Har så lyst på en datter...

[Anonym bruker]

Men nå vil bare mannen ha to barn og vi har to gutter. Vet ikke om jeg klarer å sette meg til ro, uten å iallefall ha prøvd på nr 3. Ikke misforstå meg, men hadde d kommet gutt hadde d vært gøy d også, men skulle så ønske jeg kunne fått blitt mormor og hatt et mor/datter forhold, slik som jeg har det med min mor. For meg er det helt spesielt...

Dette tenker jeg mye på. Jeg elsker guttene mine over alt i verden, bare så det er sagt! det handler ikke om at jenter er mer verdt enn gutter....blablablabla...

 

Hvordan klarer dere guttemammaer å sette dere til ro med "bare" guttene deres?

 

 

[Anonym bruker]

Oioi. Brannfakkel! Lykke til og gud være med deg, HI..

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener jeg. Selv har jeg to jenter. Hadde vært litt artig å være guttamamma også, men har slått meg til ro med jentene mine. Mange kan nekte, men det er faktisk noe i det at jenter vil ha jenter, og gutter vil ha gutter. Det er fordi det er lettere å relatere seg til hverandre på en måte. Det er uansett ikke mye å gjøre dersom mannen din ikke ønsker et barn til da. Du kan godt slå deg til ro med de to guttene dine. Du er guttemamma du, det er en mening med det. Du får satse på å bli verdens beste farmor!

[Anonym bruker]

Ja, gjett om det er brannfakkel, men slå dere løs damer! Drittprat preller av denne kroppen veit du!

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for seriøst svar:)

 

HI

[Kongeørna]

Har to gutter på 13 og 15, og så gikk vi for en atpåklatt. Det var stor glede - og forundring - da dette viste seg å være jente. Hun er en mnd nå. Innrømmer gjerne at det var ekstra gøy med jente når vi har to gutter fra før.

 

Hadde vi hatt to jenter, hadde det vært like gøy om nr tre ble gutt.

For meg er det stas å ha begge kjønn.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, men det var ikke dette jeg lurte på. Lurer på hvordan guttemammaer kan akseptere at det ikke kommer noen jente for dem... Du har jo et av hvert kjønn!

[småeinsteins]

Jeg hadde det faktisk litt omvent: Jeg hadde to gutter, og da jeg skulle ha nummer tre, trodde "alle" at jeg nå ønsket meg ei jente - men i mitt hode var det en selvfølge at nurket i magen var en gutt. Så viste det seg altså at det var ei jente. Ble overraska, men kjempeglad :-)

 

Nå var ikke vi så heldige at vi fikk beholde henne lenger enn fire år, så nå er spørsmålet for oss: Skal vi slå oss til ro med våre to flotte gutter, eller skal vi forsøke oss på et barn til? Og i så fall: Ønsker vi oss da ei ny jente eller en ny gutt? Vet ikke. Bare at jeg ønsker meg en ny baby, samme hva....

 

Jeg kan godt forstå at man ønsker seg det ene eller andre kjønnet, men at i realiteten betyr det ikke så mye: Man elsker de barna man får, tror jeg.

 

Og jeg tror det er fullt mulig å ha samme gode forholdet til sine "farmor-unger" som til sine "mormor-unger" :-)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen ønsket om jente, jeg har gutt fra før. Men jeg vet ikke hva du skal gjøre for å innfinne deg med situasjonen. Her er mannen helt enig med meg, har jeg gutt i magen denne gangen så skal vi jo ha flere barn, håper å få begge kjønn...

[Anonym bruker]

Vi får gutt nr tre snart. Min elskede er overbevist om at han bare får gutter, det er mange gutter på farsiden hans, og noen menn får jo bare ett kjønn.

 

Det sies at jo flere en mann har av ett kjønn, jo større er sannsynligheten for at han får én til av samme kjønn. Vi jenter har dessverre ikke noe vi skulle ha sagt i diskusjonen

 

Gutter er diggbare da, men det vet du jo, om du allerede har to.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det er maaange som føler det som deg HI, men det er ikke så populært å snakke høyt om det. Forståelig nok egentlig da, siden man ikke ønsker at noen barn, enten de er gutter eller jenter, skal følse seg uvelkomne eller annerangs... Likevel, må dette være noe vi voksne bør kunne snakke om når ikke barna er tilstede..

 

Jeg har en venninne som jeg har snakket mye om dette med. Hun har to gutter. På andre ultralyden da de fikk vite at det var en liten gutt til begynte hun å gråte, og gråt i to dager før hun "tok seg sammen". Hun har vært åpen om dette, og fått utrolig mye kjeft for det :-)). Hun tenker særlig på at det er trist at hun ikke får være mormor, og hun er også redd for at når guttene hennes finner seg kjærester og senere koner så er det disse jentenes familier som blir deres nærmeste... Sånn har det vel vært tradisjonelt sett? Når sønnen gifter seg mister man han, mens når datteren gifter seg får man en ny sønn.. ?

 

Vi har som sagt snakket mye om dette, og jeg har kommet over en forskningsartikkel som viser at foreldre faktisk ofte har et ekstra nært forhold til barn av motsatt kjønn enn seg selv. Vi har alle hørt om pappajenter og mammagutter.. Det er noe i det ifølge denne forskningsartikkelen. Jeg kan dessverre ikke huske hvor jeg fant den, noe som er synd, for du burde ha lest den. En bekjent av meg har fire jenter og en gutt, og sa da gutten var ca. et år at det aldri har vært så mye kos med noen av jentene..

 

Når det gjelder dette med å miste sønnen sin fordi han finner seg kjæreste/kone, så tror jeg at dette gjaldt forrige generasjon. Nå tror jeg at det avhenger veldig av hva man gjør utav det selv. Noen familier er flinke til å ta vare på tradisjoner og vise at familien er viktig og hyggelig å ha med seg på laget.. dette smitter over på guttebarna i disse familiene, og jeg tenker at mange familier har god kontakt med både farmor og mormor.. Likevel.. når sønnen din får egne barn, og moren til disse barna er en kvinne du i utgangspunktet ikke kjenner, da er nok livet litt vanskeligere enn hvis barnebarnet var din datters... Men, igjen, da gjelder det å gjøre det beste ut av det, og sørge for at du får et greit forhold til denne kvinnen..

 

Det er mange fordeler med å være guttemamma også - Det vet du helt sikkert... Gutter er ikke så sjofle med hverandre som jenter er, og jeg tror generelt at det er litt enklere å oppdra en gutt enn en jente.. bare tenk på puberteten...

 

Jeg har selv en gutt på et drøyt halvår, og jeg tenker allerede på neste mann (ikke i den forstand at jeg planlegger det NÅ, men jeg tenker mye på det)... jeg håper veldig på en jente, selv om gutten min er det beste som har skjedd meg og jeg aldri i verden ville byttet han med en eneste liten rosa jente i hele verden :-))

[Anonym bruker]

Så fint innlegg over her:) Takk.

 

Det er ikke "lov" å snakke om dette føler jeg. Jeg er den eneste i venneflokken med barn av ett kjønn, alle de andre har ett av hvert kjønn, så de maser og maser om når jenta kommer. Jeg blir KJEMPELEI meg! Jeg får jo ikke flere barn, og når jeg sier at samboer ikke vil ha flerne, syns dem synd på meg fordi jeg ikke har ei jente. Det gjør ikke følelsene mine bedre akkuratt. Jeg snakker om at jeg har det flott jeg med gutta mine, men inderst inne har jeg ikke d, men d vil jeg ikke vise. Vil ikke vise at jeg er "utakknemlig" om dere skjønner?!

 

Anonym 15:12 Du sier at du har en gutt og er gravid igjen. Hvis dette blir gutt, så blir det flere barn. pga at du ønsker ei jente?

 

 

[Anonym bruker]

HI over her ja...

[Anonym bruker]

Vel det er lett for meg å slå meg til ro med "bare" guttene mine, sånn er det når man har verdens beste gutter!

Helt seriøst så har jeg alltid vært en guttejente, har flere guttevenner enn jentevenner og jeg trives bedre i gutteselskap.

Jeg jobber i barnehage og har alltid gutter som min favoritt, fordi jeg forstår meg bedre på dem.

 

Når jeg gikk gravid så ønsket jeg meg også gutt

Jeg skal bli verdens beste bestemor og få et godt forhold til mine svigerdøtre- så jeg ikke vil gå glipp av noe i mine barnebarn oppvekst!

[Anonym bruker]

Hei!

Det er jo et litt "fy-fy"-tema, men det er nok maaaange som kjenner seg igjen, men også mange som ikke vil innrømme det.

Jeg kan godt innrømme at jeg har hatt det som deg i noen år. Vår eldste er gutt, og det var en enorm lykke, ønsket meg ikke hverken det ene eller det andre den gangen. Da nr to også viste seg å være gutt, syntes jeg faktisk at det var like spennende. Ble fryktelig nyskjerrig på hvordan han kom til å bli i forhold til førstemann. Kan ikke huske at noen av oss var skuffet, men nå hadde vi vært gjennom fryktelig mye for å bli gravid (prøverør), i tillegg til noen aborter, så for oss var lykken over enda et barn så enorm at jeg faktisk ikke fikk tenkt så veldig mye over kjønn.

Likevel kom savnet etter en datter etter hvert da vi begynte å snakke om et tredje barn. Da vi ikke lykkes med prøverør igjen og måtte gi opp, var det veldig sårt, og jeg har tenkt mye på det at jeg aldri skulle få lov til å oppleve det å bli jentemamma. Jeg ELSKER guttene mine, ønsket om en datter påvirker ikke den gleden det er å ha gutter, men blir en slags sorg likevel.

Nå har jeg ved et mirakel klart å bli gravid med vårt tredje barn, og denne gangen viser det seg at jenta kommer....gud, det er nesten for godt til å være sant. Jeg innrømmer gjerne at jeg intenst håpet på jente frem til UL, og har vært i lykkerus siden.

Jeg vet at for mange er en stor del av skuffelsen det at de ikke skal få bli mormor, og kanskje ikke delta så mye som de ønsker når de en dag får barnebarn. Det er absolutt ingen selvfølge at mormor får "førsterett", selv har jeg et minst like godt forhold til min svigermor som til min egen mor, og hun er mer involvert i barnas liv enn det min mor er. Jeg tenker som så at jeg skal være flink til å oppdra mine gutter til å bli gode fremtidige ektemenn, som forhåpentligvis finner seg flotte koner som jeg kan bygge opp et godt forhold til.

Jeg har jo ingen "løsning" til deg, annet enn at du får "forhandle" med mannen din så godt du kan, det kan vel hende at han kan ombestemme seg mht et barn til? Og blir det slik, så krysser jeg fingrene for at du får jenta di:)

Lykke til!

[Gjest]

Jeg har sønn nr to på vei, håper jeg får en datter også

Hadde jeg bare hatt døtre hadde jeg ønsket meg en sønn også

[Anonym bruker]

Flotte innlegg fra dere:)

 

Det verste er også folk utenom som ser på meg og sier: "hva, vil dere ikke ha ei jente?" når jeg sier vi er ferdige med barn.

Jeg blir hele tiden mint på dette fra omverdenen. GAH! Jeg er nok i en liten småkrise her siden jeg MÅ befatte meg med at nå får jeg ikke flere barn...

[Anonym bruker]

jeg har ei tenåringsdatter. Glad de 2 neste er gutter!!

[Anonym bruker]

Ja, tenårene for jenter kan være ganske tøffe. Jeg var helt grusom selv, snakket styggt til mor osv... skikkelig merre! Men de åra går jo over, og det er tiden før og etter som jeg vil ha. Det som jeg har med min mor nå. Kjenner hvor mye jeg elsker henne, og brødrene mine har jo flyttet ut til sine koner og har ikke det samme forholdet til mor:(

 

Jeg skal iallefall gjøre alt for å oppdra flotte gutter og være en kanon farmor, det er det ingen tvil om. Jeg gleder meg:) Håper jeg får et godt forhold til svigerdøtrene mine:)

 

HI

[Anonym bruker]

Hei, jeg har svart deg lenger oppe også, men kom på en ting til. Jeg har ikke noe spesielt godt forhold til min mor. Det har ingen konkret årsak. Hun har ikke vært slem mot meg, eller sviktet meg på noen måte, vi er bare veldig forskjellige som personer, og jeg føler hun egentlig aldri har forstått meg helt. Så, hun kjenner heller ikke sønnen min noe særlig, eller han er ihvertfall ikke trygg på henne på noen måte.

 

Mannen min sine foreldre er såå klare for å være besteforeldre, og mannen min har et supert forhold til dem begge. De vil se sønnen vår minimum en gang i uken, og maser så fort det har gått litt mer tid. De simpelthen elsker han... og det gjør jo også at vi tilbringer mye mer tid med min manns familie enn med min mor..

 

Nå er det også lettere å be min manns foreldre om barnevakt, delvis fordi de er to og min mor bare er en, men også fordi de alltid sier ja og blir oppriktig glade for å bli spurt.. mens min mor ser på det mer som en jobb..

 

Jeg har ikke noe superdupert forhold til mine svigerforeldre.. uten at det betyr at jeg misliker dem.. Det har nok også med at jeg ikke kjenner dem så veldig godt enda, men poenget mitt er at jeg er lykkelig over at de er så gode med sønnen min (uavhengig av mitt eget forhold til dem), og så lenge mannen min har et så godt forhold til dem, og gjerne tar med sønnen vår dit også uten at jeg er med, så er de så definitivt involvert i sitt barnebarn sitt liv...

[Anonym bruker]

...og jeg har to jenter og har så veldig lyst på en gutt. Mannen her sier at det er nok med to og vi får være fornøyd, han vil ikke ha flere. Må si jeg er enig i at to barn er nok men så er det den sønnen da.. *sukk*

 

Så ja jeg skjønner deg godt.. men har ingen løsning til deg dessverre.

[Gjest]

Vi har 3 sønner, og mannen har kappet strengen. her blir det ikke flere barn! Hehe...

Men nå har jeg fått meg en liten niese da, så kanskje jentebehovet ble dekket på den måten?

Jeg har syns det har vært naturlig for meg å få gutter, jeg er en guttemamma enkelt og greit )

[Anonym bruker]

Måtte gå mange runder med mannen min før jeg fikk han litt på gli..

Ca ett par år,og nå venter vi nr 4. Han er ikke noe særlig blid foreløbig men..

[DK+2]

Har en tante og onkel som først fikk 5 gutter, så kom jenta

Jeg har i alle år sett for meg at jeg skulle få en gutt, så ei jente. Er ikke synsk eller noe, men ser ut til at det blir sånn. Har en gutt på 2,5 år og venter nå en jente.

Jeg skjønner deg godt, HI, at du ønsker deg en jente, for det har jeg og egentlig bestandig gjort. Da vi var på ultralyd med førstemann, tenkte jeg egentlig ikke så mye på det som jeg gjorde denne gangen. Da vi fikk vite det var gutt (så det selv da.. ), ble jeg utrolig glad! Tror det var noe med det å få se babyen å høre at alt sto bra til. Denne gangen har jeg innerst inne hatt en jentefølelse, spesielt siden svangerskapet har vært så ulikt det forrige, og syns det passet fint om det ble jente denne gangen. Da vi kom på ultralyd var jeg utroooolig lettet over å høre at alt var bra med babyen, for der og da var det det eneste jeg tenkte på. Det var liksom som en bonus at vi så det ble jente. Men uansett om det hadde vært gutt, hadde jeg vært like glad. Jeg har mest ønsket at sønnen vår skulle få søsken, så da var det ikke så nøye hva det ble.

 

Jeg har egentlig ikke så mange tips å komme med, for jeg har jo på en måte det du ønsker (har ikke termin før i april da).

Jeg vet ivertfall at hadde jeg fådd vist jeg skulle få gutt nå, så hadde jeg kommet til å tenkt at jeg uansett er så utrolig heldig som får ha 2 friske gutter å være mamma til. Det er ikke alle som er så heldig å få barn i det hele tatt. Tror nok dette barnet blir det siste for oss, men man skal aldri si aldri

Ønsker deg/dere lykke til videre, så håper jeg det ordner seg.

 

[Anonym bruker]

Jeg er kjempeheldig, det vet jeg, men kommer nok til å ha denne følelsen resten av livet, tror jeg. Det ødelegger meg ikke, men jeg er på en måte ikke komplett. Føler et savn. Jeg har alltid drømt om å få ei jente, så dette blir hardt å svelge, men det er jo ingenting å gjøre med det!

 

Du er så heldig DK+en i magen. Det er en stor bonus å få et av hvert kjønn:)

 

HI