Til pappan til min sønn!

[Anonym bruker]

Sitter her å ser på verdens nydeligste gutt som sover så søtt. Han er 9 uker i dag men du har ikke sett han siden den dagen han var født. At du bevist kan velge bort et sånt nydelig og uskyldig lite vesen er for meg helt ufattelig.

 

Du valgte å gå da jeg valgte å beholde, du har kommet med lov ord hele svangerskapet men ikke en gang har du stått for det du har sagt. Du har allerede gått glipp av så mye, hele svangerskapet, første gang jeg fikk se lille gutt på ultralyden, alle sparkene i magen, fødselen, første smilet, alle god lyden han lager når han prater, lukten av han, at han nå begynner å bli skikkelig god og rund...

Hvor mye mer er du villig til å gå glipp av i livet hans, din egen sønn, ditt eget kjøtt og blod.

 

Du sverget på at du ville stille opp for han, at ingenting kunne holde deg borte.. men hvor er du? Nå er det snart jul og vi skal feire barndåp, på alle bildene vil det for all ettertid mangle en pappa.

 

Fikk en baby-bok i gave da lillemann var født, denne satt jeg å fylte ut her om dagen. Der skulle man fylle inn hva mamman tenkte og følte da hun fikk vite hun var gravid og hva pappan følte. Din side står tom, vil aldri fortelle mitt lille gull alle de forferdelige tingene du sa til meg da. Vil heller ikke lyve for deg, når han blir større vil han kjenne sannheten.

 

Gruer meg til den dagen han blir så stor at han skjønner at ikke alle barn bare har en mamma og jeg må prøve å forklare han hvor du er og hvorfor du ikke er her. Hvordan kan jeg forklare noe sånt uten å såre han. Vil han for alltid lure på hvorfor pappa ikke ville ha han?

 

Jeg vil gjøre mitt beste for at han skal vokse opp å bli en trygg liten gutt og etterhvert en stolt rakrygget mann. Han skal hvertfall ikke vokse opp uten en mamma og han vil alltid føle seg elsket.

[vilhahøstbabyda<3]

[Anonym bruker]

som om jeg skulle skrevet det selv... jeg har en datter som må vokse opp uten en far.. tenkte det samme da jeg fylte ut babydagboken. at det er tomt på "pappa-sidene".. og der det skal være bilde av farmor og farfar... jeg vet hun kommer til å få det fint sammen med meg men jeg gruer meg også til å forklare dette med pappaen.. hvordan tenker unger på det å ikke være ønsket av sin far?

[Anonym bruker]

Drit i det.. før du aner det treffer du en ordentlig mann som mer enn gjerne vil være pappaen til gutten din. Kanskje like greit at han slipper å forholde seg til en taper av en fyr som ikke stiller opp. Han hadde bare kommet til å såre sønnen din og skuffe han gjennom et helt liv..

Ikke gråt over spilt melk, min venn. Vær stolt og glad og rak i ryggen over det fantastiske valget du har tatt. Du kunne fjernet spiren din, istedet har du en nydelig og vakkert sønn. Han trenger ikke mer enn en klok og varm mor som gjør sitt beste for å erstatte den idioten av en far han har..

[Anonym bruker]

Synd og si det men tror at for mange (spesielt umodne) gutter/menn så går de følelsene gjennom mor til barnet. Har de ikke følelser for moren så klarer de ikke føle noe for barnet.

[Anonym bruker]

Det synes jeg var en god observasjon. Tror sannelig du kan ha rett i det.

[Anonym bruker]

Dette var veldig fint skrevet!

 

Jeg har ei jente på 7 år og hun har aldri kjent pappaen sin. Det kommer ofte mange spørsmål og tanker fra henne og jeg prøver å svare så ærlig og godt jeg kan.

Det er ufattelig trist for uansett hva vi mammaer gjør kan vi aldri gjøre det godt igjen at pappaen stakk... men vi kan gjøre vårt beste med å prøve å forklare og trøste i tunge stunder.

 

Du virker som en god mor og jeg tror dere vil klare det fint uten han!

 

Jeg var så heldig å treffe på en snill og god mann som nå er pappa til lillebror. Han er så god mot storesøster også. Da lillebror ble født spurte jeg han hvordan det var å bli pappa på "ordentlig" da svarte han at det føltes godt og kjent for han føler akkurat det samme for storesøster

 

Han har vært her i 5 av 7 år og er den beste pappaen hun kan få

 

Håper du også er like heldig som meg og finner en flott fyr som kan fylle den plassen som mangler.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Desverre ange umodne menn der ute. Barna er heldige som har en mor som aldri forlater de:o)

 

Så fint skrevet.

[Anonym bruker]

En hvilken som helst tulling kan bli far, men bare et ekte mannfolk kan bli pappa.

[Anonym bruker]

Så fint skrevet:) Tårene renner når jeg leser dette.

Sittet i samme båt selv. BF har aldri sett gutten sin. Nå er han 5 mnd.

Tenker ofte at jeg ønsker jeg kunne gjort noe for at han skal ville bli kjent med sønnen sin. Men føler at nå har jeg gjort alt som står i min makt,

 

Håper at jeg en dag, om ikke så lenge, kan fylle inn pappas side i babyboka.

 

Skjønner ikke hvordan noen ikke ønsker å bli kjent med deres egne barn, disse små hjerteknuserene. Men håper at jeg selv klarer å gi han så mye kjærlighet i livet, at det kanskje vil veie litt opp mot at pappaen ikke er tilstede.

 

Grur meg til den dagen jeg skal forklare han hvorfor pappa ikke er tilstede i livet hans.

 

Nei, jeg får vel finne en kjæreste som vil være "pappa" for den lille. Noen ordentlige mannfolk er det vel der ute:)

 

 

[Anonym bruker]

Nå er det vel heller ikke sånn at mannfolk driter i ungene sine sånn helt uten videre alltid heller da, ofte er moren selv årsaken til at far til barnet holder seg unna /blir holdt unna... For så å fremstille seg selv som rene martyren, den stakkars mora til ett barn faren ikke vil ha.

Vet om flere menn som er fedre til barn de ikke får ha kontakt med eller kan ha kontakt med pga barnets mor, som samtidig er "stemplet" som "deadbeat-dad" av det samme kvinnemennesket som sørger for at han ikke har kontakt. Disse mødrene forteller til alle som vil høre at "faren ikke vil ha noe med barnet å gjøre", utelukkende for å få oppmerksomhet og bekreftelse på at de ikke er den fæle parten.

 

Denne "faren ønsker ikke kontakt" greia er ikke noe jeg biter på like lett lenger. Jeg er selv gift med en som "ikke vil ha noe med barna å gjøre", selv om han har dratt eksen for retten og alt mulig, han har kjempet for barna sine, men mor fortsetter sabotasjen, løgnene.... og jeg er søster til en mann som ikke har fått sett sønnen sin siden sønnen var 4, min bror så sin sønn sist for 11 år siden.... PGA mødrene har mennene ikke barna sine i livene sine. Det finnes nok flere av denne varianten enn det finnes fedre som ikke ønsker å ha kontakt med ungene sine. Men det prater vi vist ikke høyt om. Kvinnfolk er noen psykotiske bitcher når de vil nemlig...

[Anonym bruker]

Ofte? Hehe jeg tror neppe den største delen av alenemødre nekter far samvær. Det er dessuten ikke lov å nekte samvær uten grunn.

Hvis ikke engang retten har klart å gi din mann samvær, så er det nok grunner du ikke vet om.

Min eks fikk t.o.m samvær når han ruset seg, dog under tilsyn(noe jeg måtte jobbe hardt for)

 

Jeg biter ikke på det greine at "far får ikke lov av mor å se barnet sitt i løpet av mange år". Da har ikke far kjempet hardt nok.

 

Det skal mye til før en far ikke får ha samvær. Eksen til venninna mi får samvær selv om han banket henne i mange år, foran barnet også. Men retten sa at så lenge han ikke har skadet barnet så er det ingen grunn til å nekte samvær.

 

Det er helt klart mange sider av en sak. Men kan virkelig ikke forstå at retten nekter en far samvær uten grunn. Hvertfall ikke når jeg har vært tilstede ved rettsaker hvor fedre som eksen til venninna mi får samvær-

[Anonym bruker]

Helt sant!!!

 

Tror mer det er sløve fedre som skylder på at de ikke får "lov"!!

For er dem egnet som far (noen uegnet også etter min mening) så får dem lov til å ha samvær med barnet. Mor kan ikke nekte..

[midgard]

tror heller ikke du skal være så kjapp til å dømme - høres ut som du også drar "alle" over en kam...

 

jeg sitter i lignende situasjon som trådstarter, men... for det er alltid et men... han kjempet for retten til samvær med sin sønn (nydelig gutt på 4 år), min datter er nå 4 mnd og jeg kjenner at det skal bli vanskelig å forklare for dattern min... jo, ehhh... ja, han har samvær med halvbroderen din men... nei du skjønner... ehhh... han har/hadde det litt vanskelig skjønner du...

 

og du ja, jeg ønsker ikke bf i MITT liv, men jeg gjør (og skal fortsette med) alt for at far og datter har kontakt.... det er ikke jeg som er viktig, det er ikke han som er viktig MEN DATTEREN VÅR ER VIKTIG..... og vil samtidig si at jeg ikke har sansen for mødre som trenerer samvær (mulig de gjør det fordi de ikke er ferdig med x-partner følelsesmessig...!!???)

[Anonym bruker]

Vel, bare så det er sagt, retten tilkjente faktisk min mann samvær... Men at retten sier og loven sier at mor skal levere barna til far for at samvær skal skje betyr ingenting i praksis det, det vet alle som lever oppi dette.

Retten har tilkjent min mann samvær men det er ingen som kan tvinge mora til å levere fra seg ungene, ei heller er det mulig å hente politi som henter ut ungene, ikke er det spesielt ønskelig heller.

Min mann har kjempet mer enn hardt nok, han har vært i retten, vært i kontakt med barnevern, han har hausa rundt med advokater i ti år.

 

Det alt koker ned til er at mora sitter med bukta og begge endene. Hun kan uten straff nekte samvær og atpåtil blir hun tilkjent høyere bidrag pga far ikke har samvær.

 

Det er fakta, det er sånn det er i real life.

 

Og bare sånn at det er nevnt, jeg sa ikke at størstedelen av alenemødre gjør noe som helst. Det jeg sier er at i de tilfeller hvor far og barn ikke har kontakt er nok grunnen ofte mora sin skyld.

 

Jeg kjenner endel menn som har barn fra tidligere, de fleste har kontakt med barna sine, av de som IKKE har det er det oftere pga mor nekter samvær enn pag far nekter. Og det sier jeg da jeg vet, jeg har sett rettspapirer som sier far skal ha samvær og jeg har sett i praksis når far kommer for å hente barna så kommer han til tomt hus, at mora sier han ikke får barna osv.. og slike ting skjer ofte desverre. Men at vi damer er noen psyko, kontrollerende bitcher skal man jo ikke si... Alle mødre er jo hellige! My ass.

[Anonym bruker]

Kjenner ei som måtte betale bøter hvis hun nektet å overlevere barnet til far..

 

Det blir konsekvenser for dem som ikke overholder samværsavtalen..

[Anonym bruker]

Kan hende det finnes slike tilfeller også, men jeg syns det var høyst upassende å dra det inn i denne tråden. Kunne du ikke laget en egen tråd med det som tema?

[Anonym bruker]

Hehe har da aldri sagt at alle mødre er hellige. Men når man er stemor så er det fort gjort å tenke at alle biomødre er sånn og sånn.

 

"Det jeg sier er at i de tilfeller hvor far og barn ikke har kontakt er nok grunnen ofte mora sin skyld". Her er jeg ikke enig med deg. Det finnes ganske alvorlige konsekvenser for en som nekter samvær, og grunnen til at mange fedre ikke har samvær er nok ikke fordi mor nekter.

 

 

Men uansett dersom han har fått samvær av retten og mor ikke overholder dette så kan hun faktisk anmeldes. Hun kan også få dagsbøter dersom hun saboterer samvær, akkurat som anonym her over sier. Rart advokatene ikke har informert dere om dette.

 

Far kan også kreve hovedomsorgen og få dette gjennomført siden mor har nektet samvær i mange år, og fortsatt gjør det. Det er faktisk ganske vanlig at far får hovedomsorgen når mor nekter samvær. Derfor er det svært få som faktisk nekter samvær uten grunn(klart det er noen, men ikke mangfoldet av alenemødre)

 

Mannen din sitter med mange gode kort på hånden og eksen hans har ingen. Dere må få gjennomført noen konkrete tiltak for å få samvær.

Vi bor i et fritt land hvor far(eller barnet som loven så fint skriver) har mye mer frihet i forhold til rettigheter og samvær.

 

Men såklart det finnes mange tragiske tilfeller hvor far ikke skulle hatt samvær, men alikevel får det. Og tilfeller hvor far ikke får samvær, men skulle fått det.

 

Så hadde jeg vært dere hadde jeg ringt disse advokatene og bedt de få fingern ut av BIIIP å be de gjøre jobben sin.

[midgard]

12.16.. er såååå enig med deg (jeg skulle heller ikke svart...) og til trådstarter, bf går glipp av mye nå, men det kan jo hende at det endrer seg... lykke til, og her kommer en superklem til deg:)))))

[Anonym bruker]

Off ja ikke meningen. Jeg er ikke den som startet det innlegget som en stemor dro i gang her. men jeg svarte på det. Ikke meningen å ødelegge tråden din.

Håper ting ordner seg for deg. Er sikker på at du en dag treffer en flott mann som vil elske barnet ditt og behandle det som sitt eget. Det finnes mange flotte menn der ute. Har selv funnet et slik mann

Lykke til

[Anonym bruker]

 

Synes det er litt feil å skal dømme alle mødre som "samværs-nektere".

Jeg har prøvd ALT for at pappaen til min lille skal ha kontakt med sønnen sin. Men han nekter. Han har selv barn fra tidligere forhold som han har samvær med og er kjempeflink til å stille opp for. Føler på en måte at sønnen min er mindre verdt enn de andre barna hans.

[Anonym bruker]

Men du går tydeligvis på den klassiske "hun nekter meg kontakt". Systemet er laget slik at det slår tilbake på omsorgsforelderen om hun/han nekter den andre samvær. Om disse mennene virkelig hadde ønsket kontakt i så stor grad, så hadde de sloss det de kunne for barna.

[Anonym bruker]

Kjempetrist å lese Men, en dag møter du en fantastisk mann som vil fungere som far for barnet ditt, en mann som vil elske barnet ditt som sitt eget og som barnet ditt vil se på som pappa.

Blod er ikke alltid tykkere enn vann.

 

[Anonym bruker]

Håper du har rett i det anonym 15:01.

Det er i hverfall det jeg drømmer om for sønnen min. Vil jo så gjerne han skal ha en farsfigur i livet sitt.

 

Hilsen anonym 10:29

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Trist å lese om en tankeløs og egoistisk pappa..

Det er ikke alt vi forstår, nei..

 

Min pappa valgte bort meg og mine søsken da mine foreldre gikk fra hverandre. Jeg var da 9 år.

 

Vi har selvsagt savnet å ha en pappa, men vi hadde verdens beste mamma!! Hun er suveren og vi elsker henne så høyt.

 

Det går bra med oss. Vi har fått masse kjærlighet og omsorg. Vi har klart oss bra.

 

Det kommer til å gå helt fint!

 

Sender den en varm klem