De som tigger om klær pga. "stram økonomi" osv.?

[Anonym bruker]

Men her inne koster det bare porto fordi folk er snille mot hverandre:)

Synes det er flott at man kan arve klær jeg.

[Anonym bruker]

Jeg syns heller ikke synd på deg. Hvem i dagens samfunn gjør seg avhengig av en mann da? De svake kanskje?

Jeg har aldri vært avhengig av en manns inntekt i hele mitt liv. Vi har begge jobber og skulle han gå fra meg hadde jeg fint klart å forsørge både meg selv og barnet.

 

Hadde ikke turt å sitte hjemme å være avhengig av mannens penger. Men vi er alle forskjellige. Plustelig sitter vi der mutters alene, er en fordel å være en smule selvstendig da.

[Anonym bruker]

Herlighet.

 

Snakk om å legge meninger i innlegg selv!

 

Poenget mitt med å fortelle det, var at jeg ville vise at ikke alle bare rotet med økonomien og det en har inn hver måned. Ikke at noen som helst skulle syns synd på meg;)

 

Dere er sånne tragiske neper, som tror at dere aldri kan ramle ned selv;)

 

Bare tenk denne situasjonen:

 

Du får barn, og du er gift eller samboende med far. Du har jobb og inntekt før du blir gravid. Du blir ødelagt av helsen mens du er gravid. Invalidiserende bekkenløsning f eks. Mannen finner ut at dette var ikke moro, og forlater deg selv om du trodde at det aldri kom til å skje. Du har gått en del på skole, så du har ikke fått jobbet mange år før du fikk barn. Men du er nærmere 30 år.

 

Mannen som forlot deg, er selvstendig næringsdrivende, og trikser med inntekten pga fradrag osv.

 

Du blir uføretrygdet.... men inntekten som er grunnlaget er lav, og det ender med bare litt over minstesatsen i uføretrygd. Du har studielån fra da du studerte. Du skal bo et sted.

 

Mannens bidrag blir satt lavt nettopp fordi han trikser med inntekten.

 

Hvem er skyldig her for at mor har lav inntekt? Mor? Tja, hun er vel det, siden hun ikke klarte å unngå å bli ufør.........

 

Dette er bare en tenkt situasjon, og ikke i nærheten av min. Men viser litt av at det er ikke alt en styrer. Ei heller egen helse og situasjon.

 

Dere tror at dere kan styre for mye i detalj av ting som kan skje i livet. Får for deres del håpe at dere er så heldige at dere ikke finner ut at det er feil.....

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jeg tenker at hadde jeg hatt klær så hadde jeg sendt dem!

Det skal mye mot til for å spørre om klær eller annen hjelp!

 

Vi greier å styre økonomien vår vi. Betaler hus-bil lån, sparer på det vi kan spare på. Men nå har vi ikke kjøpt klær eller andre ting til snuppa siden Juli. Besteforeldrene har vært til stor hjelp.

Ikke alle som har den muligheten. Nå har jeg endelig fast jobb, og vi slipper å gå akkurat i 0, hver mnd. Da jeg betalte mine regninger med sparekonto, som er tom om 2000 kr...

 

Synes det er flott at man kan hjelpe de som ikke har det like bra som oss.

Vi var vant til å ha 20 000 til overs etter at husleie osv var betalt. Da jeg ikke hadde jobb mer, forsvant dette, og vi gikk plutselig i 0!! Eller, egentlig i minus...

LITT av en omstilling!!!

Nå er vi på rett kjør igjen, men har kjøpt hus, så vet ikke helt hva vi sitter igjen med.

 

Jeg vil gjerne hjelpe!

[Anonym bruker]

Mamma var under nødvendig utdanning da jeg var ett år gammel, og hun var gravid med søstera mi. Så dro pappa, og etterlot henne med himmelhøy gjeld (regninger som hadde gått til inkasso), som hun ikke visste om før hun satt midt i uføret. Hun endte opp alene med begge barna og gjelda. Fordi hun var under utdanning tjente hun ikke akkurat fett, og måtte gå på "arvetokt" flere ganger for at vi skulle ha nok klær etter hvert som vi ble større. Var hun en dårlig mor da? Og ikke kom med dette å gjøre seg avhengig av mannen, hun var under utdanning nettopp for å unngå det.

 

Noen av dere damer er virkelig tette, altså.

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk om ei som gjorde det. Hun sa at hun ikke hadde råd til klær til barna, ble sendt en hel haug med klær som hun solgte på Finn.no

Og denne dama har penger nok.

 

Men jeg tror ikke at det gjelder de fleste som ønsker å arve klær på forum, så hadde ikke jeg hatt venniner som jeg kan gi klærne til så hadde nok jeg kunne gitt det til andre som ønsket.

[Northernlights]

Om jeg "tror" på dem? Har aldri opplevd at folk har spurt meg om klær. Men jeg ga bort en del til ei jeg jobbet sammen med for et par år siden, fordi jentene hennes var yngre enn mine, og gikk i dårlige klær.

 

Jeg vet hun prioriterte pengene galt. Kjøpte ting til seg selv, brukte penger på skit osv, men jeg tilbød klær etter mine jenter likevel. For jeg visste hennes jenter kom til å bli kjempeglad for klærne etter mine barn. Da var det ikke så nøye hva foreldrene brukte pengene sine på, i mine øyne. Ungene hennes trengte jo klær uansett, siden hun ikke kjøpte noe særlig til dem...

 

Jeg skulle ønske jeg kjente noen jeg kunne gi bort klær etter mine barn til. Men nå har vi funnet en bruktbutikk hvor 100% av pengene går til kreftsyke barns familier. Dvs det går til fks bensin, husleie, leker til barna, medisiner hvis familien ikke har penger til det, mat osv.

Ga dem 3 sekker med klær i går. Og har enda mere. Når man har 3 unger som vokser, blir det klær å gi bort. Hadde jeg hatt noen å gi dem til, som trengte det, hadde de fått det. Men denne butikken hjelper andre, så det er et bra tiltak. Føler jeg hjelper andre, så det er like greit.

De som driver butikken mistet barnet sitt for noen år siden pga kreft, og de opplevde at det var mye kjøring til og fra sykehuset, og det var en belastning på økonomien å være borte fra jobben. Derfor startet de dette fondet.

Jeg kjøper klær der også, nå. Mye rimelig og pent brukt. Skjemmes ikke over å være økonomisk og samtidlig spare miljøet. For det er man med på, når man kjøper brukt.

 

Men dette var litt på siden av det du skriver om.

 

Har tatt imot klær fra andre før, og alltid satt pris på å arve fint tøy. Noen ganger i livet opplever vel de fleste å ha det trangt økonomisk. Selv om man kanskje kan ha en "fin bil og bra hus".

 

[Anonym bruker]

Jeg er en av disse som har spurt etter klær her inne for en tid tilbake og vi hadde en krise her da, men alt rettet seg og tingen har kommet på bane igjenn men vi hadde noen trange mnd.

Jeg må jo da passe på og si at jeg er også en person som gir bort ting fremfor å selge. Gav selv bort en vogn her inne for en tid tilbake. La det inn her fremfor å bruke Finn.no.

[Anonym bruker]

Jeg gir glatt bort klær dersom noen spør etter her inne. Det er det samme for meg om en venninde eller en ukjent her inne arver klærne, bare jeg blir kvitt dem. Jeg sender også klær til Ukraina noen ganger i året.

 

Mulig jeg er naiv men jeg tror ikke flertallet av dem som ber om klær selger dem videre på finn. Kanskje noen av dem er dårlig til å prioritere penger, men det bryr meg lite. De gjør meg en tjeneste ved å overta klær som jeg vil bli kvitt.

[frinella]

Så du turte ikke så frem med nikk da HI?

Ja jeg har spurt etter klær i dag,(så det er sikkert meg dette innlegget er men på) det var faktisk ikke noe gøy, men nå trenger jeg påfyll av klær og har ingen og avre av. Økonomien vår er noe stram i øyeblikket men ikke noe som kan fikses opp i da må vi spare litt inn og det første som på en måte får vente litt er klær til oss alle.

Jeg har sagt til familie og venner at det ikke blir julllegaver fra oss i år.

Ja jeg synes det er flaut å legge ut en sånn forespørsel, men jeg tigger da ikke? Kom deg ned fra din høye hest kankje en gang du treneger en håndsrekkning.

[FruSkurk&BandittBarna]

Flotte holdninger 12:32

Får håpe du har en trygg jobb og at du og din partner aldri havner i en ulykke og blir uføre, får kreft etc. Trist å adoptere bort barna på toppen av alt...

[Makko med to små gutter]

Har aldri opplevd at folk at spurt om klær, derimot har jeg med glede gitt bort klær til andre. Og tar i mot klær fra de som tilbyr. Ser ingen grunn til at man skal kjøpe nye babyklær når ungen kanskje passer i de i 6 uker? (har brukt 15mnd fra str 50 til 98!) Slik blir ikke klær slitt!

 

Mange har etter min mening et høyt meningsløst forbruk, og gjenbruk er faktisk bra for miljøet!