utro-fortelle eller ikke

[Anonym bruker]

jeg har vært utro,fylla ,en kveld.

vet jeg er råtten trenger ingen påminnelse

lurer bare på dere som har vært det selv,har dere fortalt det til mannen eller tid stille? Hva skjedde så?

[Anonym bruker]

Noen har sagt det, andre ikke. Noen har gått fra hverandre, noen holder fortsatt sammen. Noen går det bra med, andre hangler. Noen har gått fra hverandre som en konsekvens av utroskapen etterhvert. Andre har opplevd at andre parten har vært utro "tilbake". Andre opplever en kjempekrangel, noen får det bedre.

[Gjest]

Du vet vel best selv hvordan din mann vil takle det, hvordan du vil takle det etter sannheten kommer frem osv.

[Anonym bruker]

takk for svar. det er vel ingen fasit på hva en bør gjøre el hva som skjer..

tenker på å si det for å lette min egen samvittighet..selv om det blir verre for han. aner ikke. skulle gjerne ha det ugjort. men det er for sent.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Holder du kjeft, bør du sørge forat det aldri kommer frem. Det er SÅRENDE til tusen om man får vite det i ettertid. En følelse av" var jeg den siste som fikk vite det" er jævlig. Man føler seg mer sveket da.

 

På den andre siden forteller man det også for å lette sin egen samvittighet. Vil du samboeren din så vondt?

 

Sier ikke for å være slem, jeg har vært borti begge deler - dessverre. Og det var ikke gøy å fortelle, men sorgen den gang min kjæreste fikk var fryktelig å se. Når jeg holdt det inne var det jeg som hadde en dårlig samvittighet og som måtte leve med det.

 

Da jeg fikk vite at jeg var blitt bedratt for da 3mnd tidl, var det et hardt slag. Innmarri vondt. Det å bli bedratt er virkelig.. Ille.

 

Ønsker deg lykke til, tenk godt gjennom dette.

Og ikke fortell til så mange, for folk kan være løsmunnnede. Å få vite av andre er heller ikke no særlig.

 

[Anonym bruker]

Gjort er gjort, ikke fortell, og gjør det heller aldri igjen!

[Anonym bruker]

han vil nok aldri stole på meg mer om han får vite det. om han vil fortsette eller ikke takler det og gjør det slutt er jeg ikke sikker på..

jeg vil takle det dårlig å se hvordan han vil lide når han får vite det. men er redd for at jeg blir gal av å bære på en slik stygg hemmelighet.

noe som seir at det en ikke vet har en ikke vondt av. men vet ikke om jeg greier å holde det hemmelig hele livet.

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Hold det for deg selv. Hva godt skal det komme ut av å fortelle annet enn å lette din egen samvittighet? MEN selvfølgelig bør du da vite at ingen andre vet også.....

[Anonym bruker]

kommer aldri til å gjøre det igjen! uansett hvor dårlig vi har det! en helt forferdelig følelse å bære på. vil han ikke så vondt. vet han blir knust av å få vite det. Men er så usikker på om jeg skal fortelle eller ikke. vi har ingen hemmeligheter. til nå.. redd den dårlige samvittigheten skal ødelegge meg. at jeg til slutt sprekker når forhodlet er bra og så knuses alt..

[Vålerenga12 m/ 3 små]

En annen ting, forteller du det bør du være klar over at han kan gå. Ikke fortell, bare for å fortelle.

 

Hvis han føler seg nok sveket og ikke klarer det, har han all rett til å gå.

Selv om han elsker. Det gjør han. Han finner ikke en grunn til å gå, bare fordi det kom frem. Han går fordi det var det største sviket han noensinne har følt.

 

Og han har all verdens rett til å gå også.

[Anonym bruker]

du som fortalte det,hvordan gikk det etterpå?

 

er et par som vet det..men tror ikke han får vite det. om ikke jeg forteller det..jeg vil bare dø!!

[Anonym bruker]

Samtidig så kan man vel aldri være sikker på at den andre ikke sladrer heller, og det kan gjøre vondt verre. Vanskelig det der.

[Anonym bruker]

Visst du er sikker på at han aldri får vite det av noen andre ville jeg ikke ha sagt noe. og ALDRI gjør noe sånt igjen! Men hold tett om det er mulig. For dere begges del.

[Anonym bruker]

hater dette-hater meg selv. hadde tenkt å gjøre det slutt pga dårlig forhold det siste. men etterpå så ble jeg bare så lei meg og angrer. vi er jo familie..og jeg vil gi det en sjanse til, men vet ikke om jeg skal si det el ikke. og vet ikke om han vil gi det en sjanse til om jeg sier det. klar over at det kan bli slutt om jeg iser det. off..vet ikke hva som er best av to onder...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Meg du mener?

Han ble lei seg, såret, skuffet. Vi hadde det utrolig dårlig den siste tiden den gang. Han begynte å sjekke tlf og Nettby, tilogmed før jeg var utro. Fordi jeg var så dust, rett og slett. Når han da fikk vite det, eller gjettet seg frem til det fordi jeg ble rar og ikke ville være intim med han mer - så skjønte han det.

 

Han ble, helt til jeg gikk.

Jeg var ung, dum og barnslig og fortjente han ikke. Nå er vi derimot sammen igjen.

Det tok meg 1.5år og da tok vi opp kontakten. Vi fant tilbake og vi har vært sammen i over 3.5år nå. )

 

Han har tilgitt og nesten glemt - men nå er jeg veldig bevisst på aldri å gjøre ting som å skjule tlf eller facebook f.eks. Han skal aldri få den følelsen av at jeg går bak ryggen hans igjen. DET er viktig. Aldri, aldri, aldri skal han få den følelsen og jeg lar han få se at han kan stole på meg. Men at jeg skjønner at han sjekker tlf om han gjør det. Nå har han ikke gjort det på 2.5år heller da..

 

I tillegg i mellomtiden etter jeg var utro, ble jeg bedratt to ganger så jeg kjenner følelsen og vil derfor vite at han kan stole på meg.

Jeg er veldig bevisst på det.

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg har ett råd, fortell det til han!!! det kommer til å tære sånn på deg at du til slutt ikke klarer mer. jeg har vert gjennom det selv og gikk over 1 år med en råtten samvittighet:(

min mann tok det veldig dårlig, men vi bestemte oss for å prøve på nytt og starte med blanke ark. vi har det bedre nå enn før..

[Anonym bruker]

redd det skjer meg og om jeg ikke forteller det. men så usikker. forskjellige råd her og ser jeg. så idiotisk at det er etter noe slikt jeg vil ha han. hadde trodd vi var over før dette.at jeg ikke følte noe mer for han. nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.tenkte til og med å gjøre det slutt bare for å slippe å fortelle det og såre han med utroskapen.for det er det verste jeg noen gang kunne gjort mot han

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Dessverre ser man at gresset ikke VAR grønnnere på den andre siden, når man først har gjort dette store feiltrinnet.

Slik var det for meg også, etter jeg fikk tenkt meg om.

 

 

Du har iallefall innsett en ting.

Nå må du bestemme deg for hva du skal gjøre med deg selv - hvor ærlig du skal være eller ikke være, og hvordan du håndterer dette.

 

 

[Gjest]

For å si det sånn, min mann har vært utro desverre og jeg skulle ønske jeg ikke visste det!

Såklart ønsker jeg å vite HVEM jeg er sammen med, men å få det så vondt & dårlig med seg selv skulle jeg ønske jeg slapp.

Jeg har alikavel gått videre med han, han angret og jeg prøver å glemme. Tilgitt han har jeg.

 

Men den som mistet all sin selvtilitt, evne til å stole på mennesker, har det noen dager utrolig vondt med meg selv og får mareritt er meg.

Det skulle jeg gjerne vært foruten, han hadde fortjent å angre for seg selv uten at jeg måtte belastes med hans tabbe.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Det jeg har pleid å si er:

Det kan være tilgitt, men ikke glemt.

 

 

 

[Anonym bruker]

om du ikke visste det,skulle du ønske han ikke sa det? hvordan sa han det forresten? vet ikke hva som er best og verst av å fortelle eller ikke fortelle. det du sier jeg tenker på. jeg er forberedt på at han velger å gå. men jeg vil ikke påføre han den smerten. (selv om jeg allerede har gjort det på en måte)

[Anonym bruker]

Vi har diskutert dette her hjemme, og jeg vil vite det om han er utro, mens han helst ikke vil vite det om jeg er det. Om dere har vært sammen en stund vet du kanskje hva han foretrekker? Det er jo han du må ta hensyn til. Og er det NOEN SOM HELST fare for at han kan få vite det fra andre, MÅ du si det. Ingenting er verre enn følelsen av at andre har visst det, og ledd bak ryggen hans.

 

Min var utro, og jeg skjønte det av meg selv. Det var noen slitsomme dager da det kom frem, men vi har i ettertid hatt det bedre enn før, og vi hadde noen viktige samtaler da som vi burde hatt på forhånd.

 

Ingenting skjer i et vakuum, og det er en grunn til at du valgte å bedra mannen din. Denne underliggende årsaken bør frem i lyset slik at dere kan reparere forholdet deres, eller bryte av og komme dere videre. Lykke til.

[Anonym bruker]

tusen tusen takk for alle svar! det hjalp selv om jeg er like usikker på hva som er verst å gjøre. bare griner og har ingen å snakke med. ei som vet det, men angrer på at jeg sa det til henne. hun kjenner jo mannen også. ekkelt å sette henne i en slik situasjon og jeg vet mannen ikke vil like at folk vet det om jeg velger å si det til han.

vi har skrantet lenge, han har ville fortsette,jeg ikke. nå er det sikkert omvendt om jeg forteller han det.

 

[Gjest]

Min mann var dum nok til å få sugemerke, så han måtte jo fortelle meg det.

Men han fortalte/inrømmet det ikke før 4 dager etter.

Så det gjorde enda vondere, hele løgnen.

 

Så om det er noen sjangs i det hele tatt at han får vite det, da bør du si det.

For en ting er utroskapen, løgnen er vondere.

 

Om du VET at han aldri får vite det, og du angrer som bare det syns jeg ikke du bør si det. For hans del.

[Anonym bruker]

Ikke fortell