Jeg er 22 år og er gravid med nummer tre...

[Anonym bruker]

Synes litt synd på deg jeg da, har selv tre ganske tette og selv om jeg er gift med en fantastisk mann som virkelig tar ansvar er det slitsomt til tider, og du blir alene med dem..

 

Jeg har alltid sagt at jeg aldri vil kunne ta abort, uansett, men hadde jeg havnet i din situasjon tror jeg faktisk jeg ville gjort det.

 

Men du er tøff om du beholder, beundrer de som fikser å være alenemor til tre unger. Håper bare du tenker nøye gjennom hva du gjør. både med ditt og barnas liv. Jeg kjenner mine begrensninger og vet jeg ikke ville klart det og fortsatt vært en god mor, klarer du? Nå er mine litt eldre da, og jeg må si jeg av og til savner tiden da de var mindre. Da hadde jeg kontroll på dem.. Nå skal de besøke venner, kjøres/følges til barneselskaper, fotballtreninger, ballett osv. Det er noe hver eneste dag i tillegg til klesvask, husarbeid, handling, middagslaging, oppdragelse osv. Det kan holde hardt å være tålmodig og holde en hyggelig tone i en så travel hverdag, som alenemor vet jeg at jeg antagelig ikke hadde klart det..

 

Jeg dømmer deg ikke for å ha tre barn med to forskjellige menn, men tenker at du vil få noen travle år fremover. Antagelig vil du forbli alene også, ikke lett å finne en mann som vil gå inn å være bonuspappa for gjengen din.

[Anonym bruker]

Og jeg har tatt en abort og angrer ikke på det.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du nå tar valg dine barn må leve med. Det viktigste er at du kan stå for valgene og at du kan forsørge ungene og gi dem en trygg og god oppvekst og at du har evne og energi til å se dem alle. Husk at du har muligheten til å velge og det har ikke de. Jeg er lærer og jeg må være helt ærlig å si at det er utrolig mange barn som ikke har det bra når de vokser opp med bare en av foreldrene. Det er noen få som har det godt og det er de barna jeg håper du kan klare å få dine barn til å være en del av.

 

Å nei jeg syntes ikke du er en hore fordi du har/kanskje får 3 barn med to forskjellige og er 22 år. Husk at en hore får betalt for jobben + har ligget med mange fler enn det (noe de veldig mange andre også har)

 

Ønsker deg lykke til og håper du tenker på hva som er best for barna dine når du tar videre valg:)

[Anonym bruker]

Min venninne var 21 år og hadde 3 barn eldste var 3 år så du er ikke alene. Menhun har alle fra samme far tror jeg )

[Anonym bruker]

Du er tøff som beholder, men må vel si som min mor sa da min søster ble gravid med tredjemann med relativt ny kjæreste; " Nå må du faktisk satse på dette forholdet, for det er ikke mange menn som er interessert i en alenemor med tre barn med forskjellige fedre".

 

Dersom du etterhvert finner en partner som du vil etablere deg med vil det være naturlig å få barn, med mindre du finner en som er ferdigprodusert da. Men uansett, barn med tre forskjellige fedre begynner å tøyle min grense for hva jeg synes er greit.

 

Da min datter var halvannet år ble jeg uventet gravid. Jeg hadde nettopp snakket min søster bort fra abort, som jeg sa: man angrer gjerne på en abort, men aldri på et barn man får. Jeg tok likevel abort, dette fordi jeg ville starte på en utdannelse, få meg en jobb og finne en mann som jeg faktisk ville etablere meg med og få barn sammen med. Enda et barn på lasset ville vanskeliggjort det meste.

 

Jeg skal ikke råde deg til noe om helst, men jeg er ganske klar på hva jeg ville gjort (og har gjort) i en tilsvarende situasjon.

[Anonym bruker]

Kjære vene HI, har du sex to dager før eggløsning så ber du jo om å bli gravid, sædceller lever som kjent opp til 5 dager inni deg. Du burde helt klart hatt vett til å ta en angrepille.

 

Uansett hvordan dette ender, så fikser du deg en spiral.

 

Du trenger nok litt veiledning innen både befruktning og prevensjon :-)

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett alene med 3 tette.. Dvs.. jeg har en mann, men han jobber så mye borte at jeg må ta meg av alt av husarbeid og det som har med barna å gjøre..

Mannen må jobbe så mye for at vi skal få det til å gå rundt økonomisk, for det er vanvittig dyrt med så mange barn!

 

Kan si en ting, og det er at det er knalltøft! Jeg fikk siste da jeg var 23 år.. så var ganske ung jeg og..

 

Er i gang med utdanning nå, og jobber ved siden av for å få litt bedre økonomi (vi må jo ut med ca 6000 kr i bare barnehageregning)..

 

 

 

Hva jeg tenker? Fatter ikke at du vil dette jeg.. 3 er sinnsykt mye mer arbeid enn 2..

[Anonym bruker]

Jeg tenker mange ting som allerede er nevnt. Men også at du får deg ny mann når du er 24, får barn med ham når du er 26, så blir det slutt, og du får ny kjæreste når du er 30 og barn med ham når du er 33. Så det stopper ikke her. Potensielt 5 unger med 4 forskjellige......Herlig det.

 

Jeg tviler faktisk på at du kommer til å angre på en abort. Å planlegge fremtiden til dine to barn og deg selv er det du må fokusere på. Jeg hadde heller angret på dårlige vilkår for allerede eksisterende unger.

 

Å ta abort, er å ta ansvar for det du har nå.

 

Lykke til med valget, og fremtiden.

[Anonym bruker]

Uplanlagt? At du blir sammen med en fyr som er så "fantastisk" at du får to barn på rappen med han, men så plutselig like etterpå finner ut at han er så håpløs at du ikke kan bo med han, men i stedet går over til å knulle andre i stedet for å få orden på livet til deg selv og barna?

[Anonym bruker]

Javel? Moren min fortalte meg gjentatte ganger i oppveksten at hun aldri hadde ønsket seg barn og hun ønsket inderlig at hun aldri hadde fått noen. Og hun mente det.

[Anonym bruker]

Ønsker deg masse lykke til og er ikke i tvil om at jeg ville valgt abort.

 

22 og mor til tre med to forskjellige fedre? Jeg synes det er skummelt nok å være 39 år og mor til to barn med samme far...

[Anonym bruker]

Hun har jo faktisk 3 barn nå som hun skal planlegge framtida til, ikke 2 som noen av dere mener. Hvorfor mase om abort når det faktisk ikke hva det som var spørsmålet

[Anonym bruker]

HI var det 13 okt du hadde bursdag? et diskrè spørsmål så du fortsatt forblir anonym..høres sykt ut men beskrivelsen passer helt men en jeg vet hvem er...

 

men uansett hvem du er så må du ikke ta råd fra anonym forumet her for det finnes alltid en gretten dame som må si noe stygt, og selvom 10 sier bra ting husker man alltid den ene grusome kommentaren.

 

hvis du er den jeg tror vet jeg at barnet kommer til å få det bra:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Nei, jeg er født helt i begynnelsen av Oktober.. Men takk for fint råd!

 

Hi

[Gjest]

Syntes du er heldig jeg. Utdanning kan du ta senere, det er ingen ting som brenner. Lykke til med svangerskapet

[Anonym bruker]

2 barn, ingen utdannelse, ingen samboer og gravid med nr 3 med far nr 2.

Jeg tenker at du kan ikke være spesielt smart som velger å beholde nr 3. Hvor lett tror du det blir å finne seg en ny kjærest? Hvem vil ha en ung jente med 3 barn og 2 fredre? Hvis han du treffer ikke har barn heller så sitter du jo skikkelig fint i det. 3 fedre er etter min meing uakseptabelt.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt abort, begynt på utdannelse og ventet med å få nr 3 til jeg hadde funnet en jeg ville dele livet mitt med.

 

Jeg har tatt abort selv så jeg vet hva det vil si, for meg var det et fornuftig valg som jeg fint kan leve med:)

 

Lykke til:)

[FrøkenSprøken]

Jeg orket ikke å lese alle svarene, men tenkte at jeg skulle svare deg allikevel.

 

Jeg tenker at når man har satt to barn til verden, uten noen som helst planer for framtiden (for det kan du jo ikke ha hatt. Null jobb, ingen utdanning, og et forhold som ikke fungerte), så får su se til å ta ansvar for de to barna du har, istedet for å tenke på den lille celleklumpen du har i livmora di for øyeblikket.

 

Jeg er kanskje tøft mot deg nå, men dette er mine meninger, og siden du spør, regner jeg med at du ønsker deg ærlige svar.

 

 

Jeg blir mange ganger sjokkert over kvinner som ikke klarer å tenke på de barna de har satt til verden, og som prioriterer cellekumper over dem.

 

Jeg har stor forståelse for at det er mulig å være"uheldig" (ja, skriver det i hermetegn, for som regel handler det vel mest om at man er litt uforsiktig) å bli uplanlagt gravid. Har blitt det to ganger selv.

 

Jeg er i utgangspunktet imot abort, så første gangen klarte jeg ikke å ta abort, selv om jeg på ingen måte ønsket meg det barnet, og det gjorde ikke faren heller.

Jeg var 18 år, og hadde akkurat begynt på høyere utdanning, noe jeg hadde gledet meg til lenge!

 

Jeg beholdte barnet, og fikk ham det året jeg ble 20. Greit nok.

 

Så ble jeg gravid igjen. Sønnen min var bare baby, og jeg hadde (dum som jeg var) stolt på at amming skulle holde som prevensjon fram til jeg fikk mensen. P-pillene lå bare og ventet på at mensen skulle komme.

 

 

Den gangen valgte jeg abort. Var ikke noe problem i verden, og jeg har vært evig takknemmelig for det valget hver en dag siden!

Jeg hadde fått en sønn, og det var mitt ansvar å ta vare på ham. For å klare det på en god nok måte, måtte jeg få meg en utdannelse, slik at jeg kunne forsørge ham på en god måte, og være et forbilde for ham senere.

 

Det barnet jeg allerede hadde satt til verden var mye viktigere enn en celleklump som KANSKJE kunne ha blitt til en baby senere. Noe annet ville jo ha vært helt idiotisk!

 

 

 

Nå er jeg ferdig med en treårig bachellor, og skal starte på en mastergrad til sommeren. Samboeren min ble ferdig med mastergraden sin nå i vår, og har begynt å jobbe. Han tjener veldig godt, opp mot 600 000 kroner i året, så vi har god økonomi.

Og nå venter vi barn nummer to. Planlagt og ønsket denne gangen.

Og med samme far som den første.

 

Jeg er ikke ferdigutdannet, men jeg har en grunnutdanning, og jeg vet at jeg klarer å studere med barn. Dersom det verste skulle skje, og den nye babyen vår skulle bli multihandicappet, har jeg det jeg trenger for å få en jobb med grei inntekt, selv om utdanning kanskje blir utelukket.

 

Jeg synes faktisk at man bør tenke over slike ting også før man setter barn til verden. For man vet aldri hva man får, og man har ingen garanti for at barnet skal være friskt!

 

 

 

Så mitt råd til deg; ta abort, skaff deg en utdannelse, og ta ansvar for de barna du allerede har satt til verden. De bør være det viktigste for deg nå.

Hvis du velger å beholde, begynner jeg rett og slett å lure på om du er litt naiv og dum.

 

For hvilket liv il du kunne gi barna dine? Det er tungt å ta en utdannelse, og som alenemor til tre barn er det nesten umulig.

Og hva i alle dager gjør du hvis den nye babyen viser seg å ikke være perfekt? Hvordan har du da tenkt at du skal klare deg?

 

 

[Anonym bruker]

Slutt å anbefale abort her da!! Herregud folkens, har dere barn selv eller ikke?

Hva om hun følger "velmenende" råd herfra, og angrer som en hund etterpå... Jeg syns det ser ut som om jenta har tatt en avgjørelse, og føles det riktig for henne, så er det riktig avgjørelse, definitivt!!

 

Jeg har all tro på at du kommer deg igjennom dette, hi, og at du likevel får deg en god utdannelse.

Det har med hva man er innstillt på å gjøre..

[Anonym bruker]

Studentmammaen blir tobarnsmor

 

Jeg er helt enig med deg. Jeg blir forundret over hvor naive og dumme noen kan være. Abort er den eneste utveien for deg spør du meg..(noe du gjorde:))

 

Jeg har selv tatt en abort som var det mest fornuftige å gjøre, det er et valg jeg er glad jeg tok for nå går jeg siste året på almenlærer og er så glad for å ha fått meg en utdannelse slik at jeg kan være med å forsørge den lille spiren som vokser i magen i dag:)

Jeg rekker å fullføre dette året før termin, barnefar tar permisjon og jeg tar et år til på skolen.

 

Vi gleder oss veldig til å bli foreldre, og alle forhold ligger godt til rette:))

[Anonym bruker]

ANONYM 11:14

 

Herregud, nå må du ta deg sammen. Hun lurer på hva andre mener, og alle kan ikke mene det samme som deg, eller? Er det du som sitter med fasitsvaret? Du vel vel at maaaange tar abort og IKKE angrer etterpå også, slik som meg faktisk.

 

22 år, 2 barn, gravid igjen med bf nr 3. Jeg har et råd: ABORT.. Hvordan i all verden skal du greie å forsørge det uten utdannelse? Ingen BF som kan bistå eller så det å bli student med 3 barn kan jo bli tøft.. Jeg syns faktisk du er ganske dum hvis du beholder barnet. Da mp du nok regne med å bli singel i maaaaange år fremover.

 

Lykke til med riktig valg:)

[Anonym bruker]

Brutalt ærlig, man kan gjøre en feil en gang, men gjør man feil mange ganger så tyder det på dårlig vurderingsevne. Jeg har selv blitt gravid på p-pillen med en jeg datet, hadde da et barn fra før, valgte abort og har aldri angret et sekund. Hadde jeg valgt å få barnet så hadde jeg sittet i en liten leilighet med enten jobb som kassadame eller renholder, uten mann, alene med to unger nå.

 

I stedenfor er jeg nå gift, har fått to nydelige barn med mannen min, har en spennende og givende hverdag, stort hus og god økonomi.

 

Du får tenke over hva slags liv du ønsker for deg selv og de barna du allerede har, for jeg kan love at velger du å få barnet så er oddsene for at du må slite mye høyere enn om du velger å ta abort.

Men tar man abort en gang så bør man også ta ansvar i ettertid så det aldri skjer igjen, enten sette inn en spiral eller p-stav.

[Anonym bruker]

Hun spør om HVA FOLK TENKER, ikke om hun skal ta abort.

Jeg mener at om en person ønsker å beholde, men velger å ta abort etter råd fra andre, kan komme til å angre stort.

Jeg vil råde henne til å følge sitt eget hjerte. Har hun mye støtte fra familie, venner og bf i tillegg, så er det klart hun kan klare dette!! Og når det gjelder utdannelse, jenta er bare 22 år, klart hun kan få seg utdannelse!! Og-staten er heller ikke blind for alenemødre, det finnes fine støtteordninger for sånt.

Dessuten er det ikke bf nr 3, de to andre barna har samme bf.

 

11:14

[FrøkenSprøken]

Ja, det er skremmende mange naive folk her ute. Og hva pokker er det med "man angrer ikke på de barna man har fått"?!?! Det er noe av det dummeste jeg hører! Så klart kan man angre på det.

 

Dessuten blir jo dette helt feil fokus!

Det er BARNA som bør være i fokus her, og ikke hva MAMMAEN synes er best for seg selv. Har man satt barn til verden, får man til pokker ta ansvar for dem.

 

 

Det er noe med det. De dummeste i dette landet setter ufattelig mange barn til verden, nettopp med slike argumenter, og det er akkurat disse barna som i mange tilfeller kommer til å koste staten mye senere, når det viser seg at foreldrene ikke klarer å ta godt nok var på dem. (Denne var ikke myntet på HI, men på dumme folk generelt.)

 

 

Å ta vare på barna sine vil ikke bare si at man skal holde dem i live, mate dem, vaske dem og gi dem klær.

Man skal også ha tid til dem, overskudd til dem, man skal stimulere dem, se dem der de er, kose med dem, leke med dem, hjelpe dem med lekser, følge opp fritidsaktiviteter, stille opp for idrettslaget/korpset/koret, ta dem med på turer i skog og mark, gi dem gode verdier, kunne stille opp for dem økonomisk når de blir større og skal ta seg en utdannelse o.s.v

 

Ikke prøv å få meg til å tro at sjansen for at en alenemor uten utdanning og jobb, med TRE barn, skal klare alt dette er spesielt stor. Da er man naiv! Ja, det er mulig, men det er det de aller færreste som klarer.

 

Og ikke kom her og si at det beste for disse to ungene som allerede er født er å få enda et søsken, med nok en far, som ikke kommer til å være tilstede, for sjansen for det er også yderst liten.

 

 

 

Dessuten kan det av og til være en god idè å tenke litt lengre enn ett år fram i tid.

 

Hvem vil ha en alenemor med tre barn med to forskjellige fedre? Hva er sjansen for å få seg en god utdannelse når man er alene med tre små barn? Og hvilken økonomi kommer da denne familien til å ha for resten av livet? Hvordan kan dette være godt for ungene?

 

 

Og den som sier at det ikke er noe problem å ta høyere utdanning når man er alene med tre små barn, er så naiv at jeg ikke finner ord for det! Da aner man ikke hva det vil si å studere på høyere nivå.

 

Og at "staten betaler"?!?! Hva er det å si?!?! Aner du hvor mye det koster å forsørge tre små barn? Ja, man får overgangsstønad, og barnetrygd for ett ekstra barn, men det er jammen ikke mye det er snakk om.

 

Voks opp! Og slutt å innbille denne jenta at "alt kommer til å gå så bra" hvis hun velger å beholde barnet. Det er dårlig gjort å være så urealistisk på andres vegne.

[Anonym bruker]

Studerer selv på høyere nivå og har to barn, så jo.. Det vet jeg hva er. Er riktignok ikke alene, men er man innstillt på det og får nok hjelp så får man det til, tøfft eller ikke. Klart hun kommer til å få det tøft, hun kommer til å få det råtøft! Men komme seg igjennom tror jeg hun kan klare. Vet om fler som har vært i omtrent samme situasjon, og fått det til.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, desverre er de fleste av de flerbarns alenemødrene som har barn med flere enn en far som jeg kjenner til i virkeligheten trygdet, eller lavtlønnet. De bor i dårlige leiligheter, mangler enten bil, eller kjører i et farlig vrak, ungene blir dårlig fulgt opp i det meste med skole og fritid. Det tristeste er at sjansen for at barna får samme skjebne er mer sannsynlig enn at de klarer å ta seg en høyere utdannelse, eller få seg en høytlønnet jobb.

 

Det finnes alltid noen få unntak, men jeg understreker at det er ytterst få, disse er mennesker med en usannsynlig vilje.

Det er noe helt annet med kvinner som blir alene etter mange års samliv og har flere barn, de har helst en utdannelse og jobb fra før, samt verdier og har mulighet til å kjøpe en bolig selv.

 

Men disse unge med flere barn har små sjanser til å komme seg ut av det før barna er store, og skjeldent da også. Hender de treffer en mann da, men nå er det skjeldent de beste mennene velger jenter med en haug unger med flere fedre. Unge flerbarnsmødre har større sjanse for å havne i forhold med pedofile eller voldelige menn enn andre kvinner har.