Nå gir jeg opp!

[Anonym bruker]

Takk for forståelsen!

[Anonym bruker]

Vi har prøvd i godt over to år, har vært til mange utredninger, vært til vurdering ang IVF, men ble ikke sett på som gode kandidater til det.

 

Jeg slår meg til ro med et liv uten barn, og ja jeg gir opp, skjønner ikke hvorfor alle skal være så i mot det??

[Anonym bruker]

hvorfor skal du sterilisere deg når du uansett ikke kan få barn tydeligvis? haha

[Anonym bruker]

Da slår du deg bare til ro med at du ikke kan få barn. Og da trenger du ikke prevensjon eller sterilisering, for det vil jo bare være bortkastede penger:)

 

Tenk heller slik at du er sterilisert fra naturen, og da handler det mer om å godta det. Du trenger ikke markere dette med kjemi eller operasjon.

[Anonym bruker]

Da slår du deg bare til ro med at du ikke kan få barn. Og da trenger du ikke prevensjon eller sterilisering, for det vil jo bare være bortkastede penger:)

 

Tenk heller slik at du er sterilisert fra naturen, og da handler det mer om å godta det. Du trenger ikke markere dette med kjemi eller operasjon.

[Anonym bruker]

Les hva hun skriver da brødhuer!! Livmoren hennes støter ut fosteret.. Tenk dere tanken på å ønske seg et barn mer enn noe annet i hele verden og bli gravid også miste gang på gang..

 

stakkars deg hi! skjønner godt at du vurderer å sterilisere deg.. men håper at du ikke gir opp..

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Det var godt å lese at du etterhvert fikk mange bedre svar enn de i starten. Skjønner godt du er frustrert.

 

Men, er ikke adopsjon ett alternativ?

[Anonym bruker]

Hun har mistet en gang, og ellers har hun ikke blitt gravid. Sier hun i et av svarene.

 

Jeg har også mistet en gang, men har barn likevel.

 

De fleste vil oppleve spontanabort, men de aller fleste vil ikke vite det fordi det skjer så tidlig. Jeg opplevde det i uke 7. Jeg kan ha opplevd flere, men da som mens. At et befruktet egg ikke fester seg i hele tatt, og bare kommer med mensen slik ubefruktede egg gjør.

 

Min gynekolog sa at faktisk så mange som ca 60-70% av alle påbegynte svangerskap(befruktet egg) ender i spontanabort, men da vanligvis så tidlig at en tror det bare er en litt kraftig mens.

[Anonym bruker]

Har ikke skrevet noe sted at jeg bare har mistet èn gang.. Jeg har mistet 5 ganger som jeg vet om, kanskje flere som bare har vært som menstruasjoner.

 

Jeg kan unnfange, men fosteret kan ikke utvikles slik at jeg blir det jeg kaller gravid. Etter 6-8 uker blir fosteret støtt ut av livmor. Derfor vil jeg steriliseres, sånn at jeg skal slippe å oppleve gleden med å ha unnfanget, og deretter den bunnløse sorgen med å miste!

[Gjest]

Jeg ville ikke gått så drastisk til verks med å sterilisere meg.

Jeg ville slått meg til ro med tanken på at det mest sannsynlig aldri vil bli barn i magen min, sjekket rundt ang adopsjon (om du vil det da).

For selv om du har 10% sjangse, så er det 10% sjangse mer enn ingenting. Ingenting er om du steriliserer deg.

 

En vennine av min mor hadde 12 spontanaborter.

Hun ga vel opp hun også, men plutselig satt spiren ) Hun skulle hatt tvillinger, men mistet ene da. Uansett, hun har i dag 3 barn.

 

En annen jeg kjenner ble heller ikke gravid. Når hun endelig ble gravid mistet hun.

Etter det tok de prøverør, og hun fikk en velskapt sønn.

Noen mnd'er etter så ble hun grinete for ingenting og hennes mann sa at du er gravid du!

Nope, hun nektet for hun kunne jo ikke bli gravid på den naturlige måten.

 

Nå har hun 2 gutter med bare litt over 1 år imellom

 

Så du vet aldri.

Men det er kanskje greit at du roer deg med tanken på at du kanskje ikke vil få barn selv, men tror sterilisering er litt for drastisk.

 

Ønsker deg masse lykke til uansett valg du tar, og håper at dere får barn en dag på den ene eller andre måten )

[Anonym bruker]

Kjære HI

Jeg forstår at dette er utrolig vanskelig for deg. Det er et savn og så sårt å ikke få til å få barn. Jeg føler med deg.

Men nå vet ikke jeg hvor gammel du er men det er for tidlig å gi opp.

Skjønner at du har lyst til å gi opp fordi det er så mange skuffelser på veien.

Jeg selv har ikke brukt prevansjon fra jeg var 16 år. Ble aldri gravid.

Da jeg fikk et ønske om å få barn i en alder av 25 år ttrodde jeg egentlig ikke jeg kunne det heller.

Jeg har eggløsning men eggene blir aldri modne. Så det går ikke an for meg å få barn uten litt hjelp.

Jeg tok en runde med pergotime og ble gravid.

De som har pcos har større sjanse for å støte ut fosteret fra livmoren. Mange bruker metformin for å "holde" fosteret på plass i magen.

Har legen din nevnt noe om dette?

Det er viktig at du snakker med de beste legene om dette.

Hvis du bor i Oslo vil jeg sterkt anbefale deg Åsle Marit Ullern på Femina. Om hun ikke kan hjelpe deg vet hun hvertfall hvem som kan.

Jeg nekter å tro dere ikke skal klare å få barn.

 

Hold motet oppe. Det er ekstra sårt når venninner blir gravide som ikke har prøvd engang.

 

Har du blitt gravid og hvor lenge klarer du å holde på fosterene?

Ta en liten pause nå i utredningsperioden, ikke tenk på det med barn et par måneder selv om det er vanskelig.

Legg bort EL tester og graviditetstester.

 

Dette skal ordne seg.

 

Klem

[Elsker jenta mi<3]

Nei du må ikke gi opp!!!!

Vi har prøvd i 4 år, hadd et prøverørfosøk for 1-2år siden. Men nå endelig fikk vi det til, og dette på vanlig måte....

Plutselig skjer det:-)

Ingenting har endret seg i tankegangen, har håpet like mye hver mnd nå i 4år...det skjer til slutt...ikke mist håpet!

lykke til...

[Anonym bruker]

Ikke gi opp!!

Ta heller en pause en stund for å samle mot og krefter igjen.. Tanta mi prøvde i 7 år, og ble gravid på naturlig vis til slutt..!! Du kan klare det., Hva med å bare kutte ut prevansjon, og prøve å ikke tenke mer på det? Lettere sagt enn gjort, men det er et stort skritt å sterilisere seg.. Du kan komme til å angre stort..

 

[Anonym bruker]

Så mange drittsvar du får her HI.

Siden du sier at det er forhold i livmora di som gjør at du ikke får det til, har du hjerteformet/bicorn livmor eller muskelknuter? Det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, i tillegg til at det øker sjansen for abort ettersom hvor egget fester seg. Jeg har selv en skillevegg i livmora, men ble gravid etter to år og det gikk bra denne gangen.

Har du prøvd blodfortynnende? Problemet med skillevegger og muskelknuter er ofte blodgjennomstrømmingen.

 

 

Og til alle smarte damer der ute; Man blir IKKE gravid av å slappe av. Det er en seigliva myte som er forferdelig irriterende og sårende å få slengt i trynet gang på gang. Man må pule for å bli gravid (evt. prøverør, som forøvrig ikke er kunstig befrukting), så enkelt er det! Selvfølgelig er det en fordel for hver enkelts psykiske helse å ikke ta helt av med prøving, men det å få barn er en ganske stor beslutning å ta- det er lettere sagt enn gjort å ikke tenke på det.

Dessuten, de som stresser mest er gjerne ferske prøvere (enkelte er jo helt på tuppa!) og allikevel blir de aller, aller fleste gravide innen ett år. Skjerpings!