Hvor mye er det akseptabelt å drikke?

[Anonym bruker]

Men hvordan skal jeg få han til å forstå at han ikke kan holde på slik?

Han er 35 år gammel, og jeg er nå nødt til å bruke tvang for å begrense inntaket. Denne metoden vil jo ikke fungere i lengden. Dersom han lærer dette "the hard way" (ved at datteren vår skader seg) vil dette ta knekken på ekteskapet vårt, og ikke minst meg. Jeg trenger derfor en metode for å få han til og innse alvoret i situasjonen.

 

Noen tips?

 

HI

[Anonym bruker]

Det eneste rådet jeg har å gi er at hvis han ikke er i stand til å ta vare på barnet sitt (som han ikke er når han er ruset), så må du gjøre det. Du må i lang tid fremover være edru og ta ansvar for barnet ditt, for du har en mann som ikke er villig til å kutte ned på alkohol.

 

Min definisjon på når noen har et alkoholproblem er når drikkingen deres blir et problem i hverdagen, slik som i dette tilfellet. Jeg syntes at det er noe veldig galt når en mann velger å prioritere alkohol fremfor sine barns sikkerhet.

 

Jeg ville ringt AA (www.anonymealkoholikere.no) og bedt dem om råd, de er tidligere alkoholikere og kan mye lettere sette seg inn i tankegangen til mannen din enn hva vi vanlige folk her inne kan.

 

Håper virkelig at dette ordner seg for dere, det å se en av foreldrene sine full er en opplevelse som jeg virkelig skulle ønske at ingen barn trengte å oppleve.

[Anonym bruker]

Tusen takk for råd! Jeg har lite erfaring med alkoholisme, så jeg har ikke kompetanse til å gi han den diagnosen. Når det er sagt så har jeg kontaktet AA for å få råd. Selv har jeg ikke rørt et glass siden den episoden.

 

 

Det som imidlertid er kjernen i konflikten er at han mener at det han drakk ikke var for mye. Han er en stor mann og blir ikke full av å drikke så mye. Jeg mener likevel at etter en slik mengde alkohol vil hans evner til å ta vare på vårt barn være betydelig nedsatt. Det virker som han ikke forstår hvilken fare dette medfører. Hvordan kan jeg få han til å forstå?

 

Takk for at dere tar dere tid til å svare!

 

HI

[prekæs]

Jeg mener det er altfor mye med det du sier han drakk og har samme grense som det du har. Det er nettopp det som er problemet. Noen har ikke snøring på grenser i det hele tatt og mener at ungene ikke tar skade av å være tilskuer til en real rotbløyte engang.

[2 små og en undulat]

Jeg synes 3 øl på en kveld holder i massevis. Og når mannen din vet at du er ute og drikker, ja da bør han klare å begrense alkoholen! Jeg og mannen koser oss gjerne med øl eller vin i helgene vi, men den ene må holde seg til 2-3 øl/vinglass. Samme hvor mye man tåler av alkohol så er dømmekraften betydelig dårligere om man drikker mer enn 2-3 øl/vinglass og det er da det kan bli farlig å ha barn i hus!

 

[Anonym bruker]

Hei igjen.

 

Fikk du noen god råd fra de på AA? Jeg vil ikke si at han har en diagnose, det er en vanskelig diagnose å sette og ofte settes den av den som drikker selv. Hvis en person klarer å innse at han har et alkoholproblem er han alkoholiker uansett hvor mye eller lite en drikker (Eks: Noen som drikker sjeldent, men ikke klarer ikke å la være å drikke seg så full at de svimer av (blacker ut)).

 

Jeg kom til å tenke på ha en tidligere alkoholiker som jeg var på et foredrag sa. Han sa at han sluttet å ruse seg da konsekvensene ble store nok. Kan det at du sier at du aldri kan drikke noe alkohol i frykt for at han ikke skal holde seg helt edru være en stor nok konsekens? Hvis du forteller om dine følelser uten å anklage han. F.eks at du skulle ønske at du kunne tatt deg en tur til en venninne for å ta et glass, men det kan du ikke pga usikkerheten for om han vil drikke. Er det evt andre konsekvenser som du kan tenke på som kunne hatt effekt på han?

 

Jeg ville ikke gått inn i et kompromiss her, det er på ingen måte urimelig å være nøktern når en har ansvar for et barn.

 

Hilsen 14:53