JULEKALENDER - Julen 2009

[Ranveig Risengrynsgraut]

Torsdag 10. desember (litt tidleg, men skal legge meg no og så skal eg sove lenge i morgon ;-p)

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Den lille piken og julegaven

 

Det var en gang en liten pike som skulle ut og kjøpe julegaver. Ute var det ennå ikke vinter, men den lille piken likte å ha god tid, og ville ikke forhaste seg. Hun visste hva hun ville kjøpe, og hadde med seg flere papirlapper med navn på dem hun skulle ha gaver til.

 

Piken var ikke spesielt rik, men ikke fattig heller, men det var mange som skulle ha gaver, og hun ville jo gjerne gi hver enkelt noe hun visste de hadde lyst på.

 

Da piken hadde gått langt og lengre enn langt, inn og ut av butikker, var hun til sist nesten ferdig med alle gavekjøpene sine. Nå gjenstod det bare noen ganske få gaver. Den ene av dem var til hennes kjære mor.

 

Moren til piken var alltid så omtenksom og snill, og hjalp alltid datteren sin når hun trengte det. Derfor ville hun gi en spesiell gave til moren sin. Og det var derfor morens navn ikke stod på noen handleliste over dem hun skulle kjøpe gaver til. Mor husket hun likevel på, og gaven hennes ville hun velge med omhu.

 

Jeg vil gå enda lengre enn langt for å finne julegaven til mor, tenkte piken. Men jeg har god tid. Jeg ordner de andre gavene først, og så kan jeg reise helt inntil den store byen, og der skal jeg bruke god tid og lete i mange spennende butikker, helt til jeg finner den spesielle gaven.

 

Piken visste ikke helt hva den spesielle gaven skulle være. Hvis hun hadde vært veldig rik, da hadde det ikke vært noe problem. Da skulle hun ha kjøpt det vakreste som var å få for penger, og det skulle glitre i gull, sølv og diamanter. Eller hun kunne tatt mor med på en reise til landet bak de sju blåner. Det ville vært en fin gave, tenkte piken.

 

Men så mange penger hadde hun ikke, men hun kunne likevel kjøpe en gave full av kjærlighet og omtanke.

 

Tiden gikk, det ble vinter og mørkt. Mye var det å gjøre før jul, men de fleste gavene var kjøpt inn, og nå nærmet det seg den dagen da piken skulle reise til den store byen og kjøpe julegaven til mor.

 

Men da skjedde det noe som den lille piken ikke hadde forventet at skulle skje. Hun ble syk. Veldig syk, i mange dager, og hun klarte ikke å ta den lange reisen til byen slik hun hadde tenkt. Moren hennes var bekymret for henne og ville gjerne hjelpe henne med å ordne det hun skulle hatt ferdig til jul. Den lille piken var glad og takknemlig for dette. Hun lot moren gjøre de siste gavekjøpene for henne, men hva med gaven til mor, den måtte hun ordne selv. Hun skjønte etter hvert at kanskje ville hun ikke klare å reise til den store byen denne vinteren.

 

I stedet måtte hun dra til nabobygda. Der hadde de også en liten butikk, men hun ville ikke kunne finne alt det vakre og spennende som var å få i byen.

 

Så en sen ettermiddag like før jul, la den lille piken i vei til nabobygda. Ute var det alt begynt å mørkne, men inne i butikken var det lyst og det duftet varmt og deilig av krydder.

 

Hun lette ikke lenge før hun fant det hun skjønte måtte være gaven til mor. Moren hennes måtte få en engel. En engel hjelper og trøster. En engel arbeider dag og natt for å passe på et lite menneske, nesten som en mor, tenkte den lille piken. Denne engelen må mor få, den vil være en måte for meg å vise min takknemlighet på.

 

Nå hadde den lille piken tenkt å forlate den lyse og varme butikken og gå ut i vintermørket. Da fikk hun plutselig øye på noe som lå på en hylle innerst inne i en krok av butikken, langt unna de andre gavene. Hun tenkte seg ikke om et sekund. Hun løftet opp det lille silkehjertet og betraktet det. Mykt. Men samtidig sterkt. Et symbol på den godheten, tryggheten og kjærligheten som min mor alltid har omgitt meg med, tenkte den lille piken. Da hun betalte visste hun at dette var den riktige gaven, og var varm rundt hjertet da hun la ut på hjemturen under stjernehimmelen.

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Denne historiens skreiv mamma til mormor jula i '95, då ho blei sjuk like oppunder jul og fann seg sjølv i den situasjonen "den lille piken" gjer her. Eg har endra litt på den, men mormor fekk i alle fall engel, ein liten ting til og eit eventyr i gåve det året. Synest den tross alt er ganske søt )

 

[Northernlights]

Kjempesøt, Ranveig Risengrynsgraut =o)

 

Fine eventyr over her også!

[yasmina]

Det er et aar siden vi i dag begravde min kjaere svoger, min soester ekstemann, mine barns onkel. I den anlednng saa velger jeg en litt trist historie som alltid har beroert meg.

 

Piken med svovelstikkene -

fortelling av H.C. Andersen

 

 

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

 

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

 

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

 

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

 

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

 

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

 

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

 

"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

 

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

 

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

 

 

 

[Gjest]

Åh, jeg gråter like mye hver gang jeg leser denne En utrolig flott histore.

[Gjest]

Luke 12.12.

 

Children, sleeping.

Snow is softly falling.

Dreams are calling,

Like bells in the distance.

We were dreamers,

Not so long ago.

But one by one, we

All had to grow up.

 

When it seems the magic slipped away...

We find it all again on Christmas Day.

 

Believe in what your heart is saying,

Hear the melody that's playing.

There's no time to waste,

There so much to celebrate.

Believe in what you feel inside,

Give your dreams the wings to fly.

You have everything you need, if you just believe.

 

Trains move quickly

To their journey's end.

Destinations...

Are where we begin again.

Ships go sailing,

Far across the sea.

Trusting starlight,

To get where they need to be.

 

When it seems that we have lost our way...

We find ourselves again on Christmas Day.

 

Believe in what your heart is saying,

Hear the melody that's playing

There's no time to waste,

There so much to celebrate.

Believe in what you feel inside,

And give your dreams the wings to fly.

You have everything you need, if you just Believe.

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=eT-sC33vB5M

[metaMORfose]

13.desember - Luciadagen!

 

Svart senker natten seg i stall og stuer.

Solen har gått sin vei, skyggene truer.

Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

 

 

Natten er mørk og stum. Med ett det suser

i alle tyste rom som vinger bruser.

Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår,

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

 

 

 

Nå er vi over halvveis til julaften, og jeg synes det er så mange fine kalenderluker her. Flotte eventyr og historier, og nydelige sanger.

Godt jobbet, alle Bam-kollegaer.

 

Vi har pakket sekkene og bilen står klar med ski i skiboksen. Svigermor er her for å passe på minsta, og vi store skal ut på ski. Gleder meg vilt!

 

Ha en riktig god dag!

 

[Northernlights]

Luke nummer 14

 

Gratulerer med bursdagen i himmelen i dag, svigermor! )

 

 

 

 

 

Jeg er litt sen, men her ligger vi noen timer etter den norske klokka ;o)

 

Jeg tenkte å skrive om min barndoms jul i dag. Jeg vet at det er 10 dager igjen til julaften, men deler dette med dere likevel =o)

 

Jeg visste ikke at amerikanske barn hang store julesokker ved peisen, og fikk godterier i dem 1.juledags morgen i min barndom. Men jeg kan huske at i vårt hjem fikk vi beskjed om å finne et par store ullsokker, og henge dem ved vinduet. (Vi hadde ikke peis) Og hvis vi var heldige, kunne det hende julenissen la noe oppi dem, sa mamma.

Hver lille julaften fant vi derfor den største ullsokken vi kunne finne, og hang den opp ved et vindu på stua.

Og hver eneste morgen på julaften var både min og søsteren min sin ullsokk fulle av godterier! Og selvsagt var det julenissen som fylte dem opp, for vi hadde ikke sett mamma handle noe av det som var i sokkene våre. Og juletreet var pyntet! Selvsagt nissen som hadde gjort det også!

Jeg trodde på julenissen ganske lenge ;o) Iallefall på den bittelille fjøsnissen...

 

Mamma lagde julefrokosten, og så var det å se på TV.

Fra klokka 12 begynte Disneys juleprogram, 3 nøtter til askepott og snekker Andersen og alt det andre "fine". Alt sammen et "must" hver jul.

 

Middagen var alltid stek, ribbe, julepølser og koteletter, blomkål, gullerøtter, brun saus, poteter, surkål (som jeg aldri smakte, bare luktet på), og iskake eller sjokoladepudding til dessert.

Og etterpå var det en bitteliten middagshvil for de voksne...kjedelig for oss, men vi ryddet opp etter middag, og vasket kopper for å få tiden til å gå.

 

Men DA var det endelig jul på skikkelig vis, når mamma kokte kaffe, dekte på kaker og alle sammen satte seg i stua for å åpne pakker.

Og det var alltid "tusen" gaver under treet, -helt til jeg ble konfirmert...det var en skuffelse av en trist julaften, det året. Huffameg, for en "wake up call" den jula var!

Men før den tid, var det mange gaver fra både den ene og andre.

 

Jeg var alltid takknemlig for det jeg fikk. Men det kan vel nevnes at jeg og søsteren min lo litt når vi pakket opp hver vår røde plastveske ment for 3-4 åringer når vi begge to var tenåringer. Gave fra ei veldig snill, men ganske uvitende venninne av mamma...

 

Og den litt stygge varianten fra oss to den jula vi tyvtitta (eneste jula vi gjorde dette!) gjennom alle julegavene våre, og fant 100 kroner hver fra faren vår i gavene fra han, og tok ut pengene, og brukte dem opp før jula...og pakket opp gavene julaften, og sa ingenting til mamma om pengene. Da hadde vi veldig dårlig samvittighet, husker jeg.

Kjedelig å vite hva som var i hver eneste gave under treet var det også..

Vi gjorde aldri det igjen ;o)

 

 

 

Annenhvert år pleide søsteren min og jeg å dele på hvem som leste opp lappene, og delte ut gavene. Og hvert år kranglet vi om hvem som gjorde dette året før. Vi påsto begge to at vi ikke hadde gjort det året før. Hehe. Dette var en prestisjefull oppgave, og begge to ville gjøre dette hver jul. Endte ofte opp med at vi tok halve hver.. Julaften var ikke riktig dag å krangle på, selv om vi var søsken, og gjorde det ofte til daglig ;o)

 

Hver julaften ved leggetid lå alle gavene ved siden av meg. Jeg syntes det var sånn stas med gavene, at jeg la dem ved senga mi.

 

 

 

Og jeg glemmer aldri den jula jeg ikke hadde den kriblende "barndomsfølelsen" mer...den forventingsfulle gleden bare et barn kan kjenne inni seg.

Den var bare ikke der lengre... Jeg følte ikke spenningen og alt det jeg pleide å føle før jula. Jeg tror kanskje jeg var 16 år.

Men den var ikke borte for alltid, heldigvis!

Etter at jeg selv ble mamma, og barna mine ble store nok til å få den samme barnslige gleden, kom den tilbake i mitt eget hjerte også.

Og det går jo virkelig ikke an å ikke glede seg sammen med ungene når de stråler av forventing mens de ser på julestjerna, julebyen vi har pynta med på stua, treet med alle kulene og lysene, den lille nissen på bordet som sitter på en stor isbjørn, gavene de vet ligger gjemt et eller annet sted i huset...

 

-Jeg kan virkelig ikke for det; det kribler en aldri så liten julestemning langt inni hjerterota mi, og jeg må smile litt når jeg tenker tilbake på hvordan det føltes den gangen jeg selv var lita, og gledet meg sånn til store ullsokker fulle av godteri, koselige TV-program, julegaver under treet og sene kvelder med bare kos og hygge.

 

 

 

 

 

Pssst; Jeg har allerede sett "3 nøtter til askepott" på youtube, og grått mine årlige juletårer ;oD

 

 

 

 

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Artist : Bjørn Eidsvåg

Title : I en natt

-----------------

I en natt så klar og kald av en ung og tapper mor

i en krybbe i en stall fødtes håpet til vår jord

Så umerkelig så stille,

byens gater helt forlatt,

ingen opptog for den lille,

lyset kom en vinternatt

 

Gjeterne satt rundt sin grue, skremtes opp av lys og lyd

Himmelen sto i veldig lue, engler sang om fred med fryd

Ikke frykt, vær ikke redde,

Gud har kommet til vår jord,

nå i natt var det det skjedde,

gå til barnet og hans mor

 

I det stille til de små,

bringer Jesus håp om fred,

og han kommer da som nå,

fra himlen til oss ned.

Julenattvmed lys og glede

minner oss om Gud som kom,

evig er han her tilstede,

nå står grav og krybbe tom.

 

Her kan du høre jenta mi synger sangen i fjord:

 

Og her kan du høre Bjørn Eidsvåg synger sangen:

[h@ppy elsker høstfargene :)]

LUKE NUMMER 15

[Kokkeli nyter våren:)]

Så flott sang!!! og flink jente du har å synge da!! Det var kjekt å få høre:))

[yasmina]

Saa flink hun er da !! Hvor gammel er hun ?

[h@ppy elsker høstfargene :)]

da hun sang sangen var hun 7 år, nå er hun 8....

[Fru HottenTott♥♥]

 

LUKE 16:

 

Den gamle nissen

 

Hvor ble hun gamle Guri av? Hun var så snill og blid.

Hun alltid jule-grøt meg gav, men nå er det forbi.

 

Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.

De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

 

 

Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år.

Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går.

Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.

Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn,

Og mus og rotter danset vilt omkring i måne-skinn.

De pep og spratt og var så glad, at nissen måtte le.

Han lo og tørket tåren av – til slutt han danset med.

 

(Margrethe Munthe)

 

 

[yasmina]

17 des

 

 

En Stjerne Skinner I Natt

 

Nå er den hellige time

vi står i stjerneskinn,

og hører klokkene kime

nå ringes julen inn.

 

Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt

 

En nyfødt kjærlighet sover,

nå er guds himmel nær,

vår lange vandring er over,

stjernen har stanset her.

 

Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt

 

 

 

Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt

 

Se himmelen ligger og hviler,

på jordens gule strå.

Vi står rundt krybben og smiler,

for vi er fremme nå.

Her kan vi drømme om den fred,

som vi skal eie en gang,

for dette barn har himmelen med

og jorden fylles med sang.

 

 

 

Min favoritt julesang

[h@ppy elsker høstfargene :)]

en av mine favoritter også, onemorepls...

[metaMORfose]

18. desember:

 

Er borte i hele morgen, så her kommer kalenderluken for den 18. dagen i desember:

 

Jul i Skomakergata. Har du ikke julestemning får du den nå:

http://www.youtube.com/watch?v=xmUPIKt7BNE

 

Og så denne vakre sangen:

 

[Kokkeli nyter våren:)]

Kjempeflott onemorpls!! Nydelig sang. Denne kan sønnen min (ikke hele, men en del av den, og er så fint å høre når barna synger)

[Gjest irismor]

Musevisa

 

Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin:

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull,

mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin.

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.

 

Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå,

den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekork i hempa på'n

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

 

Og musefaren sier, nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten så går vi rundt omkring.

Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi!

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.

 

Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt.

Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får allesammen lov å lukte på.

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

 

Ja musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin.

Det æ'kke orntli gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet.

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.

 

Så hopper de, så danser de, så traller de en stund til musefaren sier: "Det er best vi tar en blund."

Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt, men selv i søvne traller de i hopsatakt:

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.

 

Og bestemora gjesper, og sier slik som så: "D'er morosamt med jula for dessa som er små,

(og) hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!"

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

 

Morgenen i dag startet med at pappa`n stakk nesa borti gradestokken og sa fyttikatta nå er det kaldt og mørkt ute. Svaret fra vesla på 3 1/2 var kjapt. Ja da er det julekvelden så nå kan vi åpne ALLE PAKKENE :-) etterfulgt av verdens største smil. Pappa`n svarte at nei det er 5 dager igjen. NEI pappa, når nettene er lange og det er kaldt da er det julekvelden!!! Det synger nemlig vi i barnehagen. Pappa hadde ingen gode argumenter å komme med :-)

 

 

God Jul alle sammen nå er det 5 dager igjen. Og hvis alle passer seg for fella så blir det jul :-)

 

 

[h@ppy elsker høstfargene :)]

LUKE 20 og 4. ADVENT

 

Tenn lys !

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

 

Tre lys tent på en adventsstakeTenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

 

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

 

Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

 

 

[yasmina]

Twas the Night before Christmas

 

Twas the night before Christmas, when all through the house

Not a creature was stirring, not even a mouse.

The stockings were hung by the chimney with care,

In hopes that St Nicholas soon would be there.

 

The children were nestled all snug in their beds,

While visions of sugar-plums danced in their heads.

And mamma in her ‘kerchief, and I in my cap,

Had just settled our brains for a long winter’s nap.

 

When out on the lawn there arose such a clatter,

I sprang from the bed to see what was the matter.

Away to the window I flew like a flash,

Tore open the shutters and threw up the sash.

 

The moon on the breast of the new-fallen snow

Gave the lustre of mid-day to objects below.

When, what to my wondering eyes should appear,

But a miniature sleigh, and eight tinny reindeer.

 

With a little old driver, so lively and quick,

I knew in a moment it must be St Nick.

More rapid than eagles his coursers they came,

And he whistled, and shouted, and called them by name!

 

"Now Dasher! now, Dancer! now, Prancer and Vixen!

On, Comet! On, Cupid! on, on Donner and Blitzen!

To the top of the porch! to the top of the wall!

Now dash away! Dash away! Dash away all!"

 

As dry leaves that before the wild hurricane fly,

When they meet with an obstacle, mount to the sky.

So up to the house-top the coursers they flew,

With the sleigh full of Toys, and St Nicholas too.

 

And then, in a twinkling, I heard on the roof

The prancing and pawing of each little hoof.

As I drew in my head, and was turning around,

Down the chimney St Nicholas came with a bound.

 

He was dressed all in fur, from his head to his foot,

And his clothes were all tarnished with ashes and soot.

A bundle of Toys he had flung on his back,

And he looked like a peddler, just opening his pack.

 

His eyes-how they twinkled! his dimples how merry!

His cheeks were like roses, his nose like a cherry!

His droll little mouth was drawn up like a bow,

And the beard of his chin was as white as the snow.

 

The stump of a pipe he held tight in his teeth,

And the smoke it encircled his head like a wreath.

He had a broad face and a little round belly,

That shook when he laughed, like a bowlful of jelly!

 

He was chubby and plump, a right jolly old elf,

And I laughed when I saw him, in spite of myself!

A wink of his eye and a twist of his head,

Soon gave me to know I had nothing to dread.

 

He spoke not a word, but went straight to his work,

And filled all the stockings, then turned with a jerk.

And laying his finger aside of his nose,

And giving a nod, up the chimney he rose!

 

He sprang to his sleigh, to his team gave a whistle,

And away they all flew like the down of a thistle.

But I heard him exclaim, ‘ere he drove out of sight,

"Happy Christmas to all, and to all a good-night!"

 

[Northernlights]

Den hørte jeg fremført i går, av ei dame i ei kirke. Og hun var entusiastisk og flink! Ungene satt stille som mus og hørte på.

=o)

[Kokkeli nyter våren:)]

Den er flott Onemorpls!!

[Lene~mor til tre]

Siden ingen har dagens luke og ingen enda har skrevet noe, så skriver jeg et vers i dagens luke.

 

22. Desember

 

Nå tennes tusen julelys

 

Nå tennes tusen julelys,

det stråler rundt var jord

og himlens stjerner blinker ned

til liten og til stor

 

Og over by og land i kveld

går julens glade bud

om han som fødtes i en stall,

vår Frelser og vår Gud

 

Du stjerne over Betlehem,

send dine stråler ned,

og minn oss om at julens bud

er kjærlighet og fred

 

Til hvert et fattig hjerte send

et lysstreif ifra sky

så finner det den rette vei,

og det blir jul på ny

 

[Fru HottenTott♥♥]

LUKE 23 - dagen før dagen.. )

 

Julekveldsvisa

Fra Dikt

Gå til: navigasjon, søk

Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,

og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.

Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,

imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

 

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,

og prøve finne leia der julestjerna er,

den blankeste ta alle, hu er så klar og stor

- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

 

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?

- og nå ska je fortælja og du ska høre på

Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru

imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

 

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,

og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,

og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå

og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få.

 

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r

og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,

men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå

så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

 

Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,

men sea har a brønni i alle verdens land,

og såmmå å som hende er stjerna like stor

- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

 

Alf Prøysen (1914-70)

 

 

(Julekveldsvisa» er en julesang av Alf Prøysen. Den blir ofte kalt «Nå har vi vaska golvet» etter starten på sangen. Den ble første gang utgitt i julenummeret av Magasinet for alle i 1951. Tittelen var da «Julkvelds-visa». Den ble skrevet etter oppfordring fra Nils Johan Rud som var redaktør av bladet.

 

Melodien er laget av Arnljot Høyland, opprinnelig til revyvisa «Lærlingens avskjedssang», som Prøysen skrev i 1944. Melodien ble først utgitt sammen med teksten til «Julekveldsvisa» i juleheftet Julehelg i 1952. I oktober samme år sang Alf Prøysen visa inn på plate.)

 

 

 

[Kokkeli nyter våren:)]

Nydelig sang som har vært med gjennom hele barndommen. Koselig julesang!!