Har så lyst på en datter...

[Gjest]

Jeg forstår deg kjempegodt! Vi ville ha 2-3 barn, og når vi hadde fått de første to guttene var vi litt uenige om nr 3. Jeg ville, mannen helst ikke, og ja, jeg ville nok i stor grad ha en nr 3 fordi jeg håpet litt på en jente. Etter en stund ombestemte mannen seg og vi ble gravide - med gutt nr 3. For meg ble dette er rar prosess, jeg var ikke lei meg for å få en gutt til (faktisk), men jeg var lei meg for å ikke få en datter. Litt vanskelig å forklare, men du forstår nok hva jeg mener. Jeg, og mannen, orket ikke en gang tanken på en nr 4, så vår tredje ble den siste, det var vi sikker på begge to.

 

Jeg brukte mye tid på å tenke på dette fordi jeg alltid hadde ønsket meg minst en av hvert kjønn, og måtte igjennom en slags sorg over å ikke få den datteren jeg alltid hadde drømt om, samtidig som jeg gledet meg til å hilse på den tredje gutten vår, en konflikt fylt tid inni meg. Hadde en liten periode hvor jeg slet litt med å tåle småjenter, prøvde å bare se det negative med jenter (tåpelig, jeg vet), men det gikk heldigvis fort over. Gutten vår kom, og alt føltes helt riktig, et nydelig lite sjarmtroll, utrolig ulik de andre to guttene. Etterhvert i hans første leveår bare vennet jeg meg til tanken på at det ikke ble jente på oss og tenkte at jeg fikk glede meg til barnabarna kom, både gutter -og forhåpentligvis en jente eller to også ;-) Så, når han var litt over 1 år ble jeg veldig uplanlagt gravid og jeg instilte meg umiddelbart på gutt nr 4. Men da kom det faktisk en jente. Hun er 3,5 mnd nå, og det føles fortsatt veldig rart og litt surrealistisk å ha en jente også, og foreløpig er det jo egentlig ikke noen forskjell heller bortsett fra fargen på klærene og stell av underlivet ;-)

 

Jeg tror nok at du vil falle til ro med dette jeg, og kanksje får du uventet en jente du også når du minst så det for deg? ;-)

[Anonym bruker]

Det var et fint innlegg, Alva. Takk.

 

Kjenner til følelsen av å ikke "tåle" småjenter. Hater når veninner snakker om jentene sine (ja, teit) men det knytter seg i magen min og jeg vil bare vekk! Langt vekk! Misunnelsen tar over hele meg!

 

Kanskje en dag, kanskje.. vil samboer prøve på nr 3. Men nå er det full stopp for han, så jeg orker ikke ta det mer opp med han, for han blir bare sur og da er d ikke gøy lenger.

 

Så heldig du er, Alva:)

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter og har tenkt en del på dette de siste dagene faktisk.

 

Nå er det ikke sånn at jeg går rundt og ønsker meg en jente, men det virker som om alle andre gjør det for meg. Folk spør om ting som "ønsker du deg ikke veldig en jente?" Jeg blir helt satt ut av sånne spørsmål. Nei, jeg gjør egentlig ikke det.

 

Da jeg var gravid første gang syns jeg det var utrolig merkelig at jeg skulle få en gutt. I vår familie er vi bare jenter og jeg hadde absolutt ingen erfaring med gutter. Det gikk fort over:-)

 

Jeg tror jeg hadde mest lyst på jente da jeg var gravid med nr 2, eller i alle fall hadde jeg en idé om at det kom til å bli jente fordi svangerskapene var så forskjellige.

 

Akkurat nå tenker jeg mest på om jeg ønsker meg et barn til eller ikke. Jeg tror jeg gjør det, er ikke helt ferdig. Prøver å kjenne etter langt inni meg nå om jeg ønsker at det blir en jente. Jeg tror ikke det. Men det er heller sånn at jeg lurer på om jeg er litt rar fordi alle andre mener jeg må ønske meg en jente.

 

Jeg tror ikke jeg går glipp av noe dersom jeg ikke får en jente. Jeg er veldig glad i venninnene mine sine jenter. Kanskje jeg får jentebehovet mitt dekket der?

 

Den bestemorproblematikken tenker jeg ikke på. Tror det handler om personligheter mer enn om man er farmor eller mormor.

 

 

[Anonym bruker]

Men når det sagt så er jeg veldig opptatt av at guttene mine ikke skal bli sånne gutte-gutter som bare interesserer seg for fotball!

 

Det hadde jeg ikke taklet. Jeg kommer aldri til å presse de til noe, men er veldig bevisst på at de skal få muligheten til å synge i kor og spille i korps og gjøre sånne ting som jeg har likt. Gjerne fotball også, men like gjerne en helt annen idrett.

 

Dette hadde fint lite med spørsmålet ditt å gjøre, men jeg måtte bare få det ut når jeg først var i gang:-)

 

anonym 20.25

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg merker også at de rundt er mer opptatt av at vi MÅ jo få ei jente. Blir litt redd faktisk, for å gå gravid en gang til, for hvis d blir gutt må jeg forklare ALLE de "skuffa" om at d er jo fint med gutt også. (altså lyve bort ønsket om jente)

Følte mange var skuffa da jeg bar gutt nr 2 og jeg. RART!..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kunne også tenkt meg en jente som nr 3. Men jeg er i så dårlig forfatning at jeg tør rett og slett ikke utsette meg for en graviditet til:-((

Får se om noen år, men mannen er så gammel at han vil egentlig ikke ha flere. Så må nok bearbeide han, hvis jeg i det hele tatt blir frisk nok til å føde et barn til.

[Anonym bruker]

dette er ingen problemstilling for meg. så hvordan jeg klarer å "sette meg til ro" hvis jeg skulle få bare gutter(har en fra før) kan jeg ikke svare på. har ønske om flere barn, men ønsker hverken det ene eller det andre kjønnet. tenk at det finnes slike som meg også! halleluja!

 

utfordringen min er å ikke bli provosert av slike som deg som absolutt må ha ei jente for å føle at alt er komplett! mulig dette ble et usærriøst svar i dine ører, men slik er det bare!

[Anonym bruker]

....og DER kom drittsvaret jeg ventet på... *preller av"

 

HI