Ønsker maaange svar.....fortvilet..

[aomeg]

Jobber iherdig med søvn rutiner på minstemann som snart er 8 mnd.Legger seg 19, sover ca 1 t. hver kveld , våkner og er hysterisk.Har prøvd alt fra dentinox til stikkpiller i tilfelle smerter.Snakket emd fagfolk som råder meg til nattammingskutt men det er uaktuelt slik ting er nå.Fikk også "beskjed" om ikke skjemme han vekk mer.La han gråte hvis du er sikker på at alt er bra.Gå inn i interveller på 5 min.Men når han holder det gående i opp til to.tre timer hver kveld så er det lett å tenke at kanskje han har vondt...redd.. osv.Har tatt han opp kanskje to-tre ganger til sammen på 5 dg. Da slutter han med en gang, sovner i armene mine og sovner igjen-Men gjør jeg ikke det roer han seg ikke.Er så UTSLITT!!!! Har en 5 åring som bare ligger å stirrer i veggen fordi han vet det ikke nytter å stå opp.Men helse søster og fastlege sier bare vi må være hard og vente så vil det gå over..Uff...Noen med gode råd?Hva som helst?? Er det noe vi i kke har tenkt på? Har hevet senge enden..Har ingen stimuli på rommet..anyone??

[PAVEEL]

Hvis det ikke er noe galt med han så må du nok bare være knallhard, IKKE ta han opp, da lærer han bare at griner jeg lenge nok så kommer hun og koser med meg. Vær konsekvent til 1000!

Men et tips er at det er pappan (hvis han er inn i bildet) skal gjøre det. Lukter jo melk av deg og gooo mamma og det kan han bli mer hysterisk av.

Jeg måtte gjennom det samme HELVETE med nr 2, og det var pappan som tok det. Jeg sov faktisk til mamma de nettene det sto på.

Dette ble jeg anbefalt av helsestasjonen.

[svirrehodet]

jeg regner med du har prøvd det meste siden du er desperat (det gjorde iallefall vi)

vi prøvde:

*Faste kveldsrutiner

*lese for han i senga

*sa god natt da vi gikk ut

*hyling, da gikk vi inn, strøk han på kinnet sa at det var natt nå.

*hyling gjorde det samme en gang til uten å si noe, uten blikkontakt eller noe

*lot han holde på (fikk beskjed om 10 min, men vi begynte med 2 min og økte med 1 min for hver gang)

*funket det fortsatt ikke, satt vi inne hos han og strøk på han til han roet seg.

Vi måtte også åpne og lukke døra endel mens vi satt der inne, slik at han ikke reagerte når vi faktisk gikk.. (da sluttet vi også gradvis med kosing, og endte opp med å bare sitte ved siden)

 

ble dette litt rotete?

 

UANSETT; nøkkelordene for oss var forutsigbarhet og tålmodighet..

[aomeg]

Pappaen takler ikke griningen.Han blir drit forbanna til slutt og nekter å la han grine så lenge.Ja,vet mange tenker sitt-men ellres er han en helt fantastisk far-fikser ikke den griningen.Når det kommer til minsten er lunten flere meter lang så det problemet har ikke jeg..Så etter mye diskusjon blir det jeg som må banke gjennom dette.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Har du sjekket henne for ørebetennelse? Har lest et sted at barn med ørebetennelse våkner ofte en time etter de har sovnet fordi da har de vondt..

 

Om det ikke er det, så må du nok bare være knall hard.

Har han vært sånn lenge?

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Ser jeg har skrevet henne, mente han..

[aomeg]

ja..han har vært sånn siden 5 mnd men vi har ikke prøvd skrikekur før nå de to siste ukene.Har sjekket for ørebetennelse 2 ganger men ørene var helt fine.Har ikke sjekket den siste uken men har ingen grunn til å tro at det er øre betennelse på gang heller.Nå sover han.etter 1t. og 35 min.Det er så jææævlig!!!(unnskyld) å la han skrike!!!Men utsetter jo bare problemet hvis ikke.

[Neijasså...]

Jeg er imot tanken at barn skal lære den harde måten at det ikke er noen service på natten. Hvis barnet skriker hysterisk i tre timer, ja da er det faktisk noe det trenger. Kos, mat, nærhet, bekreftelse på at det ikke er alene i rommet.

 

Jeg ville ha tatt ham opp og evt. ammet ham i søvn igjen hvis det løser problemet. Samsoving et alternativ (ikke fra 19, regner jeg med. ;o)? De blir ikke utspekulerte så tidlig!

[Nagilimia]

Jeg ville vekket han før han våkner selv.

 

Mange måter å gjøre dette på for jeg kjenner jo ikke deres barn. Meningen er uansett å få han ut av vanen han har nå og trygg på at han kan sove.

 

Gå inn løft litt på dyna, se at han ikke ligger forvridd evt flytt på han. Våkner han ikke så ikke vekk han heller Våkner han se om han kan sovne av seg selv. Dette er minst sansynlig skjer, så byss han i søvn eller amme han.

 

Etter vært er han så vant til at du er innom å ordner litt rundt han at han ikke våkner, og hvis han våkner (noe alle vet kan være velig vondt hvis man er trøtt) så trøst han og få han til å vite at han er trygg dersom han våkner.

 

Vår sønn bare gliser å ler så han får ikke lenger den trøsten. Kun trøst hvis de er lei seg.

 

 

[RødRev]

Men skrev du ikke at han sover først en time og så våkner? Kanskje det er på tide å trappe ned en lur på dagtid eller noe?

[aomeg]

Har hatt samme ståsted som deg.Og har drevet på å ammet han i søvn inntil for to uker siden.Endte jo opp med at det er kun jeg som kan legge han.Og som helsesøster og fastlege sier-venner hanseg til å sovne med magen full i melk.Poenget er jo å få han til å sovne på egen hånd.Er inne stadig vekk og sjekker på han.Ammer to ganger minst på natten og ammer han rett før legge tid.han spiser faste måltider og trenger ikke mer mat enn det han får.Med tanke på de 4 tennene han har er det jo ikke så bra med så mange mellom måltider heller.Samsover gjør vi etter det første nattmåltidet

[aomeg]

Jo han sover greit ca 1 timess tid.Han sliter veldig med å finne roen på dagtid,Sover sjelden mer enn en time.Og det er på formiddag tidlig ettermiddag

[allegodetingertre<3]

Min datter er 7,5 mnd. Hun har også innimellom slike kvelder at hun etter å ha sovet en time eller to vokner å skriker noe voldsomt.

Jeg går inn til henne og tar henne opp og holder henne til hun puster jevnt igjen, for å så legge henne ned igjen. Hvis hun begynner å skrike så går jeg inn og ut med intervaller på 2 minutter. De gangene dette skjer så holder jeg på med denne "oppskriften" i maks 20 minutter, så sover hun igjen.. Ser ikke problemet med å ta de opp når de fortsatt er så små.

[erteposen + 4]

Anbefaler sovekarin.no for gode råd, og at dere stålsetter dere i jula og tar opp kampen.

[Sjefsmegga]

Varm opp sengen med varmeflaske før du legger ham, det funket for min ene i den alderen i hverfall. Ellers så sovnet han av at jeg sang en hjemmesnekra vuggevise for ham. Starta med å synge mens jeg vogga/ strøyk, til slutt var det nok at jeg sang den og satt vedsiden av sengen, gradvis tilvenning. Ga vist trygghet og roa ham ned. Man blir fortvila og utslitt.

 

[FrøkenSprøken]

Kan noen forklare meg hvorfor et barn gråter i flere timer hvis det "ikke er noe galt"? For det kan jeg med beste vilje ikke forstå.

 

Nei, barnet har kanskje ikke fysisk vondt, men det er noe med tilværelsen barnet ikke er fornøyd med/opplever som fælt, og det forsøker å be dere om hjelp til å "ta bort det fæle", ved å skrike, den eneste måten for kommunikasjon barnet behersker.

 

Hvilke signaler tror dere da at dere gir til barnet deres hvis dere ikke hjelper det?!?!?! Og hvordan tror dere barnet deres føler det/oppfatter situasjonen?

 

FYSJ!

 

 

Man trenger selvfølgelig ikke å bære barnet i søvn, og barn skal ha lov til å være litt misfornøyde med tilværelsen, men når de hyler og gråter, så mener jeg at det bør være en selvfølge at man forsøker å hjelpe barnet sitt.

 

Man kan for eksempel sitte ved sengekanten og stryke på barnet, synge nattasanger, hysje på det, og vise at mamma er her, og verden er et trygt sted.

Dersom den eneste måten man kan få barnet til å slutte å gråte på er å ta det opp, ja så må man kanskje gjøre det, da.

Det kommer ikke til å vare særlig lenge, uansett. Jeg har enda ikke hørt om noen som må bære 15-åringen sin i søvn om kvelden.

 

 

Vi byssa, bar, nattamma, samsov, strøyk og kosa til den store gullmedalje, men treåringen vår sover nå helt fint i egen seng, og har gjort det i mange år. Han sover fortsatt ikke nødvendigvis hele natta, men det er aldri noe gråting, og han har aldri vært redd for å legge seg, eller ikke ønsket å legge seg. Å sove er noe han liker å gjøre.

 

 

Begynn gjerne med å sitte ved sengen til barnet ditt og ro ham ned der hvis det går, og sett deg lengre og lengre unna senga for hver dag som går. Til slutt sitter du på utsiden av døren, og barnet sovner av seg selv.

[___]

1. forslag:

Ikke ta ham opp.

Ikke rør ham.

Ikke snakk til ham.

Følg klokka slavisk.

Slutt med nattammingen.

 

Det fungerer for de aller fleste om du er konsekvent, men det er tøft mens det står på.

 

2. forslag:

Alier deg med noen andre (gode venner eller foreldre for eksempel.

La ham sove der en ukes tid. Ofte prøver de seg ikke så mye om mor ikke er tilgjengelig. En uke er kansje nok til å bryte den dårlige vanen.

 

3. forslag:

Fortsett som nå. Normalt går det over om noen år uansett.

 

4. forslag:

Ta ham opp med en gang han skriker og la ham få viljen sin. Du må regne med å fortsette en stund, men deter i hvertfal bedre enn halhjertede forsøk som ender med at han "vinner" likevel.

[Ugl@]

Har lignende erfaring som studentmor, og jeg har tre vidt forskjellige unger som det har fungert på. Hender en og annen natt at 2 eller 4åringen kommer tuslende inn og opp i vår seng, men det er helt i orden også. Har samsovet med alle 3 fra de var nyfødt og gjennom hele spedbarnstiden. De har stort sett vært svært enkle å få i seng bortsett fra en og annen kort periode som man må forvente uansett når barna når nye utviklingstrinn, men samsoving har fikset det også. Uten at de er bortskjemte eller utspekulerte på noen måte. De liker nærhet og kos, og det må vel være i orden?

 

 

[piano♫]

Poamin: La han sove borte ei ukes tid? Han er snart 8 mnd, stemmer ikke det? En liten baby som trenger mamma`n/pappa`n sin og trygghet!!

 

Ellers signerer jeg de som sier at selvfølgelig er det noe galt når minsten skriker så lenge. Da gjør man det man kan for å få det til å stoppe, det være å ta opp, kose med, synge for - i det minste å være tilstede og trygge barnet.

 

Sånn tenker hvertfall jeg...

[Bunnies by night]

Signerer studentmammaen! Vi har en liten kar som ikke har vært den enkleste å få til å sovne... men i stedet for å ta opp "kampen" som noen velger å kalle det, så har vi valgt å gjøre det som er mest rolig og betryggende. Kos, nærhet, vugging, stryking, samsoving, you name it. Vi stresset ikke noe med det, om ikke mange år kommer du til å savne denne tiden... Og merkelig nok - så var vi mindre utslitt enn vennene våre som stresset som noen gale med å få babyene til å finne søvnen selv o.l. Og vips så endret gutten vår seg - og fant søvnen selv - uten problem.

 

Amen for å slippe hysterisk grining og fortvilte foreldre. Jeg vil heller kose meg med barnet mitt, enn å slite ut både han og meg... og for oss fungerte den metoden best...

 

Tror den viktigste filosofien jeg har hatt i forhold til barnet mitt(som for øvrig hadde kollik de fire første månedene i livet sitt) er å nyte hvert eneste sekund - gjøre det beste ut av alt - for babytiden får vi aldri tilbake... På den måten har vi hverken blitt utslitt eller stresset - selv om barnet vårt på INGEN måte har vært et mønsterbarn;)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg må bare si at jeg synes alt dette snakket om å "få viljen sin", ta opp kampen, la dem "vinne" osv blir helt helt feil når babyen bare er 8 mnd!!! Det er tross alt snakk om en liten BABY her, som har trøbbel med et eller annet i søvnen sin (kanskje problemer med søvnfase-overgangen?)- som våkner og skriker panisk i halvsøvne. Han skriker da ikke MED VILJE, det gjør ihvertfall ikke jenta mi (merker at hun ikke er seg selv, hun er litt "borte" liksom), Uansett så er ikke Ferber anbefalt før barnet er over 1 år, les mer her:

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

 

eller her:

 

Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av de første leveåret. De nevnte metodene kan derimot være aktuell ved litt eldre barn.

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=15388&catid=142&Itemid=97

 

[___]

Sove borte en ukes tid, betyr ikke at han ikke kan være sammen med foreldrene om dagen. Det kan for eksempel bety at en kjær bestemor bor hos fammilien en uke mens mor og far drar bort etter middag og blir borte til neste morgen.

 

For at en unge skal hyle sån trenger det ikke være noe annet galt enn at barnet liker best å ha mor i umiddelbar nærhet og har funnet en måte å manipulere henne. Ikke noe galt i det, men eter noen år på den måten kan man bli totalt ødelagt.

[Ugl@]

Det handler også at man som foreldre må prioritere babyen i denne tiden, framfor egene behov, de får man nok tid til senere. Når man velger å få barn så må man ta høyde for våkenetter, særlig må man være klar over dette hvis man velger å få tette barn.

 

Jeg har selv vært trøtt og sliten, men aldri så ille at jeg ikke har holdt ut og taklet det. Har sovet når det har vært anledning. Jeg ordnet trillepike da minsta var nyfødt fast hver ettermiddag siden jeg hadde 1 1/2åringen hjemme, så fikk jeg sovet en haltimes tid da. Og jeg la meg også nedpå litt på formiddagen når begge stort sett hadde en hvil. Husarbeid fikk jeg alltid gjort mens minsta sov og de to andre lekte. Ser tilbake på kveldene med barna som babyer som gode minner, når jeg tenker etter så var det lite stress, mest kos og klokka brydde vi oss ikke om i den fasen, det ble naturlig etterhver som de sov lengre på nettene og våknet skjeldnere. Til slutt sov de hele natten fra ca 19 - 07 på morgenen hver natt stort sett, og det uten en eneste skrikekur.

 

 

[aomeg]

Vel, Vi har sittet og strøket gutten , sunget, kost osv men da vrir han seg mot oss og gliser, vil opp.Vi legger han til igjen,han blir rasende.Har også tatthan opp og da roer han seg i armene MINE ikke fars sine, men blir sint når han ikke får pupp.Studenmammaen, du får jo meg til å høres ut som en som ikke liker ungen sin.Poenget er å få inn GODE søvnrutiner.Pleier å høre på gråten om det er noe annet.Jeg går ikke bare inn,slenger på han dynen og tramper ut igjen.Har dessverre ikke lykkes med noe for å få han til å roe seg uten å evnt leggemeg med han.Har ikke noe imot det.Men det blir jo å venne han til vår seng igjen med vår lukt osv.Har pratet med søvnpsykolog og fastlege,helsesøster osv. Og alle sier det samme-La han gråte litt før du går inn, stryk han rolig, legg han til i sengen ut og gjenta i intervaller.De har alle vært enige om det er trygt.Men det føles jo forjævlig.Hadde håpet kveldene skull blitt roligere til jeg er i jobb igjen om 3 mnd. Er jeg helt på bær tur altså???

[Gjest]

enig med studentmamma.

 

men jeg har forøvrig en slik kar selv som er 11 mnd nå. Men jeg har ikke tatt noe særlig tak i det, kan hende det ikke er noe smart da.... det vil tiden vise. Men vi sover når vi sover, og er våken når vi er våken. Men han har vridd døgnet, det er visst det som er problemet her. For han vill ikke sove før rundt omkring midnatt. Og selv da våkner han igjen etter en liten time og skriker. Virker som han rett og slett er redd for å være alene. Har kuttet litt på dagsovinga. Men kjenner ikke jeg orker å prøve å vri han på rett kjøl så lenge det er mørketid. Da blir jo alle litt døgnvill uansett. Blir vel bedre når det bli januar og man får litt dagslys inn i øynene:-)

Forrige barnet var vel 1, 5 år når jeg tok tak i det, og lot han surke litt på kvelden, men da var han såpass gammel at han skjønte nok teginga rimelig kjapt.

 

Men skjønner godt du er frustrert, for det er jeg og.