeste synet jeg har hatt i mitt liv, enda jeg har sett mennesker dø i smerte, sovnet inn, gråtende pårørende.. etc etc

 

Jeg var vel 6 år, men husker synet, lydene og luktene som det skulle vært i går.

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd så mye makabert, men da jeg var på ultralyd for noen uker siden og de oppdaget at barnet mitt ikke hadde kranie toppet det kaka for min del.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Se min kjære far gi opp ,han satt i en stol på et sykehjem i 5 år ,nektet i lange perioder å stelle/bli stelt ,uten tenner og han veide kun 30 kg

Tilslutt fikk han kreft og når han døde veide han ca 23-24 kg .Han ble bare 65 år

 

Tragisk

[Anonym bruker]

Det værsete jeg har opplevd, var da min mamma døde av kreft for ett år siden. Hun var sprek og den sterkeste av alle, bare 50 år gammel. Men bare åtte måneder gikk det før hun døde. Og se en så sterk person bli bare sykere og sykere, og tilslutt så neddopet og syk at hun ikke klarte kommunisere med oss, er det aller værste jeg har opplevd i hele mitt liv. Hun og pappa var det lykkligste paret jeg vet om, har aldri hørt de krangle og pappa fikk aldri sove om natten dersom mamma var bortreist alene av en eller annen grunn. Den sorgen han bærer på nå er også noe som plager meg hver eneste dag og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for han. Jeg tenker også på mine yngre søsken (en god del yngre enn meg) som skal gjennom så mye uten mamma til stede. Bryllup, det å få barn osv. Ble litt langt dette, men var faktisk godt å få det ut:)

[Anonym bruker]

Jeg liker å være på ett forum uten at folk vet hva som skjedde så det som har skjedd meg skriver jeg ikke her! Hadde blitt identifisert ganske lett