Hvor ofte står mannen opp med ungen(e)?

[Anonym bruker]

Her er det stort sett mannen som står opp.... Dersom han er trøtt vekker han med så står jeg opp, men det skjer 1 eller 2 ganger i året. Men nu i jula har han lagt seg en time etter mat eller på morran når jeg har stått opp, så vi begge føler vi får sove nok.

 

Hadde med aldri funnet med i at bare jeg skulle stått opp,,,,

[Anonym bruker]

Ingen av oss jobber for tiden, men han står stortsett opp med hver morgen, så den tjukke gravide meg skal få mye søvn!

[Anonym bruker]

Med en sånn mann kunne du jo nesten like gjerne vært alenemor. (når det gjelder akkurat det da. vet jo ikke hvor mye ansvar han tar sånn ellers...)

[Anonym bruker]

Mannen min er ufør, og i det siste har han begynt å bæsje ut seg, for han har fått så løs mage at han ikke greier å holde seg før han rekker å gå på do. Veldig ekkelt, for jeg er ikke den som klarer å vaske bæsjeklær etter en voksen mann uten å brekke meg!

 

Det er jeg som må ta meg av klesvask, matlaging, stell av den aller minste, skolegangen for de eldste (møter, kjøring (han kjører ikke bil) og ellers alt av husarbeid.

Han ligger for det meste til sengs, og havner muligens i rullestol en vakker dag. Her står jeg alltid opp med barna, og det har alltid vært sånn.

Jeg er mye sliten, men har valgt det selv. Så jeg kan ikke klage. Men inni meg sliter jeg enormt til tider, og har lyst til å finne meg et lydløst rom å brøle høyt når jeg ikke makter alt mer.

Men så går det bra likevel. Det finnes folk som har det verre enn oss. Det har blitt min filosofi.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis dere er friske mennesker, hvorfor står dere ikke opp SAMMEN?

 

 

De beste minnene barna deres får i barndommen må vel være at hele familien står opp samtidlig, lager frokosten sammen, og koser seg fra første stund?

 

Ikke at en av foreldrene alltid ligger og drar seg til langt utpå dagen, og at mor og far krangler om hvem sin tur det er til å sove denne helga.

 

 

Barna må føle seg veldig i veien i en sånn familie.

[Anonym bruker]

Kast ut guttungen du bor sammen med og skaff deg en mann med bevissthet for ansvaret sitt.

[Anonym bruker]

Han står alltid opp. Hver dag, hver helg. Han vil det selv da, elsker morgentimene med gutten sin. Gutten sover til halv ni- ni hver dag, og jeg våkner rundt 10-11. Men han jobber mye kveld, og da tar jeg meg av alt hjemme.

[Anonym bruker]

Det er viktig med søvn! Til og med DU anonym 18:33, trenger det.

Så det å gi hverandre en hver sin hviledag en gang i blandt, er jo bare flott!

[Anonym bruker]

her står vi opp annenhver helg/fridag og den andre får sove til kl 9.. da spiser vi felles frokost og er våken sammen resten av dagen.. syntes det er en kjempe grei ordning

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon, og står opp med gutten vår i ukedagene. I helgene, og i ferier- har vi annenhver dag, som jeg ser mange av dere over har også.

 

Det funker kjempebra, og ingen klager! Deilig for mini også det, men to uthvilte foreldre! :-)

[Anonym bruker]

Med nr 1 sto han alltid opp i helger og ferier. Så kom nr 2 og da delte vi på det fram til nå når minstemann har blitt to år. Nå står han opp ca 90 % av alle helger og feriedager. Jeg er mest sammen med barna i hverdagen og det er helt naturlig for han å tilbringe så mye tid som mulig med barna når han har fri. PS jeg sto opp i dag!

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres så rart ut at mor og far ikke kan stå opp sammen i helgene, kose seg sammen med ungene. Det høres ut som det å ha barn som står opp er jobb, og det å legge dem er også en jobb? Begge deler er jo så koselig, pludre sammen med dem. Må vel være noe mamma og pappa kan gjøre sammen..

 

Men man er vel så opptatte av egentid, hva som er på TV, at det er så varmt under dyna.. Hva får man barn sammen for egentlig? Er det ikke for å være en familie sammen, som kan kose seg, selv om det er tidlig om morgenen?

[UnePune äntligen hemma!]

Oftere enn meg, med mindre vi står opp begge to eller han drar før vi andre har våknet.

[Anonym bruker]

Min mann og jeg har ingen felles barn ennå, så mannen min står selv opp sammen med sitt yngste barn. De største klarer seg selv. jeg sover godt og lenge alle helger. Når vi får fellesbarn tar jeg det som en selvfølge at også jeg tar min del, dvs at vi deler på det.

 

Dere bør snakke sammen om dette. En sånn skjevfordeling vil fungere dårlig i lengden.

[Anonym bruker]

Aldri i hverdagen. Hver søndag, og annen hver dag i ferier.

[Dunder]

Vi står opp annenhver dag.

[Anonym bruker]

Aldri...

[Anonym bruker]

Når dere må SPØRRE mannen deres om han vil avlaste dere fordi dere er slitne, da er han ikke mye glad i dere.

 

Da er han en stor egoist!

 

 

Reis bort neste gang dere begge to har fri ei hel uke, og la ungen bli igjen hos han.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er viktig med søvn,men har man en sånn latsabb til samboer, så får man heller legge seg tidligere kvelden før, eller sove når ungen sver på dagen.

 

 

Og iallefall ikke få flere barn med en sånn type.

[Ranveig Risengrynsgraut]

Mannen jobbar seint 2-3 dagar i veka. Han står då opp med ungane, sidan eg er aleine med dei resten av dagen og han ikkje kjem heim før leggetid. Søndagar er det min sovedag, og annankvar laurdag (når han har fri) er det hans sovedag.

 

Spesielt lille er mykje våken om natta, det er mannen som våknar når ho skrik, han tar ho inn til meg og så legg han seg på sofaen. Så er eg våken med lille til ho sovnar igjen, mens mannen får sove litt før han skal stå opp med ungane eller gå på jobb.

[Lissi♥♥♥♥]

Mannen legger seg kl 21:00 og står opp med de to minste i 05-05.30 tiden, sjelden eller aldri senere (vi legger dem 19-19:30). Jeg har da hatt ett bleieskift på minsten midt på natta. Jeg orker bare ikke stå opp så tidlig, selv om jeg klarte det med første mann for 10-12 år siden. Når jeg begynner på jobb igjen står jeg opp 06:00, og da deler vi mer på morgenstellet. Kan bare drømme om at de små snart finner ut det er deilig å sove litt lengre om morgenen. Forresten så sover jeg dårlig etter de har stått opp uansett, da de lager masse lyd.

[Gjest]

Vi har annenhver morgen i helgene og feriene. Vi har også annenhver dag med leggeting. Er ikke heeelt rigide, hvis den som har legginga skal noe gjør den andre det så er det den andres tur neste gang. Vi er veldig likestilte her. Aner ikke hvordan jeg hadde taklet det om vi ikke hadde tatt like mye ansvar...vært konstant sur tror jeg...det hadde ikke gubben likt:)

[Gjest]

18:33, ingen her ligger og drar seg til langt utpå dagen. Sønnen vår vil helst opp før kl 6 og da sover den andre til 9-10. Vi har dagen sammen likevel